Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut
Av president Dieter F. Uchtdorf
Annenrådgiver i Det første presidentskap
La oss legge til side vår frykt, og isteden leve med glede, ydmykhet, håp og frimodig tillit til at Herren er med oss.
Mine kjære brødre og søstre, kjære venner, for et privilegium og en glede det er å møtes som en verdensomspennende kirke som er forenet i vår tro og kjærlighet til Gud og hans barn.
Jeg er spesielt takknemlig for at vi har med oss vår kjære profet, Thomas S. Monson. President, vi vil alltid ta til oss din veiledning, dine råd og din visdom. Vi er glad i deg, president Monson, og vi ber alltid for deg.
For mange år siden, da jeg var stavspresident i Frankfurt, Tyskland, kom en avholdt, men misfornøyd søster til meg på slutten av et av våre møter på stavsplan.
“Er det ikke forferdelig?” sa hun. “Det må ha vært fire eller fem personer som sov dypt under talen din!”
Jeg tenkte meg om litt og svarte: “Jeg er ganske sikker på at søvn i kirken er blant den sunneste søvnen man kan få.”
Min fantastiske hustru Harriet overhørte denne uformelle ordvekslingen, og nevnte senere at det var et av de hyggeligste svarene jeg noensinne hadde gitt.
Den store vekkelsesbølgen
I Nord-Amerika for noen hundre år siden spredte en bevegelse kalt “Den store vekkelsesbølgen” seg over hele landet. Et av hovedmålene var å vekke folk som syntes å sove med hensyn til åndelige anliggender.
Den unge Joseph Smith var påvirket av det han hadde hørt av predikanter som var en del av denne religiøse vekkelsen. Det er en av grunnene til at han bestemte seg for oppriktig å søke Herrens vilje i personlig bønn.
Disse predikantene hadde en dramatisk og følelsesladet forkynnerstil, med prekener som var kjent for sin tunge vektlegging av helvetes brennende redsler som venter synderen.1 Talene deres fikk ikke folk til å sovne – men de kan ha forårsaket noen mareritt. Deres hensikt og oppskrift syntes å være å skremme folk inn i kirken.
Frykt som manipulasjon
Historisk sett er frykt ofte brukt som et middel til å få folk til å handle. Foreldre har brukt det overfor sine barn, arbeidsgivere overfor ansatte og politikere overfor velgere.
Eksperter på markedsføring forstår kraften som ligger i frykt, og bruker det ofte. Dette er grunnen til at noen reklamer ser ut til å gi det underforståtte budskapet at hvis vi ikke kjøper deres frokostblanding eller går glipp av det nyeste videospillet eller mobiltelefonen, risikerer vi å leve et ynkverdig liv og dø alene og ulykkelige.
Vi smiler av dette, og tror vi aldri ville falle for den slags manipulasjon, men noen ganger gjør vi det. Enda verre er det at vi noen ganger bruker lignende metoder for å få andre til å gjøre det vi ønsker.
Mitt budskap har to hensikter i dag: Den første er å oppfordre oss til å overveie og vurdere i hvilken grad vi bruker frykt til å motivere andre – inkludert oss selv. Den andre er å foreslå en bedre måte.
Problemet med frykt
La oss først se på problemet med frykt. Tross alt, hvem av oss har aldri følt seg drevet av frykt til å spise sunnere, bruke bilbelte, trene mer, spare penger eller til og med omvende seg fra synd?
Det er sant at frykt kan ha stor innflytelse på våre handlinger og vår adferd. Men denne innflytelsen pleier å være midlertidig og overfladisk. Frykt har sjelden evnen til å forandre vårt hjerte, og den vil aldri forandre oss til mennesker som elsker det som er riktig, og som ønsker å adlyde vår himmelske Fader.
Folk som er redde, kan si og gjøre de riktige tingene, men de føler ikke de riktige tingene. De føler seg ofte hjelpeløse og ergerlige, til og med sinte. Med tiden vil disse følelsene føre til mistillit, trass eller opprør.
Dessverre er ikke denne misforståtte tilnærmingen til livet og lederskap begrenset til den ikke-religiøse verden. Det bedrøver meg å høre om medlemmer av Kirken som utøver urettferdig herredømme – enten i sitt hjem, i sitt kall i Kirken, på arbeid eller i sin daglige omgang med andre.
