Hvordan overvinne verden
Av eldste Neil L. Andersen
i De tolv apostlers quorum
Å overvinne verden er ikke ett avgjørende øyeblikk i livet, men et liv av øyeblikk som avgjør en evighet.
For mange år siden fortalte president David O. McKay om en vakker opplevelse han hadde mens han seilte på en båt til Samoa. Etter å ha falt i søvn, “så [han] i et syn noe uendelig storslått. I det fjerne,” sa han, “så jeg en vakker, hvit by… Trær med søte frukter… og blomster i fullkommen blomsterprakt overalt. En stor forsamling av mennesker… nærmet seg byen. Alle hadde på seg en hvit, løstsittende kappe… Øyeblikkelig syntes min oppmerksomhet å rette seg mot deres leder, og selv om jeg bare kunne se konturene av hans trekk, gjenkjente jeg ham straks som min Frelser. Gløden og utstrålingen fra hans ansikt var praktfull. Det var en fred over ham som… var guddommelig!”
President McKay fortsetter: “Byen… var Den evige stad, og menneskene som fulgte ham, skulle bo der i fred og evig lykke.”
President McKay undret seg: “Hvem er de? [Hvem er disse menneskene?]”
Han forklarer hva som så skjedde:
“Som om Frelseren leste mine tanker, svarte han ved å peke på [ord i] en halvsirkel som kom til syne over [menneskene], og der sto følgende ord skrevet i gull… :
‘Dette er de som har overvunnet verden –
som i sannhet er blitt født på ny!’”1
I flere årtier har jeg husket ordene: “Dette er de som har overvunnet verden.”
De velsignelser Herren har lovet dem som overvinner verden, er svimlende. De vil bli “kledd i hvite klær… og [navngitt i] livets bok”. Herren “kjennes ved [deres] navn for [Faderen] og for hans engler”.2 De skal få “del i den første oppstandelse”,3 motta evig liv4 og “aldri mer gå ut”5 fra Guds nærhet.
Er det mulig å overvinne verden og motta disse velsignelsene? Ja, det er det.
Kjærlighet til Frelseren
De som overvinner verden, utvikler en altomfattende kjærlighet til vår Herre og Frelser Jesus Kristus.
Hans guddommelige fødsel, hans fullkomne liv og hans uendelige forsoning i Getsemane og på Golgata sikret oppstandelse for hver enkelt av oss. Ved vår oppriktige omvendelse er han alene i stand til å rense oss fra våre synder, slik at vi kan vende tilbake til Guds nærhet. “Vi elsker fordi han elsket oss først.”6
Jesus sa: “Vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.”7
Senere tilføyde han: “Jeg vil at dere skal overvinne verden.”8
Å overvinne verden er ikke ett avgjørende øyeblikk i livet, men et liv av øyeblikk som avgjør en evighet.
Det kan begynne når et barn lærer å be og ærbødig synger: “Jeg prøver å ligne Jesus.”9 Det fortsetter når man studerer Frelserens liv i Det nye testamente og overveier kraften i Frelserens forsoning i Mormons bok.
Ved å be, omvende oss, følge Frelseren og motta hans nåde, kan vi bedre forstå hvorfor vi er her og hvem vi skal bli.
Alma beskrev det slik: “En mektig forandring [finner] sted i deres hjerter, og de [ydmyker] seg og [setter] sin lit til den sanne og levende Gud… [og er] trofaste til enden.”10
De som overvinner verden, vet at de vil måtte stå til ansvar for sin himmelske Fader. Å oppriktig forandre oss og omvende oss fra synder er ikke lenger hemmende, men befriende, idet synder “som purpur [blir] hvite som snø”.11
Ansvar overfor Gud
De som er av verden, har problemer med ansvarlighet overfor Gud – slik et barn som har fest i foreldrenes hjem mens de er bortreist, nyter rabalderet og nekter å tenke på konsekvensene når foreldrene kommer hjem 24 timer senere.
Verden er mer interessert i å føye det naturlige menneske enn i å kue ham.
Å overvinne verden er ikke en verdensomspennende invasjon, men en privat og personlig strid som innebærer nærkamp med våre egne indre fiender.
