Kvinner med klippefast tro
Av Linda K. Burton
Hjelpeforeningens generalpresident
Kvinner med klippefast tro er disipler som er sentrerte i Frelseren Jesus Kristus og har håp gjennom løftet om hans sonoffer.
Mine kjære søstre, vi er så glade i dere og takker dere for deres ømhjertede og entusiastiske respons på Det første presidentskaps innbydelse og prosjektet #JegVarEnFremmed. Fortsett å be, lytt til Åndens hvisken, og følg de tilskyndelsene dere får.
Når jeg reiser lokalt eller andre steder i verden, får jeg ofte dette spørsmålet, “Husker du meg?” Fordi jeg er smertelig ufullkommen, må jeg innrømme at jeg ofte ikke kan huske navn. Jeg husker imidlertid den ekte kjærligheten vår himmelske Fader lar meg føle når jeg møter hans dyrebare døtre og sønner.
Jeg hadde nylig anledning til å besøke noen kjære kvinner som er i fengsel. Da vi tok farvel, ba en elskelig kvinne inntrengende, “Søster Burton, vær så snill, ikke glem oss.” Jeg håper hun og andre som ønsker å bli husket vil føle at de er det når jeg deler noen få tanker med dere.
Kvinner med klippefast tro på Frelserens tid: Sentrert i Jesus Kristus
Våre søstre i alle tidsaldre har vist disippelskapets trofaste mønster som vi også streber etter å følge. “Det nye testamente inneholder beretninger om [klippefaste] kvinner, både navngitte og ikke navngitte, som utøvet tro på Jesus Kristus, lærte og etterlevde hans læresetninger og vitnet om hans tjenestegjerning, mirakler og storhet. Disse kvinnene ble eksemplariske disipler og viktige vitner i arbeidet med å frelse sjeler.”1 (uthevelse tilføyd)
Overvei disse beretningene i Lukas-evangeliet. Først, under Frelserens virke:
“Og det skjedde… at [Jesus] drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham,
og likeså noen kvinner [med klippefast tro], …Maria med tilnavnet Magdalena, …og Johanna… og Susanna, og mange andre, som tjente dem.”2 (uthevelse tilføyd)
Deretter, etter oppstandelsen:
“Noen av våre kvinner [med klippefast tro]… [var] tidlig i dag morges ute ved graven,
men de fant ikke hans legeme. Så kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.”3 (uthevelse tilføyd)
Jeg har lest og gått over det tilsynelatende dagligdagse uttrykket “noen kvinner [med klippefast tro]”, flere ganger før, men i det siste når jeg har grunnet mer nøye på dem, er det som om ordene trer fram på siden. (uthevelse tilføyd) Overvei disse synonymene til en betydning av ordet klippefast i tilknytning til kvinner med klippefast tro: “overbevist”, “positiv”, “selvsikker”, “fast”, “bestemt”, “sikker” og “pålitelig”.4
Mens jeg grunnet over disse mektige beskrivelsene, mintes jeg to av disse kvinnene med klippefast tro i Det nye testamente som bar positive, selvsikre, faste og sikre vitnesbyrd om Frelseren. Selv om de, som oss, var ufullkomne kvinner, er deres vitnesbyrd inspirerende.
Husker dere kvinnen uten navn ved brønnen som inviterte andre til å komme og se hva hun hadde lært av Frelseren? Hun bar sitt klippefaste vitnesbyrd i form av et spørsmål: “Han skulle vel ikke være Messias?”5 Hennes vitnesbyrd og invitasjon var så overbevisende at “mange… trodde på [ham]”.6
Etter sin bror Lasarus’ død erklærte Marta, Herrens kjære disippel og venn, med noe som må ha vært sterk sinnsbevegelse, “Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død.” Legg merke til hennes faste overbevisning da hun fortsatte, “Men også nå vet jeg at det du ber Gud om, vil Gud gi deg.” Hun vitnet videre, “Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.”7
Vi lærer av disse søstrene at kvinner med klippefast tro er disipler som er sentrerte i Frelseren Jesus Kristus og har håp gjennom løftet om hans soningsoffer.
Kvinner med klippefast tro som overholder paktene under gjenopprettelsen: Villige til å ofre
I fordums tid, ofret kvinner med klippefast tro da de vitnet om og etterlevde Jesu læresetninger. Kvinner med klippefast tro i gjenopprettelsens tidlige dager gjorde det samme. Som nye konvertitter, var Drusilla Hendricks og hennes familie blant dem som led under forfølgelsen av de hellige i Clay County, Missouri. Hennes mann ble varig lam under slaget ved Crooked River. Hun måtte ta vare på ham og samtidig forsørge familien.
“I en spesielt vanskelig tid, da familien var uten mat, husket hun at en stemme sa til henne, ‘Ikke gi opp, for Herren vil sørge for dere.’
Da det var behov for at hennes sønn vervet seg frivillig til Mormonbataljonen, motsatte Drusilla seg det og kjempet med vår himmelske Fader i bønn inntil “det var som om en stemme sa til henne, ‘Ønsker du ikke den største herlighet?’ Hun svarte naturligvis, ‘Jo’, og stemmen fortsatte, ‘Hvordan tror du at det er mulig uten å gjøre de største offer?’”8
Vi lærer av denne kvinnen med klippefast tro at det å holde pakter krever vår villighet til å ofre.
Kvinner med klippefast tro i dag: Vi minnes og forbereder oss til å feire Hans gjenkomst
Jeg har nevnt noen kvinner med klippefast tro på Frelserens tid og i gjenopprettelsen tidligste tid, men hva med eksempler på disippelskap og vitnesbyrd fra kvinner med klippefast tro i vår egen tid?