Ofte kan folk fordømme andres mobbing, men de ser ikke at de gjør det selv. De krever overholdelse av egne vilkårlige regler, men når andre ikke følger disse tilfeldige reglene, tukter de dem verbalt, følelsesmessig og noen ganger også fysisk.
Herren har sagt at når vi prøver å “utøve kontroll, herredømme eller tvang over menneskenes barns sjeler i noen som helst grad av urettferdighet… trekker himlene seg tilbake [og] Herrens Ånd bedrøves”.2
Det kan hende at vi blir fristet til å rettferdiggjøre våre handlinger ved å tro at målet berettiger midlene. Vi tror kanskje også at å være kontrollerende, manipulerende og streng vil være til beste for andre. Slik er det ikke, for Herren har gjort det klart at “Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet [og] avholdenhet”.3
En bedre måte
Jo bedre kjent jeg blir med min himmelske Fader, desto mer ser jeg hvordan han inspirerer og leder sine barn. Han er ikke sint, og søker ikke hevn eller represalier.4 Hans hensikt – hans gjerning og herlighet – er å veilede oss, opphøye oss og lede oss til sin fylde.5
Gud beskrev seg selv for Moses som “barmhjertig og nådig… langmodig og rik på nåde og sannhet”.6
Vår himmelske Faders kjærlighet til oss, sine barn, overgår langt vår evne til å forstå.7
Betyr dette at Gud tolererer eller overser adferd som er i strid med hans bud? Nei, absolutt ikke!
Men han ønsker å endre mer enn bare vår adferd. Han ønsker å forandre vår natur. Han ønsker å forandre vårt hjerte.
Han ønsker at vi skal strekke oss ut og ta et godt grep i jernstangen, konfrontere vår frykt og tappert gå videre og oppover langs den snevre og smale sti. Han ønsker dette for oss fordi han elsker oss og fordi dette er veien til lykke.
Hvordan motiverer så Gud sine barn til å følge ham i vår tid?
Han sendte sin Sønn!
Gud sendte sin enbårne Sønn Jesus Kristus for å vise oss den rette måten.
Gud motiverer ved overtalelse, langmodighet, mildhet, saktmodighet og oppriktig kjærlighet.8 Gud er på vår side. Han elsker oss, og når vi snubler, ønsker han at vi skal reise oss, prøve igjen og bli sterkere.
Han er vår mentor.
Han er vårt store og verdsatte håp.
Han ønsker å stimulere oss med tro.
Han stoler på at vi skal lære av våre feiltrinn og ta riktige valg.
Dette er den beste måten!9
Hva med verdens ondskap?
En av måtene Satan ønsker at vi skal manipulere andre på, er ved å dvele ved og til og med overdrive det onde i verden.
Vår verden har så absolutt alltid vært, og vil fortsatt være, ufullkommen. Altfor mange uskyldige mennesker lider på grunn av omstendighetene i naturen, så vel som av menneskers umenneskelighet. Fordervelsen og ugudeligheten i vår tid er unik og urovekkende.
Men til tross for alt dette, ville jeg aldri ha byttet denne tiden med noen annen tid i verdens historie. Vi er overmåte velsignet ved å leve i en tid med enestående velstand, opplysning og fortrinn. Ikke minst er vi velsignet ved å ha fylden av Jesu Kristi evangelium, som gir oss et unikt perspektiv på verdens farer og viser oss hvordan vi enten kan unngå disse farene eller håndtere dem.
Når jeg tenker på disse velsignelsene, ønsker jeg å falle ned på kne og lovprise vår himmelske Fader for hans uendelige kjærlighet til alle sine barn.
