Den store forløsningsplan
Av Linda S. Reeves
Annenrådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap
Jeg vet at når vi oppriktig omvender oss, blir våre synder virkelig borte – sporløst!
Noen måneder før president Boyd K. Packer døde, var ledere i prestedømmet og hjelpeorganisasjonene på generalplan så heldige å få høre ham tale til oss. Jeg har ikke klart å slutte å tenke på det han sa. Han fortalte at han hadde søkt bakover gjennom hele sitt liv, på jakt etter tegn til synder han hadde begått og oppriktig omvendt seg fra, og kunne ikke finne noe spor av dem. På grunn av vår kjære Frelser Jesu Kristi sonoffer og ved oppriktig omvendelse, var hans synder helt borte, som om de aldri hadde funnet sted. President Packer ba så oss som ledere den dagen, om å vitne om at dette er sant for hver den som oppriktig omvender seg.
Jeg kjenner til en mann som var innblandet i moralovertredelser for mange år siden. En god stund var denne mannen for skamfull og for bekymret til å snakke med sin hustru og sine prestedømsledere. Han ønsket å omvende seg fullstendig, men ga faktisk uttrykk for at han var villig til å gi avkall på sin egen evige frelse fremfor å la sin ektefelle og barn oppleve den sorg, skam eller andre konsekvenser som kunne komme dersom han bekjente.
Når vi har syndet, prøver Satan ofte å overbevise oss om at det som er uselvisk å gjøre, er å beskytte andre mot den ødeleggende virkningen av kunnskapen om våre synder, herunder å unngå å bekjenne for biskopen, som kan velsigne oss ved sine prestedømsnøkler som alminnelig dommer i Israel. Sannheten er imidlertid at det som er uselvisk og Kristus-lignende å gjøre, er å bekjenne og omvende seg. Dette er vår himmelske Faders store forløsningsplan.
Til slutt bekjente denne gode mannen for sin trofaste hustru og sine ledere i Kirken, og uttrykte dyp anger. Selv om det var det vanskeligste han noen gang hadde gjort, førte følelsen av lettelse, fred, takknemlighet, kjærlighet til vår Frelser og vissheten om at Herren løftet hans tunge byrde og bar ham, til en usigelig glede i ham, uavhengig av utfallet og hva fremtiden måtte bringe.
Han hadde vært sikker på at hans hustru og barn ville bli ute av seg – og det ble de, og at han ville bli ilagt disiplinærtiltak og avløst fra sitt kall – og det ble han. Han var sikker på at hans hustru ville bli sønderknust, såret og sint – og det ble hun. Og han var overbevist om at hun ville gå fra ham, og ta barna med seg – men det gjorde hun ikke.
Noen ganger fører alvorlig overtredelse til skilsmisse, og avhengig av omstendighetene, kan det være nødvendig. Men til denne mannens forbløffelse, omfavnet hans hustru ham og lovet å hjelpe ham på alle måter hun kunne. Med tiden ble hun i stand til å tilgi ham fullt ut. Hun hadde følt den helbredende kraften i Frelserens forsoning. Mange år senere er dette ekteparet og deres tre barn sterke og trofaste. Mannen og hustruen virker i templet og har et fantastisk og kjærlig ekteskap. Dybden av denne mannens vitnesbyrd, og hans kjærlighet til og takknemlighet for Frelseren, er svært tydelig i hans liv.
Amulek vitnet og sa: “Jeg vil dere skal komme frem og ikke mer forherde deres hjerter … Hvis dere vil omvende dere … skal den store forløsningsplan straks bli virksom for dere.”1
Mens jeg virket sammen med min mann da han presiderte over en misjon, dro vi en morgen til flyplassen for å hente en stor gruppe misjonærer. En spesiell ung mann vekket vår oppmerksomhet. Han virket lei seg, nedtynget, nesten ute av seg. Vi holdt godt øye med ham den ettermiddagen. Før kvelden kom, hadde denne unge mannen gjort en forsinket bekjennelse, og lederne hans kom frem til at han måtte dra hjem. På vei til flyplassen ga vi ham oppriktig og kjærlig ros for at han hadde hatt mot til å stå frem, selv om vi var veldig lei oss for at han hadde vært uærlig og ikke hadde omvendt seg før han kom på misjon, og vi lovet å holde nær kontakt med ham.
Denne flotte unge mannen var velsignet med fantastiske foreldre, gode prestedømsledere og en støttende og kjærlig menighet. Etter et år med store anstrengelser for å omvende seg fullstendig og ta del i Frelserens forsoning, var han i stand til å vende tilbake til vår misjon. Det er vanskelig for meg å beskrive den gleden vi følte da vi hentet denne unge mannen på flyplassen. Han var fylt av Ånden, lykkelig, frimodig for Herren og ivrig etter å utføre en hederlig misjon. Han ble en fremragende misjonær, og senere fikk min mann og jeg det privilegium å være tilstede under hans tempelbesegling.
