Nadverden kan hjelpe oss å bli hellige

Av eldste Peter F. Meurs

i De sytti

Overvei fem måter å øke effekten og kraften av vår regelmessige deltagelse i nadverdens hellige ordinans.

Et av mine tidligste minner er av nadverdsmøter som ble holdt i vårt hjem i Warrnambool i Australia. Mellom 10 og 15 personer gikk i grenen vår, og min far, en av tre prestedømsbærere, fikk jevnlig anledning til å velsigne nadverden. Jeg husker følelsene jeg hadde da han ydmykt og omhyggelig leste nadverdsbønnene. Stemmen hans skalv ofte når han følte Ånden. Han måtte noen ganger stoppe opp for å få kontroll over følelsene før han fullførte bønnen.

Som 5-åring kunne jeg ikke forstå den fulle betydningen av det som ble sagt eller gjort. Men jeg visste at det var noe spesielt som fant sted. Jeg kunne føle Den hellige ånds rolige og betryggende innflytelse når min far overveiet Frelserens kjærlighet til oss.

Frelseren sa: “Dette skal dere alltid gjøre for dem som omvender seg og blir døpt i mitt navn. Og dere skal gjøre det til minne om mitt blod som jeg har utgytt for dere, så dere kan vitne for Faderen at dere alltid husker meg. Hvis dere alltid husker meg, skal min Ånd være hos dere” (3 Nephi 18:11).

La oss alle overveie fem måter å øke innflytelsen og kraften av vår regelmessige deltagelse i nadverdens hellige ordinans, en ordinans som kan hjelpe oss å bli hellige.

1. Forbered deg på forhånd

Vi kan begynne vår forberedelse til nadverden i god tid før nadverdsmøtet begynner. Lørdag kan være en god tid til å tenke på vår åndelige fremgang og forberedelse.

Jordelivet er en avgjørende gave på vår reise for å bli lik vår himmelske Fader. Av nødvendighet omfatter det prøvelser og utfordringer som gir oss muligheter til å forandre oss og vokse. Kong Benjamin sa at “det naturlige mennesket er en fiende av Gud … og vil evindelig og alltid være det, med mindre det føyer seg etter Den Hellige Ånds tilskyndelser og avlegger det naturlige menneske og blir en hellig gjennom den Herre Kristi forsoning” (Mosiah 3:19). Deltagelse i nadverdens ordinans gir oss anledning til mer fullstendig å gi vårt hjerte og vår sjel til Gud.

I vår forberedelse blir vårt hjerte sønderknust når vi uttrykker takknemlighet for Kristi forsoning, omvender oss fra våre feil og mangler og ber om Faderens hjelp til å fortsette vår ferd for å bli mer lik ham. Vi kan da se frem til muligheten nadverden gir til å minnes hans offer og fornye våre forpliktelser til alle de pakter vi har inngått.

2. Kom tidlig

Vår opplevelse av nadverden kan bli styrket når vi kommer i god tid før møtet og bruker tiden mens preludiet spilles til ettertanke.

President Boyd K. Packer har sagt: “Når preludiemusikk spilles ærbødig, er det næring for ånden. Den innbyr inspirasjon.”¹ “Dette er ingen tid,” forklarte president Russell M. Nelson, “for å samtale eller overbringe beskjeder, men en stund med ydmyk meditasjon mens ledere og medlemmer forbereder seg åndelig til nadverden.”²

3. Syng og lær teksten til nadverdssalmen

Nadverdssalmen er en spesielt viktig del av vår opplevelse av nadverden. Musikk løfter våre tanker og følelser. Nadverdssalmen har enda større innflytelse når vi fokuserer på teksten og den mektige læren som undervises. Vi lærer mye av ord som “knust, brutt og opprevet for oss”,³ “La oss huske og sørge for at vårt hjerte og våre hender er rene og ubesmittede”⁴ og “Der rettferd, kjærlighet og nåde møtes i guddommelig harmoni”.⁵

Når vi synger en salme som forberedelse til å ta del i nadverdens symboler, kan Kristi ord bli en del av vår forpliktelse til våre pakter. Ta for eksempel: “Vi elsker deg Herre, vårt hjerte er fylt. Vi vil gå på den vei du har valgt.”⁶

4. Delta åndelig i nadverdsbønnene (Se Moroni 4-5)

Istedenfor å koble ut de kjente ordene i nadverdsbønnene, kan vi lære mye og føle enda mer når vi deltar åndelig ved å overveie de forpliktelser og tilhørende velsignelser som er en del av disse hellige bønnene.