Jeg tror ikke Gud ønsker at hans barn skal være redde eller dvele ved verdens onder. “For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.”10
Han har gitt oss en overflod av grunner til å glede oss. Vi trenger bare å finne og gjenkjenne dem. Herren gir oss ofte følgende påminnelser: “Frykt ikke”, “vær ved godt mot”11 og “frykt ikke, du lille hjord”.12
Herren vil utkjempe våre slag
Brødre og søstre, vi er Herrens “lille hjord”. Vi er de hellige i de siste dager. I vårt navn ligger beslutningen om å se frem til Frelserens gjenkomst og forberede oss og verden til å ta imot ham. La oss derfor tjene Gud og ha kjærlighet til våre medmennesker. La oss gjøre dette med naturlig frimodighet, med ydmykhet, og aldri se ned på noen annen religion eller folkegruppe. Brødre og søstre, vi er befalt å studere Guds ord og gi akt på Åndens røst, så vi kan “kjenne tidenes tegn, og tegnene på Menneskesønnens komme”.13
Vi er derfor ikke uvitende om utfordringene i verden eller vanskelighetene i vår tid. Men dette betyr ikke at vi skulle belaste oss selv eller andre med konstant frykt. Istedenfor å dvele ved hvor enorme våre utfordringer er, ville det ikke være bedre å fokusere på vår Guds uendelige storhet, godhet og absolutte makt, stole på ham og forberede oss med glede til Jesu Kristi gjenkomst?
Som hans paktsfolk trenger vi ikke være lammet av frykt fordi vonde ting kan skje. I stedet kan vi gå videre med tro, mot, besluttsomhet og tillit til Gud når vi møter utfordringene og mulighetene som ligger foran oss.14
Vi går ikke disippelens vei alene. “Herren din Gud går… med deg, han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.”15
“Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.”16
I møte med frykt, la oss finne vårt mot, mønstre vår tro og ha tillit til løftet om at “ingen… våpen som blir smidd mot deg, skal ha fremgang”.17
Lever vi i en tid med stor fare og uro? Selvfølgelig gjør vi det.
Gud selv har sagt: “I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.”18
Kan vi utøve tro og handle deretter? Kan vi leve opp til våre forpliktelser og hellige pakter? Kan vi holde Guds bud også i vanskelige omstendigheter? Klart vi kan!
Det kan vi fordi Gud har lovet: “Alle ting skal tjene dere til det gode hvis dere vandrer rettskaffent.”19 La oss derfor sette til side vår frykt, og isteden leve med glede, ydmykhet, håp og frimodig tillit til at Herren er med oss.
Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut
Mine kjære venner, mine kjære brødre og søstre i Kristus, hvis vi noen gang skulle leve i frykt eller angst, eller om vi skulle oppdage at våre egne ord, holdninger eller handlinger forårsaker frykt hos andre, ber jeg av hele min sjels styrke om at vi må bli frigjort fra denne frykten ved det guddommelig forordnede motmiddel mot frykt – Kristi rene kjærlighet, for “den fullkomne kjærlighet driver frykten ut”.20
Kristi fullkomne kjærlighet overvinner fristelser til å skade, tvinge, mobbe eller undertrykke.
Kristi fullkomne kjærlighet hjelper oss å vandre i ydmykhet, verdighet og frimodig tillit som etterfølgere av vår elskede Frelser. Kristi fullkomne kjærlighet gir oss tillit til å trenge gjennom vår frykt og sette vår fulle lit til vår himmelske Faders og hans Sønn Jesu Kristi makt og godhet.
I vårt hjem, i vårt arbeide, i vårt kall i Kirken, i vårt hjerte, la oss erstatte frykt med Kristi fullkomne kjærlighet. Kristi kjærlighet vil erstatte frykt med tro!
Hans kjærlighet vil gjøre oss i stand til å gjenkjenne, stole på og ha tro på vår himmelske Faders godhet, hans guddommelige plan, hans evangelium og hans bud.21 Å elske Gud og våre medmennesker vil vende vår lydighet mot Guds bud til en velsignelse istedenfor en byrde. Kristi kjærlighet vil hjelpe oss å bli litt vennligere, mer tilgivende, mer omsorgsfulle og mer trofaste mot hans verk.
Når vi fyller vårt hjerte med Kristi kjærlighet, vi vil våkne med fornyet åndelig friskhet, og vi vil vandre lykkelig, frimodig, våkent og levende i vår kjære Frelser Jesu Kristi lys og herlighet.
Sammen med apostelen Johannes vitner jeg om at “frykt er ikke i [Kristi kjærlighet]”.22 Brødre og søstre, kjære venner, Gud kjenner dere fullkomment. Han elsker dere fullkomment. Han vet hva fremtiden vil bringe. Han vil at dere ikke skal frykte, “bare tro”23, og “[bli] i hans [fullkomne] kjærlighet”.24 Dette er min bønn og velsignelse, i Jesu Kristi navn. Amen.