Til sammenligning vet jeg om en annen misjonær som visste at hennes ubekjente synd fra før misjonen helt sikkert ville få henne sendt hjem før tiden, og la sin egen plan om å arbeide ekstra hardt under sin misjon og bekjenne for misjonspresidenten bare noen dager før misjonen var fullført. Hun manglet bedrøvelse etter Guds sinn, og prøvde å følge en annen plan enn den vår kjærlige Frelser har gitt hver enkelt av oss.
På misjonen vår ble jeg en gang med min mann da han dro for å intervjue en mann som skulle bli døpt. Mens min mann gjennomførte intervjuet, ventet jeg utenfor sammen med søstermisjonærene som hadde undervist denne mannen. Da intervjuet var ferdig, informerte min mann misjonærene om at mannen kunne bli døpt. Denne flotte mannen gråt og gråt da han forklarte at han hadde vært sikker på at de alvorlige syndene han hadde begått tidligere i livet, ville hindre ham i å kunne bli døpt. Jeg har sjelden vært vitne til slik en glede og lykke av å komme ut av mørket og inn i lyset som det jeg opplevde den dagen.
Eldste D. Todd Christofferson vitnet og sa:
“Med tro på [vår] barmhjertige Forløser og hans makt, går mulig fortvilelse over til håp. Man forandrer sitt hjerte og sine ønsker, og den tidligere tiltalende synden blir stadig mer motbydelig …
Uavhengig av omvendelsens pris, blir den oppslukt i tilgivelsens glede.”2
Disse erfaringene minner meg om Enos i Mormons bok, som “påkalte [Herren] i kraftig bønn”, og så hørte en røst som sa: “Enos, dine synder er deg forlatt …
Og jeg, Enos, visste at Gud ikke kunne lyve, derfor var min skyld tatt bort.
Og jeg sa: Herre, hvordan er det gått til?
Og han sa til meg: På grunn av din tro på Kristus … Gå derfor bort, din tro har gjort deg ren.”3
Da jeg forberedte denne talen, ønsket jeg å få en følelse av hvordan våre barnebarn forstår omvendelse, og hva de føler for Frelseren, så jeg ba våre barn om å stille dem følgende spørsmål. Jeg ble rørt av våre barnebarns svar.
Hva er omvendelse? “Når du slår noen, kan du si ‘unnskyld’ og hjelpe dem opp.”
Hvordan føler du deg når du omvender deg? “Du kan kjenne ham, du kan kjenne varmen hans, og den vonde følelsen forsvinner.”
Hva føler du for Jesus og vår himmelske Fader når du omvender deg? “Jeg tror Jesus føler at det var verdt det å utføre forsoningen, og han er glad for at vi kan bo hos ham igjen.”
Hvorfor ønsker Jesus og vår himmelske Fader at jeg skal omvende meg? Mitt barnebarn i tenårene sa: “Fordi de elsker meg! For å utvikle meg og bli som Dem, må jeg omvende meg. Jeg vil også alltid at Ånden skal være hos meg, så jeg må omvende meg hver dag for å motta hans fantastiske veiledning. Jeg vil aldri være i stand til å takke dem nok.”
Da fire år gamle Brynlee hørte disse spørsmålene, sa hun: “Jeg vet ikke, pappa. Du kan lære meg.”
På en tidligere generalkonferanse erklærte eldste Jeffrey R. Holland: “Uansett hvor mange sjanser dere tror dere har forspilt, hvor mange feil dere føler at dere har gjort … eller hvilken avstand fra hjem og familie og Gud dere føler at dere har reist, vitner jeg om at dere ikke har reist utenfor rekkevidden av guddommelig kjærlighet. Det er ikke mulig for dere å synke lavere enn det uendelige lys av Kristi forsoning skinner.”4
Jeg vil så gjerne at hvert av mine barn og barnebarn og hver av dere, mine brødre og søstre, skal føle den glede og nærhet til vår himmelske Fader og vår Frelser som kommer når vi daglig omvender oss fra våre synder og svakheter. Ethvert ansvarlig barn av vår himmelske Fader trenger omvendelse. Hvilke synder trenger vi å omvende oss fra? Hva hindrer oss? På hvilke måter trenger vi å forbedre oss?
Jeg vet, slik president Packer erfarte og vitnet om, at når vi oppriktig omvender oss fra våre synder, blir de virkelig borte – sporløst! Jeg har personlig følt kjærlighet, glede, lettelse og frimodighet for Herren når jeg har omvendt meg oppriktig.
For meg er ikke livets største mirakler at Rødehavet ble delt, at fjell flyttes eller til og med kroppens helbredelse. Det største miraklet skjer når vi ydmykt kommer til vår Fader og ber inderlig om tilgivelse, og så blir renset for disse syndene og forandret ved vår Frelsers sonoffer. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.