Guddommen og frelsesplanen

Av eldste Dallin H. Oaks

i De tolv apostlers quorum

Fordi vi har sannheten om Guddommen og vårt forhold til dem, har vi det ypperste veikart for vår reise gjennom jordelivet.

I.

Den første trosartikkel erklærer: “Vi tror på Gud den evige Fader og på hans Sønn Jesus Kristus og på Den hellige ånd.” Vi står sammen med andre kristne i denne troen på en Fader og en Sønn og en Hellig ånd, men det vi tror om dem er forskjellig fra andres trosoppfatninger. Vi tror ikke på det den kristne verden kaller læren om den hellige treenighet. I sitt første syn så Joseph Smith to forskjellige personer, noe som avklarte at daværende rådende oppfatninger om Gud og Guddommen ikke var sanne.

I motsetning til den tro at Gud er et ubegripelig og ukjennelig mysterium, står sannheten at Guds natur og vårt forhold til ham kan forstås, og dette er nøkkelen til alt annet i vår lære. I Bibelen finner vi Jesu yppersteprestlige bønn, der han erklærte at “dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus” (Johannes 17:3).

Innsatsen for å kjenne Gud og hans verk begynte før jordelivet, og vil ikke bli avsluttet her. Profeten Joseph Smith sa: “Det vil gå svært lang tid etter at du har gått gjennom sløret før du vil ha lært… alle opphøyelsens prinsipper.”¹ Vi bygger på kunnskapen vi tilegnet oss i den førjordiske åndeverden. For å prøve å undervise israelittene om Guds natur og hans forhold til sine barn, erklærte derfor profeten Jesaja, slik det står i Bibelen:

“Hvem vil dere da ligne Gud med? Hva for et bilde vil dere sette ved siden av ham?…

Skjønner dere ikke? Hører dere ikke? Er det ikke kunngjort for dere fra først av? Har dere ikke forstått jordens grunnvoller?” (Jesaja 40:18, 21).

Vi vet at de tre medlemmene av Guddommen er adskilte og forskjellige vesener. Vi vet dette på grunn av undervisningen som ble gitt profeten Joseph Smith: “Faderen har et legeme av kjøtt og ben like følbart som menneskets – Sønnen likeså – men Den Hellige Ånd har ikke et legeme av kjøtt og ben, men er en Ånd i persons skikkelse. Var det ikke slik, kunne Den Hellige Ånd ikke bo i oss” (L&p 130:22).

Med hensyn til Gud Faderens høyeste stilling i Guddommen, samt de respektive oppgaver hver av dem utfører, forklarte profeten Joseph:

“Enhver som har sett himmelen åpnet, vet at det er tre personer i himmelen som har myndighetsnøklene, og én presiderer over alle…

Disse tre personene… kalles Gud den første, Skaperen, Gud den annen, Forløseren, og Gud den tredje, Vitnet eller Testatoren.

Det er Faderens oppgave å presidere som leder eller president, Jesus som Mellommannen og Den hellige ånd som testator eller vitne.”²

II. Planen

Vi forstår vårt forhold til medlemmene av Guddommen ut fra det som er åpenbart om frelsesplanen.

Spørsmål som “Hvor kommer vi fra?” “Hvorfor er vi her?” og “Hvor skal vi hen?” er besvart i det Skriftene kaller “frelsesplan[en]”, “lykkens store plan” eller “forløsningsplanen” (Alma 42:5, 8, 11). Jesu Kristi evangelium står sentralt i denne planen.

Som Guds åndebarn i en tilværelse før jordelivet, ønsket vi en fremtid med evig liv, men hadde utviklet oss så langt som vi kunne uten en erfaring i jordelivet i en fysisk kropp. For å gi oss denne muligheten presiderte vår himmelske Fader over denne verdens skapelse, hvor vi, fratatt vårt minne om det som fant sted forut for vår jordiske fødsel, kunne vise vår villighet til å holde hans bud og høste erfaring og vokse gjennom de andre utfordringene i jordelivet. Men i løpet av dette jordelivet, og som en følge av våre første foreldres fall, ville vi gjennomgå åndelig død ved å bli avskåret fra Guds nærhet, bli tilsmusset av synd og bli underlagt fysisk død. Faderens plan forutså og sørget for måter å overvinne alle disse hindringene på.

