La oss dele det gjengitte evangelium med andre

Av eldste Dallin H. Oaks

i De tolv apostlers quorum

Det vi kaller “medlemsmisjonærarbeid”, er ikke et program, men en kjærlig og oppsøkende holdning for å hjelpe andre rundt oss.

I.

Nær slutten av sitt virke på jorden, befalte vår Frelser Jesus Kristus sine disipler: “Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler” (Matteus 28:19) og “Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen” (Markus 16:15). Disse befalingene om å dele evangeliet med andre, gjelder alle kristne. Mange kaller dette “Misjonsbefalingen”.

Som eldste Neil L. Andersen beskrev på formiddagens møte, er siste-dagers-hellige helt klart blant dem som er mest opptatt av dette store ansvaret. Det bør vi også være, for vi vet at Gud elsker alle sine barn og at i disse siste dager har han gjengitt ytterligere kunnskap og myndighet som er avgjørende for å velsigne dem alle. Frelseren lærte oss å elske alle som våre brødre og søstre, og vi overholder denne læresetningen ved å dele vitnesbyrdet og budskapet om det gjengitte evangelium med “alle nasjoner, slekter, tungemål og folk” (L&p 112:1). Dette er en viktig del av hva det betyr å være en siste-dagers-hellig. Vi ser på dette som et gledelig privilegium. Hva kan være mer gledelig enn å dele evighetens sannheter med Guds barn?

I dag har vi mange ressurser til å dele evangeliet som ikke var tilgjengelig i tidligere generasjoner. Vi har TV, Internett og sosiale medier. Vi har mange verdifulle budskap for å presentere det gjengitte evangelium. Vi har Kirkens fremtredende stilling i mange land. Vi har et betydelig økt antall misjonærer. Men bruker vi alle disse ressursene så effektivt som mulig? Jeg tror de fleste av oss vil si nei. Vi ønsker å være mer effektive med hensyn til å ivareta vårt gudgitte ansvar for å forkynne det gjengitte evangelium i hele verden.

Det er mange gode ideer for å dele evangeliet som vil fungere i enkelte staver eller land. Men fordi vi er en verdensomspennende kirke, ønsker jeg å snakke om ideer som vil fungere overalt, fra de nyeste enhetene til de mest etablerte, fra kulturer som nå er mottakelige for Jesu Kristi evangelium, til kulturer og nasjoner som blir stadig mer fiendtlig innstilt til religion. Jeg ønsker å snakke om ideer dere kan dele med dem som er engasjerte i sin tro på Jesus Kristus, så vel som med dem som aldri har hørt hans navn, med dem som er tilfreds med sitt nåværende liv, så vel som dem som fortvilet prøver å forbedre seg.

Hva kan jeg si som vil være til nytte når dere skal dele evangeliet, uansett omstendigheter? Vi trenger hjelp fra alle medlemmer, og hvert medlem kan hjelpe, ettersom det er mange oppgaver å utføre når vi deler det gjengitte evangelium med alle nasjoner, slekter, tungemål og folk.

President Monson oppfordrer medlemmer og misjonærer til å samarbeide

Vi vet alle at medlemmenes deltagelse i misjonærarbeid er avgjørende for å oppnå både omvendelse til evangeliet og å beholde medlemmene. President Thomas S. Monson har sagt: “Nå er tiden inne for medlemmer og misjonærer til å komme sammen… [og] arbeide i Herrens vingård for å bringe sjeler til ham. Han har utarbeidet hjelpemidler for oss til å dele evangeliet med andre på en rekke måter, og han vil hjelpe oss i vårt arbeid hvis vi vil handle i tro for å utføre hans verk.”¹

Å dele det gjengitte evangelium med andre er vår livslange plikt og vårt privilegium som kristne. Eldste Quentin L. Cook minner oss om følgende: “Misjonærarbeid er ikke bare en av 88 tangenter på et piano som blir spilt en gang imellom. Det er en viktig akkord i en fengslende melodi som må spilles kontinuerlig gjennom hele livet hvis vi skal være i harmoni med vårt engasjement for kristendommen og Jesu Kristi evangelium.”²

II.

