Takknemlighet på sabbatsdagen

Av president Henry B. Eyring

Førsterådgiver i Det første presidentskap

For siste-dagers-hellige er sabbaten en dag for takknemlighet og kjærlighet.

Mine kjære brødre og søstre som er spredt over hele verden i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, jeg er takknemlig for at president Thomas S. Monson har bedt meg om å tale på konferansen denne sabbatsdagen. Jeg ber om at Den hellige ånd må bringe mine ord inn i deres hjerte.

I dag ønsker jeg å snakke om hjertets følelser. Den jeg vil fokusere på, er takknemlighet – spesielt på sabbaten.

Vi er takknemlige for mange ting – en vennlig handling fra en fremmed, et måltid når vi er sultne, et tørt tak over hodet når det brygger opp til uvær, et brukket ben som leges, og det hjertelige skrik fra et nyfødt barn. Mange av oss vil huske å føle takknemlighet i slike stunder.

For siste-dagers-hellige er sabbaten en slik stund, eller en dag, for takknemlighet og kjærlighet. Herren instruerte de hellige i Jackson County, Missouri i 1831 og sa at deres bønner og takknemlighet skulle rettes mot himmelen. De tidlige hellige fikk en åpenbaring om hvordan de skulle holde sabbaten hellig og hvordan de skulle faste og be.¹

De og vi ble fortalt av Herren hvordan vi skulle tilbe og vise takknemlighet på sabbaten. Som dere skjønner, er det viktigste den kjærlighet vi føler for dem som gir gavene. Her er Herrens ord om hvordan man skal takke og hvordan man skal vise sin kjærlighet på sabbaten:

“Derfor gir jeg dem et bud som sier: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av all din makt, sinn og styrke, og i Jesu Kristi navn skal du tjene ham…

Du skal takke Herren din Gud i alle ting.

Du skal gi Herren din Gud et offer i rettferdighet, ja, et sønderknust hjerte og en angrende ånd.”²

Og så advarer Herren mot faren ved å unnlate å elske og verdsette vår himmelske Fader og Jesus Kristus, som gavenes givere: “Og ved intet krenker mennesket Gud mer, og mot ingen er hans vrede mer opptent, enn mot dem som ikke anerkjenner hans hånd i alle ting og ikke holder hans bud.”³

Mange av dere som lytter, finner allerede glede i sabbaten som en dag for å minnes og takke Gud for velsignelser. Dere husker den kjente sangen:

Kastes du på bølgen om i livet her,
blir du motløs når du ser hvor arm du er?
Tell da Herrens gaver, nevn dem hver især,
og det vil forundre deg hvor rik du er.

Tell hans gaver
som du nyter her,
Tell hans gaver
nevn dem hver især …

Knuges du av sorger, er din byrde svær,
synes du at ingen mere har deg kjær?
Tell da livets gleder, nevn dem en for en,
takk din Gud av hjertet, dertil vær ei sen!4

Jeg får brev og besøk av trofaste siste-dagers-hellige som føler seg tynget av “en byrde svær”. Noen er nær ved å føle at, i hvert fall for dem, er alt tapt. Jeg håper og ber om at det jeg sier om å være takknemlig på sabbaten, vil bidra til å få tvil til å svinne og til at dere begynner å synge i deres hjerte.

Én velsignelse vi kan være takknemlig for, er at vi er der på det nadverdsmøtet i det hele tatt, sammen med mer enn én eller to av hans disipler i hans navn. Noen er hjemme og ute av stand til å komme seg opp av sengen. Noen skulle ønske at de var der vi er, men arbeider i stedet på sykehus eller sørger for offentlig sikkerhet eller forsvarer oss med fare for sitt eget liv i en eller annen ørken eller jungel. Den kjensgjerning at vi er i stand til å komme sammen med bare én annen hellig og ta del i nadverden, vil hjelpe oss å føle takknemlighet og kjærlighet for Guds godhet.

På grunn av profeten Joseph Smith og det gjengitte evangelium, er en annen velsignelse vi kan telle, at vi har anledning til å ta nadverden hver uke – forberedt, velsignet og utdelt av Guds bemyndigede tjenere. Vi kan være takknemlige når Den hellige ånd bekrefter for oss at ordene i nadverdsbønnene, som holdes av bemyndigede prestedømsbærere, blir hørt av vår himmelske Fader.

