Ikke se deg rundt, se opp!
Av eldste Yoon Hwan Choi
i De sytti
Å innby andre til å komme til Kristus er vår hensikt, og vi kan oppfylle denne hensikten ved å se opp til Jesus Kristus.
Min hensikt er å “innby andre til å komme til Kristus”.1 Dette er også deres hensikt. Vi kan oppfylle denne hensikten ved å se opp til Jesus Kristus.
Jeg ble døpt sammen med foreldrene mine da jeg var 16 år gammel. Min yngre bror, Kyung-Hwan, som var 14 år gammel, sluttet seg til Kirken på grunn av min onkel, Young Jik Lee, og inviterte oss til sin kirke. Hvert av de 10 medlemmene av familien vår tilhørte en annen kirke, så vi var glade for å finne sannheten, og ønsket å dele den lykken vi fant i Jesu Kristi evangelium etter at vi ble døpt.
Far var den mest entusiastiske av oss med hensyn til å lære og dele sannheten med andre. Han pleide å stå opp tidlig om morgenen for å studere Skriftene i over to timer hver dag. Etter jobb ble han med misjonærene for å besøke familie, venner og naboer nesten hver dag. Syv måneder etter at vi ble døpt, ble 23 familiemedlemmer og slektninger medlem av Kirken. Det ble etterfulgt av miraklet å se 130 personer bli døpt året etter på grunn av min fars medlemsmisjonær-arbeid.
Slektshistorie var også viktig for ham, og han fullførte åtte generasjoner av våre forfedre. Siden den gang har fruktene av familiens omvendelse til evangeliet, som begynte med min 14 år gamle bror, økt på utallige måter, ikke bare blant de levende, men også blant de døde. Etter å ha bygget videre på min fars og andres arbeid, favner slektstreet vårt nå 32 generasjoner, og vi utfører tempelarbeid for mange grener av familien. I dag er jeg forundret og føler stor glede over å kunne forene våre forfedre og våre etterkommere.
President Gordon B. Hinckley skrev om en lignende opplevelse i Columbus Ohio tempel:
“Mens jeg reflekterte over [min oldefars, bestefars og fars] liv der jeg satt i templet, så jeg ned på min datter, på hennes datter… og på hennes barn, mine oldebarn. Jeg innså plutselig at jeg sto midt mellom disse syv generasjonene – tre før meg og tre etter meg.
I dette innviede og hellige hus strømmet det gjennom tankene mine en følelse av den enorme forpliktelsen jeg hadde til å videreføre alt jeg hadde mottatt i arv fra mine forfedre, til generasjonene som nå har kommet etter meg.”2
Vi er alle midt i en evig familie. Vår rolle kan være et vendepunkt hvor vesentlige endringer kan skje på positive eller negative måter. President Hinckley fortsatte: “Pass på at du aldri blir et svakt ledd i den lenken som dine generasjoner utgjør.”3 Din trofasthet i evangeliet vil styrke familien din. Hvordan kan vi sikre at vi vil være et sterkt ledd i vår evige familie?
En dag, noen måneder etter at jeg var blitt døpt, hørte jeg noen medlemmer kritisere hverandre i kirken. Jeg ble svært skuffet. Jeg gikk hjem og fortalte far at jeg kanskje ikke skulle gå i kirken lenger. Det var vanskelig å se medlemmer kritisere andre på den måten. Etter å ha lyttet, lærte far meg at evangeliet hadde blitt gjengitt, og at det er fullkomment, men at medlemmene ikke er det ennå, hverken han eller jeg. Han sa bestemt: “Mist ikke din tro på grunn av menneskene rundt deg, men utvikle et sterkt forhold til Jesus Kristus. Ikke se deg rundt, se opp!”
Se opp til Jesus Kristus – dette kloke rådet fra min far – styrker min tro når jeg møter utfordringer i livet. Han lærte meg å anvende Kristi lære, som i disse ordene: “Se hen til meg i enhver tanke, tvil ikke, frykt ikke.”4
Da jeg presiderte over Washington Seattle-misjonen, regnet det mange dager i året. Likevel ble våre misjonærer bedt om å gå ut og proselyttere i regnet. Jeg pleide å si til dem: “Gå ut i regnet, se opp mot himmelen, åpne munnen, og drikk det! Når dere ser opp, vil dere bli styrket til å åpne munnen for hvem som helst uten frykt.” Det var en symbolsk lærdom for dem å se opp når de sto overfor utfordringer også etter sin misjon. Vennligst ikke prøv dette i forurensede områder.
