Bli en disippel av vår Herre Jesus Kristus

Av eldste Robert D. Hales

i De tolv apostlers quorum

Den sammensetning av egenskaper som kommer av tro på Kristus, er nødvendig for at vi skal kunne stå sterkt i disse siste dager.

Hva innebærer det å være en disippel av vår Herre Jesus Kristus? En disippel er en som er blitt døpt og er villig til å ta på seg Frelserens navn og følge ham. En disippel anstrenger seg for å bli som ham ved å holde hans bud i jordelivet, omtrent slik en lærling forsøker å bli som sin læremester.

Mange hører ordet disippel og tror det bare betyr “etterfølger”. Men ekte disippelskap er en tilstand. Dette innebærer mer enn å studere og anvende en liste over individuelle egenskaper. Disipler lever slik at Kristi egenskaper veves inn i deres innerste vesen, som i en åndelig billedvev.

Lytt til apostelen Peters oppfordring om å bli en disippel av Frelseren:

“Så legg nettopp derfor all vinn på at dere i troen viser dyd, og i dyden skjønnsomhet,

og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmodighet, og i tålmodigheten gudsfrykt,

og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle.”¹

Som dere skjønner, krever det mer enn én enkelt tråd for å veve den åndelige billedveven av personlig disippelskap. På Frelserens tid var det mange som hevdet å være rettferdige på et eller annet område av livet. De praktiserte det jeg har kalt selektiv lydighet. De holdt for eksempel budet om å avstå fra å arbeide på sabbaten, men kritiserte Frelseren for å helbrede på denne hellige dagen.² De ga almisser til de fattige, men ofret bare av sin overflod – det de ikke trengte selv.³ De fastet, men bare med hengende hode.⁴ De ba, men bare for å bli sett av mennesker.⁵ Jesus sa: “De holder seg nær til meg med sine lepper, men deres hjerter er langt borte fra meg.”⁶ Slike menn og kvinner fokuserer kanskje på å mestre en bestemt egenskap eller handling, men blir ikke nødvendigvis slik som han er i sitt hjerte.

Om disse sa Jesus:

“Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?

Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett.”⁷

Frelserens egenskaper, slik vi oppfatter dem, er ikke et manus som skal følges eller en liste å sette kryss på. De er sammenvevde egenskaper, den ene lagt til den andre, som utvikler seg i oss på interaktive måter. Med andre ord kan vi ikke oppnå én Kristus-lignende egenskap uten også å oppnå og påvirke andre. Når én egenskap blir sterk, blir også mange flere det.

I 2 Peter og i Lære og pakter kapittel 4 lærer vi at tro på den Herre Jesus Kristus er grunnvollen. Vi måler vår tro ved hva den får oss til å gjøre – ved vår lydighet. “Hvis dere har tro på meg”, lovet Herren, “skal dere ha kraft til å gjøre alt jeg anser for nødvendig.”⁸ Tro er en katalysator. Uten gjerninger, uten et dydig liv, er vår tro uten kraft til å aktivere disippelskap. Troen er virkelig død.⁹

Derfor forklarer Peter: “[Legg til troen] dyd.” Denne dyden er mer enn seksuell renhet. Det er renhet og hellighet i kropp og sinn. Dyd er også kraft. Når vi trofast etterlever evangeliet, vil vi ha kraft til å være dydige i enhver tanke, følelse og handling. Vårt sinn blir mer mottakelig for tilskyndelser fra Den hellige ånd og Kristi lys.¹⁰ Vi legemliggjør Kristus ikke bare ved det vi sier og gjør, men også ved hvem vi er.

Peter fortsetter: “Og i dyden skjønnsomhet.” Når vi lever et dydig liv, blir vi kjent med vår himmelske Fader og hans Sønn på en spesiell måte. “Om noen vil gjøre [Faderens] vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud.”¹¹ Denne kunnskapen er et personlig vitnesbyrd med utspring i personlig erfaring. Det er kunnskap som forvandler oss slik at vårt “lys klynger seg til [hans] lys” og vår “dyd elsker [hans] dyd”.¹² Ved vårt dydige liv foretar vi reisen fra “Jeg tror” til det strålende målet “Jeg vet”.