Av alle de velsignelser vi kan telle, er den aller største av disse følelsen av tilgivelse som kommer når vi tar del i nadverden. Vi vil føle større kjærlighet og takknemlighet for Frelseren, hvis altomfattende offer gjorde det mulig for oss å bli renset fra synd. Når vi tar del i brødet og vannet, minnes vi at han led for oss. Og når vi føler takknemlighet for det han har gjort for oss, vil vi føle hans kjærlighet til oss og vår kjærlighet til ham.

Velsignelsen av kjærlighet som vi mottar, vil gjøre det lettere for oss å holde budet om å “alltid minnes ham”.⁵ Dere kan også føle kjærlighet og takknemlighet, slik jeg gjør, for Den hellige ånd, som vår himmelske Fader har lovet alltid vil være hos oss så lenge vi er trofaste mot paktene vi har inngått. Vi kan telle alle disse velsignelsene hver søndag og føle takknemlighet.

Sabbaten er også en perfekt tid for å huske pakten vi inngikk i dåpens vann om å elske og tjene vår himmelske Faders barn. Å oppfylle dette løftet på sabbaten vil omfatte å delta i en klasse eller et quorum av hele vårt hjerte for å utvikle tro og kjærlighet blant våre brødre og søstre som er der sammen med oss. Dette løftet vil innebære å utføre våre kall med glede.

Jeg er takknemlig for de mange søndagene jeg underviste et diakonenes quorum i Bountiful, Utah, så vel som en Søndagsskole-klasse i Idaho. Og jeg husker også de gangene jeg var min hustrus assistent i barnestuen, hvor min hovedoppgave var å dele ut leker og rydde dem opp igjen.

Det gikk mange år før jeg forsto ved Ånden at min enkle tjeneste for Herren betydde noe for vår himmelske Faders barn. Til min overraskelse har noen av dem husket og takket meg for mine uerfarne forsøk på å tjene dem for Herren på disse sabbatsdagene.

Akkurat slik vi noen ganger ikke kan se resultatene av vår egen tjeneste på sabbaten, er vi kanskje heller ikke i stand til å se den kumulative virkningen av andre Herrens tjenere. Men Herren bygger opp sitt rike i det stille gjennom sine trofaste og ydmyke tjenere, uten store fakter, til dets strålende fremtid i tusenårsriket. Man trenger Den hellige ånd for å se den tiltagende storheten.

Jeg vokste opp med å gå på nadverdsmøtet i en liten gren i New Jersey med bare noen få medlemmer og én familie, min egen. For 75 år siden ble jeg døpt i Philadelphia, Kirkens eneste bygning som vi kunne komme til i Pennsylvania eller New Jersey. Men der det var én liten gren i Princeton, New Jersey, er det nå to store menigheter. Og for bare noen dager siden opptrådte tusenvis av unge mennesker i en feiring før innvielsen av Philadelphia Pennsylvania tempel.

Som ung mann ble jeg kalt som distriktsmisjonær der vi møttes på søndagene, i det eneste møtehuset i Albuquerque, New Mexico. I dag er det et tempel og fire staver der.

Jeg forlot Albuquerque for å gå på skole i Cambridge i Massachusetts. Det var ett møtehus og et distrikt som strakte seg over store deler av Massachusetts og Rhode Island. Jeg kjørte gjennom åsene i dette vakre landskapet til nadverdsmøter i små grener, de fleste i små leide lokaler eller litt ombygde boliger. Nå er det et hellig Guds tempel i Belmont, Massachusetts og staver som sprer seg ut over landskapet.