Mens jeg fortsatt virket i Seattle-misjonen, fikk jeg en telefon fra min eldste sønn, Sunbeam, som er pianist. Han sa han ville få det privilegium å opptre i Carnegie Hall i New York fordi han hadde vunnet en internasjonal konkurranse. Vi ble så glade og svært begeistret på hans vegne. Men den kvelden, mens hun ba med takknemlighet, innså min hustru at vi ikke kunne være tilstede under opptredenen hans, og sa til vår himmelske Fader noe sånt som dette: “Himmelske Fader, jeg er takknemlig for velsignelsen du har gitt Sunbeam. Forresten er det leit at jeg ikke kan dra dit. Jeg kunne ha dratt om du hadde gitt denne velsignelsen enten før eller etter denne misjonen. Jeg klager ikke, men jeg har en liten følelse av å være lei meg.”
Da hun avsluttet bønnen, hørte hun en tydelig røst: “Fordi du ikke kan dra, har din sønn fått dette privilegiet. Ville du heller ha byttet?”
Min hustru ble overrasket. Hun visste at barna ville bli velsignet på grunn av foreldrenes trofaste arbeid i Herrens rike, men det var første gang hun forsto sin rolle så tydelig. Hun svarte ham med en gang: “Nei, nei, det er helt i orden at ikke jeg drar. La ham få ha den æren.”
Kjære brødre og søstre, det er ikke lett for oss å se vår himmelske Faders kjærlighet når vi ser oss rundt med våre timelige øyne, fordi vi ser ulemper, tap, byrder eller ensomhet først. På den annen side kan vi se velsignelsene bakenfor når vi ser opp. Herren har åpenbart: “Når vi mottar en velsignelse fra Gud, er det ved lydighet mot den lov den er betinget av.”5 Til enhver som trer inn i en hvilken som helst tjeneste for Gud, vit at du er et solid bindeledd til store velsignelser for dem som gikk før deg, og for generasjoner etter deg.
I dag er jeg takknemlig for å se at mange av våre familiemedlemmer er trofaste på paktens vei, men jeg blir lei meg ved tanken på eventuelle tomme plasser ved siden av oss. Eldste M. Russell Ballard har sagt: “Hvis dere velger å bli inaktive eller å forlate den gjenopprettede Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, hvor skal dere gå? Hva skal dere gjøre? Beslutningen om ikke lenger å ‘gå omkring’ med Kirkens medlemmer og Herrens utvalgte ledere vil få langsiktige konsekvenser som ikke alltid er mulig å se nå.”6 President Thomas S. Monson har gitt oss følgende oppfordring: “Måtte vi alltid velge det vanskeligere rette istedenfor det lettere gale.”7
Det er aldri for sent å se opp til Jesus Kristus. Hans armer er alltid åpne for dere. Det er generasjoner før oss og etter oss som er avhengige av at vi følger Jesus for at vi kan være en evig Guds familie.
Da jeg ble avløst fra kallet som stavspresident, gledet mine sønner seg til å tilbringe mer tid sammen med meg. Tre uker senere ble jeg kalt som sytti. Først trodde jeg kanskje de ville bli skuffet, men min yngste sønns ydmyke svar var: “Pappa, ikke vær urolig. Vi er en evig familie.” For en enkel og tydelig sannhet det var! Jeg var bekymret en stund fordi jeg først bare så meg rundt i dette jordelivet, men min sønn var lykkelig fordi han ikke så seg rundt, men så opp med blikket vendt mot evigheten og Herrens hensikter.
Det er ikke alltid lett å se opp når dine foreldre er imot evangeliet, når du er medlem av en liten enhet i Kirken, når din ektefelle ikke er medlem, når du fremdeles er enslig, selv om du har gjort ditt beste for å kunne gifte deg, når et barn har kommet på avveier, når du er enslig mor eller far, når du er fysisk eller følelsesmessig funksjonshemmet, når du har blitt offer for en katastrofe og så videre. Hold fast ved deres tro i disse vanskelige stundene. Se opp til Kristus for å finne styrke, balanse og helbredelse. Ved hjelp av kraften i Jesu Kristi forsoning, skal “alle ting… tjene [dere] til gode”.8
Jeg bærer vitnesbyrd om Jesus Kristus, at han er vår Frelser og Forløser. Når vi følger vår levende profet, president Thomas S. Monson, ser vi opp til Jesus Kristus. Når vi ber og studerer Skriftene hver dag og tar oppriktig del i nadverden hver uke, får vi styrke til alltid å se opp til ham. Jeg er glad for å være medlem av denne kirken, og for å tilhøre en evig familie. Jeg elsker å dele dette storartede evangelium med andre. Å innby andre til å komme til Kristus er vår hensikt, og vi kan oppfylle denne hensikten ved å se opp til Jesus Kristus. Jeg bærer ydmykt vitnesbyrd om dette i Jesu Kristi navn. Amen.