Å overvinne verden betyr å verdsette det største bud: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt.”12
Den kristne forfatteren C. S. Lewis beskrev det slik: “Kristus sier ‘Gi meg alt. Jeg ønsker ikke så mye av din tid eller så mye av dine penger eller så mye av ditt arbeid. Jeg ønsker deg.’”13
Å overvinne verden er å holde våre løfter til Gud – våre dåps- og tempelpakter og vår ed om trofasthet til vår evige ledsager. Å overvinne verden fører oss ydmykt til nadverdsbordet hver uke for å be om tilgivelse og love å “minnes ham og holde hans bud” så “hans Ånd alltid kan være hos [oss]”.14
Vår kjærlighet til sabbatsdagen slutter ikke når kirkesalens dører lukkes bak oss, men åpner i stedet døren til en vakker dag med hvile fra rutineoppgaver, og med studium, bønn og kontakt med familie og andre som trenger vår oppmerksomhet. Istedenfor å trekke et lettelsens sukk når kirken er slutt og febrilsk lete etter en TV før fotballkampen begynner, la oss fortsette å fokusere på Frelseren og på hans hellige dag.
Verden tiltrekkes ustanselig av en flom med fristende og forførende røster.15
Å overvinne verden er å stole på den ene røsten som advarer, trøster, opplyser og bringer fred, “ikke som verden gir”.16
Uselviskhet
Å overvinne verden betyr å vende oss utover, idet vi husker det andre bud17: “Den største blant dere skal være tjener for de andre.”18 Vår ektefelles lykke er viktigere enn vår egen fornøyelse. Å hjelpe våre barn å elske Gud og holde hans bud har høyeste prioritet. Vi deler gjerne våre materielle velsignelser ved tiende, fasteoffer og ved å gi til de trengende. Og når våre åndelige antenner er rettet mot himmelen, veileder Herren oss til dem vi kan hjelpe.
Verden bygger sitt univers rundt seg selv, og erklærer stolt: “Se på meg sammenlignet med min nabo! Se hva jeg har! Se hvor viktig jeg er!”
Verden blir lett irritert, uinteressert og krevende, og elsker tilskuernes tilrop, men å overvinne verden bringer ydmykhet, empati, tålmodighet og medfølelse med dem som er annerledes enn deg selv.
Profetene gir trygghet
Å overvinne verden betyr alltid at vi vil ha noen oppfatninger som blir latterliggjort av verden. Frelseren sa:
“Når verden hater dere, da skal dere vite at den har hatet meg før dere.
Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget.”19
President Russell M. Nelson sa i morges: “Jesu Kristi sanne disipler er villige til å skille seg ut, si ifra og være annerledes enn verdens innbyggere.”20
En Kristi disippel blir ikke skremt om et innlegg om hennes tro ikke får 1 000 liker eller bare noen få vennlige emojier.
Å overvinne verden er å være mindre opptatt av våre Internett-forbindelser og mer opptatt av vår himmelske forbindelse til Gud.
Herren gir oss trygghet når vi gir akt på veiledningen fra hans levende profeter og apostler.
President Thomas S. Monson har sagt: “Verden kan være krevende… [Når vi går i templet]… vil vi bli bedre i stand til å utholde enhver prøvelse og overvinne enhver fristelse… Vi vil bli fornyet og styrket.”21
Med økende fristelser, distraksjoner og forvrengninger, forsøker verden å forlede de troende til å forkaste tidligere store åndelige opplevelser og omdefinere dem som tåpelig bedrag.
Å overvinne verden er å huske, selv om vi er motløse, de gangene da vi har følt Frelserens kjærlighet og lys. Eldste Neal A. Maxwell forklarte en av disse erfaringene slik: “Jeg hadde blitt velsignet, og jeg visste at Gud visste at jeg visste at jeg hadde blitt velsignet.”22 Selv om vi kan føle oss midlertidig glemt, glemmer vi ikke.
Å overvinne verden betyr ikke at vi lever et innestengt liv beskyttet mot jordelivets urettferdighet og vanskeligheter. Det åpner derimot for et bredere perspektiv på tro og trekker oss til Frelseren og hans løfter.