Brødet og vannet blir velsignet og helliget for vår sjel. De minner oss om Frelserens offer og at han kan hjelpe oss å bli hellige.

Bønnene forklarer at vi tar del i brødet til minne om Sønnens legeme, som han ga som løsepenge så alle kunne oppstå fra de døde, og vi drikker vannet til minne om Sønnens blod, som han frivillig utgjøt så vi kunne bli forløst på betingelse av omvendelse.

Bønnene presenterer paktene med ordene “at de er villige” (Moroni 4:3). Disse ordene har svært stor potensiell kraft for oss. Er vi villige til å tjene og delta? Er vi villige til å forandre oss? Er vi villige til å gjøre noe med våre svakheter? Er vi villige til å strekke oss ut og velsigne andre? Er vi villige til å stole på Frelseren?

Når løftene uttales og når vi deltar, bekrefter vi i vårt hjerte at vi er villige til å:

Påta oss Jesu Kristi navn.
Gjøre vårt beste for å holde alle hans bud.
Alltid minnes ham.

Bønnen avsluttes med en enestående oppfordring og et løfte: “Så hans Ånd alltid kan være hos dem” (Moroni 4:3).

Paulus skrev: “Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet” (Galaterne 5:22-23). Vakre velsignelser og gaver er tilgjengelig for oss når vi holder våre pakter.

5. Tenk etter og husk ham når nadverdens symboler blir utdelt

De ærbødige øyeblikkene mens prestedømsbærere deler ut nadverden kan bli hellige for oss.

Når brødet deles ut, kan vi tenke over at i den største kjærlighetshandling for oss, påtok han seg “døden, så han kan løse dødens bånd som binder hans folk” (Alma 7:12).

Vi kan huske oppstandelsens strålende velsignelse, som “alle [vil] få del i … både gammel og ung, både trell og fri, både mann og kvinne, både ugudelige og rettferdige, og ikke så mye som et hår på deres hode skal gå tapt, men alle ting skal bringes tilbake til sin fullkomne skikkelse” (Alma 11:44).

Når vannet deles ut, kan vi huske Frelserens bønn:

“For se, jeg, Gud, har lidd dette for alle for at de ikke skulle lide, hvis de ville omvende seg …

Hvilken lidelse fikk meg, ja, Gud, den største av alle, til å skjelve av smerte og til å blø fra hver pore og lide, både på legeme og ånd, og ønske at jeg ikke måtte drikke den bitre kalk, og vike tilbake” (L&p 19:16, 18).

Vi husker at han påtok seg våre “skrøpeligheter, så hans indre kan fylles med barmhjertighet i kjødet, så han i kjødet kan vite hvordan han skal hjelpe sitt folk i forhold til [våre] skrøpeligheter” (Alma 7:12).

Når vi betrakter vår opplevelse av nadverden, kan vi spørre oss selv:

Hva skal jeg gjøre denne uken for å være bedre forberedt til nadverden?
Kan jeg bidra mer til den ærbødighet og åpenbaring som kan ledsage begynnelsen på nadverdsmøtet?
Hvilken læresetning ble undervist i nadverdssalmen?
Hva hørte og følte jeg da jeg lyttet til nadverdsbønnene?
Hva tenkte jeg på mens nadverden ble utdelt?

Eldste David A. Bednar har sagt: “Nadverdens ordinans er en hellig og gjentatt oppfordring om å omvende seg oppriktig og bli åndelig fornyet. Det å ta del i nadverden i seg selv, ettergir ikke synder. Men når vi forbereder oss samvittighetsfullt og deltar i denne hellige ordinans med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, er løftet at Herrens ånd alltid kan være hos oss. Og ved Den hellige ånds helliggjørende kraft som vår stadige ledsager, kan vi alltid bevare en forlatelse for våre synder.”⁷

Jeg vitner om de mange velsignelsene som er tilgjengelige for oss når vi øker vår forberedelse og åndelige deltagelse i nadverdens ordinans. Jeg vitner også om at disse velsignelsene er tilgjengelige for oss på grunn av vår himmelske Faders kjærlighet og hans elskede Sønn Jesu Kristi altomfattende sonoffer. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.