III. Guddommen

Når vi vet hensikten med Guds store plan, skal vi nå se nærmere på de respektive oppgavene til de tre medlemmene av Guddommen i denne planen.

Vi begynner med en læresetning fra Bibelen. Som avslutning på sitt andre brev til korinterne, kommer apostelen Paulus med denne nær sagt improviserte henvisningen til Guddommen med Faderen, Sønnen og Den hellige ånd: “Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn [eller samvær³] være med dere alle” (2 Korinterbrev 13:13).

Dette bibelverset fremstiller Guddommen og viser til Gud Faderens karakteristiske og motiverende kjærlighet, Jesu Kristi barmhjertige og frelsende misjon og Den hellige ånds samvær.

Gud Faderen

Det hele begynner med Gud Faderen. Selv om vi vet forholdsvis lite om ham, er det vi vet avgjørende for å forstå hans overordnede stilling, vårt forhold til ham og hans ledende rolle i frelsesplanen, skapelsen og alt annet som fulgte.

Som eldste Bruce R. McConkie skrev like før sin død: “I ordets rette forstand finnes det bare én sann og levende Gud. Han er Faderen, den allmektige Elohim, Det høyeste vesen, Skaperen og Universets hersker.”⁴ Han er Gud og Jesu Kristi, så vel som alles Far. President David O. McKay sa at “den første grunnleggende sannhet som Jesus Kristus forfektet, var at bakenfor og over alt står Gud Faderen, himmelens og jordens Herre.”⁵

Det vi vet om Gud Faderens natur, er stort sett det vi kan lære av hans enbårne Sønn Jesu Kristi tjenestegjerning og undervisning. Som eldste Jeffrey R. Holland har sagt, var en av de fremste hensiktene med Jesu tjenestegjerning å åpenbare for menneskene “[hvordan] Gud vår evige Fader er… [og] åpenbare og personliggjøre for oss sin Fader og vår himmelske Faders sanne natur”.⁶ Bibelen inneholder et apostolisk vitnesbyrd om at Jesus var “avglansen av” Faderen (Hebreerne 1:3), noe som bare utdyper Jesu egen undervisning om at “den som har sett meg, har sett Faderen” (Johannes 14:9).

Gud Faderen er våre ånders Far. Vi er hans barn. Han elsker oss, og alt han gjør er til vårt evige beste. Han er opphavsmannen til frelsesplanen, og det er ved hans kraft at planen oppnår sine hensikter for hans barns høyeste herlighet.

Sønnen

For jordiske mennesker er Jesus Kristus det mest synlige medlemmet av Guddommen. En stor doktrinær uttalelse fra Det første presidentskap i 1909 erklærer ham å være “den førstefødte blant alle Guds barn – den førstefødte i ånden og den enbårne i kjødet”.⁷ Sønnen, den største av alle, ble valgt av Faderen til å gjennomføre Faderens plan – til å utøve Faderens makt for å skape verdener uten tall (se Moses 1:33) og til å frelse Guds barn fra døden ved sin oppstandelse og fra synd ved sin forsoning. Dette guddommelige offer kalles i sannhet “den sentrale handling i hele menneskehetens historie”.⁸