På mitt siste oppdrag i Asia ble jeg nok en gang inspirert av de mange klippefaste kvinnene jeg møtte. Jeg ble spesielt imponert over førstegenerasjons medlemmer i India, Malaysia og Indonesia som streber etter å etterleve evangeliets kultur i sitt hjem, noen ganger med store offer siden det å etterleve evangeliet ofte er i strid med familiens og landets kultur. De Kvinner med klippefast tro jeg møtte i Hong Kong og Taiwan vedblir gjennom generasjoner å velsigne sine familier, Kirkens medlemmer og samfunnet ved å forbli sentrert i Frelseren og være villige til å ofre for å overholde sine pakter. Slike klippefaste kvinner finnes over alt i Kirken.
En annen kvinne med klippefast tro som har velsignet meg gjennom flere tiår, har de siste 15 årene kjempet mot den ødeleggende, vanskelige og progressive sykdommen som kalles inklusjonslegememyositt. Selv om hun er lenket til rullestolen, streber hun etter å være takknemlig og fortsetter med sin “Kan-kan liste” – en liste over ting hun kan gjøre, slik som at jeg kan puste, jeg kan svelge, jeg kan be og jeg kan føle min Frelsers kjærlighet. Hun bærer sitt Kristus-sentrerte klippefaste vitnesbyrd nesten daglig til familie og venner.
Jeg fikk nylig høre Jennys historie. Hun er en hjemvendt misjonær hvis foreldre ble skilt mens hun var på misjon. Hun fortalte om hvordan tanken på å reise hjem “skremte vettet av [henne]”. Men på slutten av sin misjon i Italia dro hun innom misjonshjemmet på vei tilbake til USA, der en kvinne med klippefast tro, misjonspresidentens hustru, ømt betjente henne ved å ganske enkelt børste håret hennes.
Flere år senere, var det en annen klippefast kvinne, Terry – Hjelpeforeningens president i staven og en Jesu Kristi disippel – som velsignet Jenny, da hun ble kalt som Hjelpeforeningens president i menigheten. På den tiden arbeidet Jenny med en avhandling for sin doktorgrad. Ikke bare fungerte Terry som mentor for Jenny som leder, men hun satt også i 10 timer sammen med henne på sykehuset da Jenny fikk den skremmende diagnosen leukemi. Terry besøkte Jenny på sykehuset og kjørte henne til avtaler. Jenny innrømte, “Jeg tror jeg kastet opp flere ganger i bilen hennes.”
Til tross for sykdommen fortsatte Jenny å virke tappert som Hjelpeforeningens president i menigheten. Selv da det sto på som verst, tok hun telefonsamtaler og sendte tekstmeldinger og e-poster fra sykesengen, og hun inviterte søstre til å komme på besøk. Hun sendte kort og hilsener til folk, og viste kjærlighet til sine søstre fra avstand. Da menigheten ba om et bilde av presidentskapet hennes til menighetens historie, fikk de det. Fordi Jenny er en klippefast kvinne selv, ba hun alle om å dele hverandres byrder, også hennes egen.
Som en kvinne med klippefast tro vitnet Jenny: “Vi er ikke her bare for å frelse andre men også for å frelse oss selv. Og denne frelsen kommer fra partnerskapet med Jesus Kristus, fra forståelsen av hans nåde, hans forsoning og hans kjærlighet til Kirkens kvinner. Det skjer gjennom enkle ting som for eksempel å børste en annens hår, sende en hilsen med et inspirert, klart og åpenbart budskap om håp og nåde, eller ved å gi andre kvinner muligheten til å hjelpe oss.”9
Søstre, når vi er blitt distraherte, tvilende, mismodige, syndige, sørgmodige eller strukket til det ytterste, måtte vi ta imot Herrens invitasjon til å drikke av hans levende vann slik som den klippefaste kvinnen ved brønnen, idet vi inviterer andre til å gjøre det samme når vi bærer vårt eget klippefaste vitnesbyrd: “Han skulle vel ikke være Messias?”
Når livet virker urettferdig, slik det må ha syntes for Marta da broren hennes døde – når vi opplever hjertesorg i form av ensomhet, barnløshet, tap av kjære, tap av muligheter til ekteskap og familie, oppløste hjem, ødeleggende depresjon, fysisk eller mental sykdom, kvelende stress, angst, avhengighet, økonomiske vanskeligheter eller et utall andre ting – kanskje kan vi huske Marta og erklære vårt eget lignende klippefaste vitnesbyrd: “Men jeg vet… [og] jeg tror at du er Messias, Guds sønn.”
Måtte vi huske de mange kvinnene med klippefast tro som nektet å forlate vår dyrebare Frelser under hans uutholdelige opplevelse på korset og allikevel flere timer senere da de var så privilegerte at de fikk bli blant de første klippefaste vitnene om hans strålende oppstandelse. La oss bli funnet stående nær Ham i bønn og skriftstudium. La oss trekke nærmere Ham ved å forberede oss og ta del i de hellige symboler på Hans sonoffer hver uke i nadverdens ordinans og ved å holde våre pakter ved å tjene andre når de har behov for det. Da kan vi kanskje bli en av kvinnene med klippefast tro, Jesu Kristi disipler, som vil feire Hans strålende gjenkomst når Han kommer tilbake.
Søstre, jeg vitner om at vi har kjærlige himmelske Foreldre, om vår Frelser Jesus Kristus og om hans uendelige forsoning på våre vegne. Jeg vet at profeten Joseph Smith var forutordinert som gjenopprettelsens profet. Jeg vet at Mormons bok er sann og ble oversatt ved Guds kraft. Vi har blitt velsignet med en levende profet i vår tid, president Thomas S. Monson. Om disse sannhetene har jeg en klippefast tro! I Jesu Kristi navn. Amen.