Himmelen hjelper meg

Det var et sjeldent privilegium å intervjue hvert medlem av De tolv apostlers quorum for å skrive om det hellige apostelembedet (se “Vi er vitner”, side 12).

Etter møtet med president M. Russell Ballard, fungerende president for De tolv apostlers quorum, så jeg tilbake på kontoret hans. Han satt ved skrivebordet sitt, og skrev på en tale til generalkonferansen. Han er den generalautoriteten som har virket lengst – oppholdt til De syttis første quorum i 1976. Han så sliten og energisk ut på samme tid. “Hvordan har du det?” hadde han nettopp spurt meg, etterfulgt av den vennlige formaningen: “Ikke arbeid så hardt at du blir utslitt.” Disse ordene betød mye for meg, siden de kom fra en som bokstavelig talt hadde tatt imot et kall om å arbeide resten av sitt liv i tjeneste for Herren.

De tolv er kalt til å “ordne alle [Kirkens] anliggender i alle nasjoner” (Lære og pakter 107:33). Men når du er sammen med dem, skifter de fokus fra den verdensomspennende Kirken til personen foran dem. De kom til sitt kall fra posisjoner som verden anser som svært viktige, men da jeg forlot kontorene deres, var ordene man ville bruke for å beskrive dem alltid de samme – ydmyke og vennlige.

“Noen ganger spør jeg meg selv: ‘Hvordan i all verden kan jeg være her sammen med disse store menn?’” President Ballard fortalte meg det. Deretter vitnet han: “Himmelen hjelper meg.” Jeg håper du har glede av dette innblikket i en apostels kall.

Sarah Jane Weaver

Redaktør i Church News