Det er tre ting alle medlemmer kan gjøre for å dele evangeliet med andre, uavhengig av omstendighetene der de bor og arbeider. Vi skulle alle gjøre alle disse tingene.

For det første kan vi alle be om et ønske om å hjelpe til med denne viktige delen av arbeidet med å frelse sjeler. All innsats begynner med et ønske.

For det annet kan vi holde budene selv. Trofaste og lydige medlemmer er de mest overbevisende vitner om sannheten og verdien av det gjengitte evangelium. Og ikke minst vil trofaste medlemmer alltid ha Frelserens Ånd hos seg, for å veilede dem når de prøver å delta i det store arbeidet med å dele Jesu Kristi gjengitte evangelium med andre.

For det tredje kan vi be om inspirasjon om hva vi kan gjøre i våre personlige omstendigheter for å dele evangeliet med andre. Dette er annerledes enn å be for misjonærene eller å be om hva andre kan gjøre. Vi burde be om hva vi selv kan gjøre. Når vi ber, skulle vi huske at bønner om denne formen for inspirasjon vil bli besvart hvis de ledsages av en forpliktelse – noe Skriftene kaller ærlig hensikt eller hele vårt hjerte. Be med en beslutning om å følge inspirasjonen dere får, idet dere lover Herren at hvis han vil inspirere dere til å snakke med noen om evangeliet, skal dere gjøre det.

Vi trenger Herrens veiledning, fordi det til enhver tid er noen som er – og noen som ikke er – klare til å ta imot flere sannheter fra det gjengitte evangelium. Vi skulle aldri prøve å vurdere hvem som er rede og ikke. Herren kjenner sine barns hjerte, og hvis vi ber om inspirasjon, vil han hjelpe oss å finne personer som han vet er “beredt til å høre ordet” (Alma 32:6).

Som en Herrens apostel oppfordrer jeg alle medlemmer og familier i Kirken til å be om at Herren må hjelpe dem å finne personer som er forberedt til å motta budskapet i Jesu Kristi gjengitte evangelium. Eldste M. Russell Ballard har gitt dette viktige rådet, som jeg bekrefter: “Stol på Herren. Han er Den gode hyrde. Han kjenner sine får … Og hvis vi ikke er engasjert, vil mange som ville hørt gjenopprettelsens budskap, bli forbigått … Prinsippene er ganske enkle – be, personlig og i familien, om misjonæranledninger.”³ Når vi viser vår tro, vil disse mulighetene komme uten noe “krampaktig eller påtatt svar. De vil strømme som en naturlig følge av vår kjærlighet til våre brødre og søstre.”⁴

Jeg vet at dette er sant. Jeg tilføyer mitt løfte om at med tro på Herrens hjelp, vil vi bli veiledet, bli inspirert og finne stor glede i dette evig viktige kjærlighetsarbeidet. Vi vil begynne å forstå at fremgang med å dele evangeliet er å invitere andre med kjærlighet og den oppriktige hensikt å hjelpe dem, uansett hva de svarer.

III.

Her er noen andre ting vi kan gjøre for å spre evangeliet mer effektivt.

