Norske pionerer
Hvordan Top-slekten ble omvendt til Herren
Det går ikke en dag uten at jeg på en eller annen måte takker Gud for at mine foreldre tok den modige beslutningen å bli medlem av Kirken. Ikke en dag uten at jeg grunner over hva det krevde av dem å forlate en livsstil og adoptere en ny. Ikke en dag uten at hjertet svulmer av respekt for den lidenskapelige omfavnelsen av Jesu Kristi evangelium min mamma og pappa siden Åndens første påvirkning har vist meg og mine søsken.
Hvordan var det egentlig dette skjedde og hvordan har Dirk og Catharina Tops integritet påvirket meg og mitt liv? Her er historien i kortfattet format:
Mine foreldre hadde to barn, Nicolet og Arvid. Året var 1967 og de bodde i nærheten av foreldre og familie i Soest, Nederland. Min far var nyutdannet fysioterapeut og vurderte sammen med min mor muligheten for å tilbringe to år i Skandinavia, mest utav en forkjærlighet for Sverige. Denne muligheten førte til at de flyttet til Norge 22. mai 1967.
For meg har det alltid vært interessant å tenke på hvordan Kirkens misjonærer banket på døren deres en uke før avreise. Den 13. mai 1967 kjøpte mine foreldre en Mormons bok som ble liggende i leiligheten i Nederland, fordi det ikke var plass til boken i et nokså beskjedent flyttelass.
Selv om de flyttet fra et land til et annet fant misjonærene mine foreldre igjen. Herren hadde en plan for vår familie og da mine foreldre bodde i Jernbanevegen i Skien, i oktober samme år, valgte mine foreldre å slippe dem inn for å lytte til hva de hadde å si. Dette ble fulgt av flere besøk, men på et gitt tidspunkt ønsket ikke min mor ytterligere undervisning.
Vår familie flyttet flere ganger, men dette gjorde ingen forskjell. Herrens ånd veiledet trofaste prestedømsbærere til den samme lille familien, nå bestående av fem. På Bølehøgda i Skien september 1969 ble det igjen banket på døren, og min mor foreslo for misjonærene at de skulle komme tilbake en kveld min far var hjemme. Han var interessert i slike tema, forsikret hun. Dette gjorde de, og denne gangen åpnet min far Mormons bok og begynte å studere den nøye. Undervisningen førte etter hvert til at også min mor fattet interesse og det første besøket i den lille grenen fant sted i november 1969.
Misjonærene utfordret mine foreldre til å bli døpt og min far følte mest for å gjøre studiet komplett før han tok den endelige beslutningen, men nå hadde pendelen svingt den andre veien; mamma ville ikke vente lenger. Det forekommer meg at jeg som fremtidig familiemedlem må ha jublet i himmelen, for dette gjorde at pappa bestemte seg for å bli døpt samtidig.
Jeg føler takknemlighet for at mine foreldre alltid har vært og forblir trofaste mot hverandre. Sammen har de løftet hverandre til å ta modige og avgjørende skritt i å følge vår Herre og Mester Jesus Kristus. For dette vil jeg for evig være takknemlig.