Selv om fullkommenheten ikke blir fullendt i dette liv, holder det å overvinne verden liv i vårt håp om at vi en dag skal “stå for [vår Forløser] [og] se hans ansikt med velbehag”,23 og høre hans røst: “Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere.”24
Eldste Bruce D. Porters eksempel
Den 28. desember i fjor avsluttet vår kjære venn og avholdte generalautoritet, eldste Bruce D. Porter, sitt jordeliv. Han ble 64 år gammel.
Jeg traff Bruce første gang da vi var studenter ved Brigham Young University. Han var en av de beste og smarteste. Etter at han mottok sin doktorgrad fra Harvard University med vekt på russiske anliggender, ga Bruces tenkning og skriving ham en fremtredende stilling som kunne ha avsporet ham, men verdens rikdom og ros fordunklet aldri hans perspektiv.25 Hans lojalitet lå hos hans Frelser Jesus Kristus, hos hans evige ledsager Susan og hos hans barn og barnebarn.
Bruce ble født med en nyrefeil. Han ble operert, men nyrene fortsatte å bli dårligere med tiden.
Kort tid etter at Bruce ble kalt til generalautoritet i 1995, virket vi sammen med våre familier i Frankfurt, Tyskland, der hans arbeid fokuserte på Russland og Øst-Europa.
Livet endret seg dramatisk for eldste Porter i 1997, da hans nyrefunksjon og helse begynte å skrante. Familien Porter reiste hjem til Salt Lake City.
I løpet av sine 22 års tjeneste i De sytti var Bruce innlagt på sykehus en rekke ganger, blant annet for 10 operasjoner. Legene fortalte Susan ved to anledninger at Bruce ikke ville overleve natten, men det gjorde han.
I mer enn 12 år av sin tjeneste som generalautoritet, gikk Bruce på dialyse for å rense blodet. Lenge opptok dialysen fem kvelder i uken i fire timer for hver behandling, slik at han kunne utføre sitt kall om dagen og ta konferanseoppdrag i helgene. Da helsen ikke ble bedre etter flere prestedømsvelsignelser, ble Bruce forundret, men han visste hvem han stolte på.26
I 2010 fikk Bruce en nyre av sin sønn David. Denne gangen avviste ikke kroppen hans transplantatet. Det var et mirakel som ga fornyet helse, og til slutt muliggjorde det for ham og Susan å vende tilbake til deres elskede Russland, hvor han virket i områdepresidentskapet.
Den 26. desember i fjor, etter å ha kjempet mot stadige infeksjoner på et sykehus i Salt Lake City, ba han legene om å forlate rommet. Bruce sa til Susan “at han visste ved Ånden at det ikke var noe legene kunne gjøre som ville redde livet hans. Han visste… at vår himmelske Fader ville ta ham hjem. Han var fylt av fred.”27
28. desember dro Bruce tilbake til familiens hjem. Noen timer senere, omgitt av sine nærmeste, vendte han fredelig tilbake til sitt himmelske hjem.
For mange år siden skrev Bruce Porter disse ordene til sine barn:
“Vitnesbyrdet jeg har om Jesus Kristus og hans kjærlighet, har vært mitt livs kompass… Det [er] et rent og brennende vitnesbyrd fra Ånden om at han lever, at han er min Forløser og venn i enhver nødens stund.”28
Vår utfordring… er å lære [Frelseren] å kjenne… og ved tro på ham overvinne denne verdens prøvelser og fristelser.”29
“La oss være trofaste og sannferdige og sette vår lit til ham.”30
Bruce Douglas Porter overvant verden.
Måtte vi alle prøve å anstrenge oss litt mer for å overvinne verden, og ikke unnskylde alvorlige overtredelser, men likevel være tålmodige med mindre glipper og fall, idet vi ivrig øker vår fremdrift og sjenerøst hjelper andre. Når dere stoler mer fullstendig på Frelseren, lover jeg at dere vil bli velsignet med større fred i dette liv og en sterkere forvissning om deres evige fremtid, i Jesu Kristi navn. Amen.