Peter formaner oss til å legge til “skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmodighet”. Som avholdende disipler etterlever vi evangeliet på en balansert og stabil måte. Vi prøver ikke å “løpe hurtigere enn [vi] har styrke til”.¹³ Dag etter dag beveger vi oss fremover, uanfektet av jordelivets foredlende utfordringer.

Ved å være avholdende på denne måten, utvikler vi tålmodighet og tillit til Herren. Vi er i stand til å stole på hans plan for vårt liv, selv om vi ikke kan se den med våre naturlige øyne.¹⁴ Derfor kan vi være “stille og kjenne at [han er] Gud”.¹⁵ Når vi står overfor prøvelsens stormer, spør vi: “Hva vil du at jeg skal lære av denne erfaringen?” Med hans plan og hensikter i vårt hjerte, går vi fremover ikke bare ved å utholde alle ting, men også ved å utholde dem tålmodig og godt.¹⁶

Denne tålmodigheten, sier Peter, leder oss til gudsfrykt. Når Faderen er tålmodig med oss, sine barn, blir vi tålmodige med hverandre og oss selv. Vi gleder oss over andres handlefrihet og muligheten det gir dem til å vokse “linje på linje”,¹⁷ “klarere og klarere inntil som ved høylys dag”.¹⁸

Fra avholdenhet til tålmodighet, og fra tålmodighet til gudsfrykt, er vår natur i endring. Vi får den broderkjærlighet som er et kjennetegn på alle sanne disipler. I likhet med den barmhjertige samaritan krysser vi veien for å hjelpe enhver som er i nød, selv om de ikke er i vår vennekrets.¹⁹ Vi velsigner dem som forbanner oss. Vi gjør godt mot dem som forfølger oss.²⁰ Er noen egenskap mer guddommelig eller Kristus-lignende?

Jeg vitner om at det arbeidet vi gjør for å bli disipler av vår Frelser, virkelig forøkes til vi blir i “besittelse” av hans kjærlighet.²¹ Denne kjærligheten kjennetegner en Kristi disippel.

“Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.”²²

Det er tro, håp og kjærlighet som gjør oss kvalifisert til Guds arbeid.²³ “Nå blir de stående disse tre… Men størst blant dem er kjærligheten.”²⁴

Brødre og søstre, nå mer enn noensinne kan vi ikke være “disippel på deltid”! Vi kan ikke være disippel for bare den ene eller den andre læresetningen. Den sammensetning av egenskaper som kommer av tro på Kristus – herunder dem vi har snakket om i dag – er alle nødvendige for at vi skal kunne stå sterkt i disse siste dager.

Når vi oppriktig prøver å være sanne disipler av Jesus Kristus, vil disse egenskapene bli sammenvevd, forøket og interaktivt styrket i oss. Det vil ikke være noen forskjell på den vennlighet vi viser våre fiender og den vennlighet vi viser våre venner. Vi vil være like ærlige når ingen ser oss som når andre ser oss. Vi vil være like trofaste mot Gud i det offentlige rom som vi er i vårt lønnkammer.

Jeg vitner om at alle kan være en disippel av Frelseren. Disippelskap er ikke begrenset av alder, kjønn, etnisk opprinnelse eller kall. Ved vårt individuelle disippelskap bygger vi som siste-dagers-hellige opp en kollektiv styrke til å velsigne våre brødre og søstre over hele verden. Nå er tiden inne til å forplikte oss på nytt til å være hans disipler med all flid.

Brødre og søstre, vi er alle kalt til å være vår Frelsers disipler. La denne konferansen være deres mulighet til å “begynn[e] som i fordums tid og kom[me] til [ham] av hele deres hjerte”.²⁵ Dette er hans Kirke. Jeg bærer mitt spesielle vitnesbyrd om at han lever. Måtte han velsigne oss i våre evige anstrengelser for å bli trofaste og tapre disipler. I Jesu Kristi navn. Amen.