Ved de unike og hellige anledninger da Gud Faderen personlig har presentert sin Sønn, har han sagt: “Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!” (Markus 9:7; Lukas 9:35; se også 3 Nephi 11:7; Joseph Smith – Historie 1:17). Følgelig er det Jesus Kristus, Jehova, Herren, Israels Gud, som taler til og gjennom profetene.⁹ Slik har det seg at da Jesus viste seg for nephittene etter sin oppstandelse, presenterte han seg som “hele jordens Gud” (3 Nephi 11:14). Slik har det seg at Jesus ofte taler til profetene i Mormons bok og til de siste-dagers-hellige som “Faderen og Sønnen”, en tittel som ble forklart i den inspirerte doktrinære redegjørelsen fra Det første presidentskap og De tolvs quorum for 100 år siden.¹⁰

Den hellige ånd

Det tredje medlemmet av Guddommen er Den hellige ånd, også kalt Herrens ånd og Trøsteren. Han er det medlem av Guddommen som bringer personlig åpenbaring. Som en ånd i persons skikkelse (se L&p 130:22) kan han dvele i oss og utføre den viktige oppgaven som kommunikator mellom Faderen og Sønnen og Guds barn på jorden. Mange skriftsteder forteller at hans oppgave er å vitne om Faderen og Sønnen (se Johannes 15:26; 3 Nephi 28:11; L&p 42:17). Frelseren lovet at Talsmannen vil lære oss alle ting, minne oss om alle ting og lede oss til all sannhet (se Johannes 14:26; 16:13). Følgelig hjelper Den hellige ånd oss å skjelne mellom sannhet og villfarelse, veileder oss i våre store beslutninger og hjelper oss gjennom jordelivets utfordringer.¹¹ Han er også det middel hvorved vi blir helliggjort, eller med andre ord, lutret og renset fra synd (se 2 Nephi 31:17; 3 Nephi 27:20; Moroni 6:4).

IV.

Hvordan kan så det å forstå denne åpenbarte læren om Guddommen og frelsesplanen hjelpe oss i våre utfordringer i dag?

Fordi vi har sannheten om Guddommen og vårt forhold til dem, hensikten med livet og hva vår evige fremtid består i, har vi det ypperste veikart og den beste forsikring for vår reise gjennom jordelivet. Vi vet hvem vi tilber og hvorfor vi tilber. Vi vet hvem vi er og hva vi kan bli (se L&p 93:19). Vi vet hvem som gjør det hele mulig, og vi vet hva vi må gjøre for å motta de største velsignelsene som kommer gjennom Guds frelsesplan. Hvordan vet vi alt dette? Vi vet det på grunn av Guds åpenbaringer til sine profeter og til hver enkelt av oss.

Å oppnå det apostelen Paulus beskrev som “aldersmålet for Kristi fylde” (Efeserne 4:13) krever langt mer enn å tilegne seg kunnskap. Det er ikke engang nok for oss å være overbevist om evangeliet. Vi må handle og tenke slik at vi blir omvendt av det. I motsetning til verdens institusjoner, som lærer oss å vite noe, utfordrer frelsesplanen og Jesu Kristi evangelium oss til å bli noe.

President Thomas S. Monson underviste oss på forrige generalkonferanse:

“Vår frelser, Jesus Kristus, er avgjørende for planen. Uten hans sonoffer, vil alt være tapt. Det er imidlertid ikke nok å bare tro på ham og hans misjon. Vi må arbeide og lære, søke og be, omvende oss og bli bedre. Vi må kjenne Guds lover og etterleve dem. Vi må motta hans frelsende ordinanser. Bare ved å gjøre dette vil vi oppnå evig lykke…

“Fra dypet av min sjel og i all ydmykhet”, erklærte president Monson, “vitner jeg om den store gaven som er vår Faders plan for oss. Det er den eneste fullkomne veien til fred og lykke både her og i den kommende verden.”¹²

Jeg tilføyer mitt eget vitnesbyrd til vår kjære profet og presidents vitnesbyrd. Jeg vitner om at vi har en himmelsk Fader som elsker oss. Jeg vitner om at vi har en Hellig Ånd som veileder oss. Og jeg vitner om Jesus Kristus, vår Frelser, som gjør det hele mulig, i Jesu Kristi navn. Amen.