Vi må huske at “folk lærer når de er klare til å lære, ikke bare når vi er klare til å undervise dem”.⁵ Det vi er interessert i, som de viktige ytterligere doktrinære læresetningene i den gjenopprettede kirke, er vanligvis ikke det andre er interessert i. Andre vil som regel ha resultatene av læren, ikke selve læren. Når de ser eller opplever virkningene av Jesu Kristi gjengitte evangelium i vårt liv, føler de Ånden og begynner å bli interessert i læren. De kan også bli interessert når de søker større lykke, nærhet til Gud eller en bedre forståelse av hensikten med livet.⁶ Derfor må vi omhyggelig og ydmykt søke dømmekraft med hensyn til hvordan vi skal spørre om andres interesse for å lære mer. Dette vil avhenge av forskjellige ting, for eksempel en annens nåværende omstendigheter og vårt forhold til ham eller henne. Dette er et godt tema å drøfte i råd, quorumer og hjelpeforeninger.
Når vi snakker med andre, må vi huske at en invitasjon til å lære mer om Jesus Kristus og hans evangelium er å foretrekke fremfor en invitasjon til å lære mer om vår kirke.⁷ Vi vil at folk skal bli omvendt til evangeliet. Dette er Mormons boks store oppgave. Følelser med hensyn til vår kirke følger omvendelse til Jesus Kristus. De kommer ikke forut for den. Mange som er mistenksomme til kirkesamfunn, har likevel kjærlighet til Frelseren. Sett det viktigste først.
Når vi ønsker å presentere det gjengitte evangelium for noen, bør vi gjøre dette på en måte som er ekte og kommer av kjærlig omtanke for den enkelte. Dette skjer når vi prøver å hjelpe andre med problemer de har nevnt, eller når vi samarbeider med dem i tjenesteaktiviteter, som for eksempel å lindre lidelse, hjelpe de fattige og trengende, eller forbedre andres livskvalitet.
Vår innsats for å spre evangeliet skulle ikke være begrenset til vår vennekrets eller våre omgangsfeller. Under OL fikk vi høre om en drosjesjåfør i Rio de Janeiro som hadde Mormons bok på syv forskjellige språk, og ga en til alle som ville ta imot. Han kalte seg “den drosjekjørende misjonæren”. Han sa: “Rio de Janeiros gater… er [min] misjonsmark.”⁸

Clayton M. Christensen, som har imponerende erfaring som medlemsmisjonær, sier at “i løpet av de siste 20 årene har vi ikke sett noen sammenheng mellom dybden av et forhold og sannsynligheten for at en person vil være interessert i å lære om evangeliet”.⁹
Menighetens biskopsråd kan planlegge et spesielt nadverdsmøte som medlemmer oppfordres til å ta med seg interesserte personer til. Menighetens medlemmer vil være mindre skeptiske til å ta sine bekjente med til et slikt møte, fordi de vil være tryggere på at møtets innhold vil være godt planlagt for å vekke interesse og representere Kirken på en god måte.
Det finnes mange andre muligheter til å dele evangeliet med andre. Nå i sommer fikk jeg for eksempel et lykkelig brev fra et nytt medlem som fikk lære om det gjengitte evangelium da en gammel klassekamerat ringte henne for å spørre om en sykdom hun hadde. Hun skrev: “Jeg ble opplyst av måten han presenterte seg for meg på. Etter å ha lært av misjonærene i noen måneder, ble jeg døpt. Livet mitt har blitt bedre siden da.”¹⁰ Vi kjenner alle mange hvis liv ville bli bedre med det gjengitte evangelium. Strekker vi oss ut til dem?
Våre unge medlemmers interesse for og kompetanse på sosiale medier gir dem en unik mulighet til å vekke andres interesse for evangeliet. Når han beskriver Frelserens besøk til nephittene, skriver Mormon: “Han underviste og betjente [barna]… og han løste deres tunge… så de kunne tale” (3 Nephi 26:14). I dag antar jeg vi ville “løse deres [tomler] så de kunne tale”. Sett i gang, ungdom!

Å dele evangeliet med andre er ikke en byrde, men en glede. Det vi kaller “medlemsmisjonærarbeid”, er ikke et program, men en kjærlig og oppsøkende holdning for å hjelpe andre rundt oss. Det er også en mulighet til å vitne om hva vi føler med hensyn til vår Frelsers gjengitte evangelium. Eldste Ballard har sagt: “Et av de viktigste tegn på vår omvendelse og på hva vi føler for evangeliet, er vår villighet til å dele det med andre.”¹¹

Jeg vitner om Jesus Kristus, som er verdens lys og liv (se 3 Nephi 11:11). Hans gjengitte evangelium opplyser vår vei i jordelivet. Hans forsoning gir oss visshet om et liv etter døden og styrke til å fortsette i retning udødelighet. Og hans forsoning gir oss muligheten til å få tilgivelse for våre synder, og som en del av Guds strålende frelsesplan, å kvalifisere oss til evig liv, “den største av alle Guds gaver” (L&p 14:7). I Jesu Kristi navn. Amen.