Eksempler på tro
Iona Wikaira
Kaikohe på New Zealand
Iona er glad i sporten waka ama – det new zealandske uttrykket for padling med utriggerkano. Iona liker å være ute på vannet, borte fra bekymringene på jobben.
Selv om hun opplever utfordringer som fengselsbetjent, finner Iona styrke og beholder roen gjennom tro på Jesus Kristus.
Christina Smith, fotograf
Jeg har arbeidet som fengselsbetjent i syv år. Jeg arbeidet i kvinnefengselet i ett år, deretter ble jeg overført til et fengsel bare for menn der jeg har arbeidet i de siste seks årene.
En av hendelsene fra min tid som fengselsbetjent som gjorde et sterkt følelsesmessig inntrykk på meg var da jeg så en mor bli gjenforent med sine barn. Hun hadde ikke sett sine barn på fire eller fem år. Du kunne se smerten og tårene i øynene på barna etter årene de hadde vært fra hverandre. Gjenforeningen var overveldende, men som fengselsbetjent viser man ikke følelser. Det var veldig vanskelig. Jeg måtte faktisk se bort for å klare å ta meg sammen. Siden jeg er mor selv, kunne jeg ikke forestille meg å være borte fra barna mine i flere år og ikke kunne treffe dem, snakke med dem eller engang kunne dele hva jeg føler med dem.
Som fengselsbetjent må du være sterk. Du må kunne beskytte deg selv og ta kontrollen i situasjoner. Noen ganger kan ting føre til stridigheter, så du må være bestemt når du kommuniserer med andre. Særlig når du snakker til innsatte for å løse utfordrende og noen ganger voldelige situasjoner. Dette gjør kanskje at noen synes at jeg er en tøff, hard person, men jeg er ikke sånn hele tiden.
På jobben føler jeg at jeg er omgitt av verden, men når jeg drar fra jobb og når jeg er hjemme eller i kirken, føler jeg meg annerledes på grunn av den ånden jeg føler. En av gledene ved å etterleve evangeliet er at du ikke må være av verden. Du er i verden, men du må ikke være med resten av verden.
Jeg er alltid glad når søndagen kommer fordi jeg kan være i kirken og oppleve en åndelig fest og minnes vår Herre og Frelser Jesus Kristus. Jeg liker at jeg kan ha det for min egen del. Jeg gleder meg over å yte tjeneste i Kirken og alle de tingene som evangeliet hjelper oss med.
Før pleide jeg å være av verden, og jeg lærte mange tunge lekser. Jeg er så takknemlig for at jeg nå er helt aktiv og fullstendig forpliktet i Jesu Kristi evangelium. Jeg skulle ofte ønske at alle de jeg jobber sammen med kunne føle den gleden jeg føler som et medlem av Kirken.
Jeg har funnet ut at når de du jobber sammen med vet at du er et medlem av Kirken, vil de respektere deg og Kirken når de ser at du ikke senker normene dine på grunn av situasjonen du befinner deg i. Det er derfor det er viktig for meg å prøve å være et godt eksempel på en siste-dagers-hellig.
I hver situasjon tenker jeg: “Hvordan ønsker Frelseren at jeg skal oppføre meg?” eller “Hvordan ønsker han at jeg skal håndtere dette?” I alt jeg opplever prøver jeg å forsikre meg om at mine handlinger gjenspeiler det Frelseren ville gjort. Dette hjelper meg å være mye mer fornuftig og mye roligere selv i et kaotisk og tøft arbeidsmiljø.
Jeg er takknemlig for min Frelser og vår himmelske Fader og for utfordringene og prøvelsene jeg har kunnet overvinne gjennom å ha tro og tillit til dem. Hver gang jeg har gjennomgått prøvelser og jeg har bedt, har jeg følt fred i hjertet mitt. Jeg vet at jeg ikke kan leve uten dem. Jeg anerkjenner alltid deres hender i alt jeg gjør.