Det jeg ikke kunne se klart den gangen, var at Herren utøste sin Ånd over menneskene på disse små nadverdsmøtene. Jeg kunne føle det, men jeg kunne ikke se omfanget og tidsplanen for Herrens intensjoner om å bygge opp og herliggjøre sitt rike. En profet, ved åpenbaring, så og nedtegnet det vi nå selv kan se. Nephi sa at vårt samlede antall ikke ville være stort, men at det akkumulerte lyset ville være et imponerende skue:

“Og det skjedde at jeg så Guds Lams kirke, og dens antall var få…

Og det skjedde at jeg, Nephi, så at Guds Lams kraft falt på de hellige i Lammets kirke og på Herrens pakts folk som var adspredt over hele jordens overflate, og de var væpnet med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet.”⁶

I denne evangelieutdeling er en lignende profetisk beskrivelse av vår tilstand og de mulighetene som ligger foran oss, nedtegnet i Lære og pakter:

“Dere har ennå ikke forstått hvor store velsignelser Faderen har i sine egne hender og har beredt for dere,

og dere kan ikke tåle alle ting nå, vær likevel ved godt mot, for jeg vil lede dere. Riket er deres, rikets velsignelser er deres, og evighetens rikdommer er deres.

Og den som mottar alle ting med takknemlighet, skal bli forherliget, og jordiske ting skal han få i tillegg, ja, ett hundre fold, ja, mer.”⁷

Jeg har følt at denne forvandlingen ved å vokse i takknemlighet for velsignelser og kjærlighet til Gud er på fremmarsj over hele Kirken. Den ser ut til å akselerere blant medlemmer av Kirken i tider og på steder der de opplever prøver på sin tro, der de må be til Gud om hjelp til selv å fortsette.

Tiden foran oss vil medføre harde prøvelser, slik den gjorde for Almas folk under den grusomme Amulon, som la byrder på dem som var for tunge å bære:

“Og det skjedde at Herrens røst kom til dem i deres lidelser og sa: Løft deres hoder og vær ved godt mot, for jeg kjenner til pakten som dere har inngått med meg, og jeg vil slutte en pakt med mitt folk og fri dem ut av trelldom.

Og jeg vil også lette de byrder som er lagt på deres skuldre, så dere ikke engang kan føle dem på ryggen, ja, når dere er i trelldom, og dette vil jeg gjøre så dere heretter kan stå som vitner for meg, og så dere med sikkerhet kan vite at jeg, Gud Herren, ser til mitt folk i deres lidelser.

Og nå skjedde det at de byrder som var lagt på Alma og hans brødre, ble gjort lette. Ja, Herren styrket dem så de kunne bære sine byrder med letthet, og de underkastet seg hele Herrens vilje med glede og tålmodighet.”⁸

Dere og jeg kan vitne om at når vi har holdt våre pakter med Gud, spesielt når det var vanskelig, har han hørt våre bønner i takknemlighet for det han allerede har gjort for oss, og har besvart vår bønn om styrke til trofast å holde ut. Og mer enn én gang har han oppmuntret oss og styrket oss.

Dere lurer kanskje på hva dere kan gjøre for å stå aktivt frem og tilbe denne sabbatsdagen, for å vise deres takknemlighet og for å styrke dere selv og andre til prøvelsene som ligger foran dere.

Dere kan begynne i dag med å be personlig og i familien, og takke for alt Gud har gjort for dere. Dere kan be om å få vite hva Herren vil at dere skal gjøre for å tjene ham og andre. Ikke minst kan dere be om at Den hellige ånd må fortelle dere om noen som er ensomme eller i nød, som Herren vil at dere skal oppsøke.

Jeg kan love at deres bønner vil bli besvart, og hvis dere handler ifølge svarene dere får, vil dere finne glede i sabbaten, og deres hjerte vil flomme over av takknemlighet.

Jeg vitner om at Gud Faderen kjenner og elsker dere. Frelseren, vår Herre Jesus Kristus, sonet for deres synder av kjærlighet til dere. De, Faderen og Sønnen, vet deres navn slik de visste navnet på profeten Joseph Smith da de viste seg for ham. Jeg vitner om at dette er Jesu Kristi Kirke, og at han vil overholde paktene dere inngår og fornyer med Gud. Deres innerste vesen vil bli endret og bli mer lik Frelseren. Dere vil bli styrket mot fristelser og følelser av tvil om det som er sant. Dere vil finne glede i sabbaten. Dette lover jeg dere i vår Herre Jesu Kristi navn. Amen.