Unge voksne
Hvis misjonen din ble avsluttet før tiden, gi ikke opp
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.
Din verdi er ikke blitt redusert fordi du kom hjem før tiden fra misjonen din.
Hvis du leser dette vet du sannsynligvis hvor overveldende vanskelig det kan være å komme hjem før tiden fra en misjon. Unge voksne som virker som misjonærer kan oppleve at fysiske skader, psykiske helseproblemer, sivile nødssituasjoner, verdighetsproblemer, alvorlige konflikter med andre eller ulydighet mot misjonsreglene forårsaker at de drar fra sin misjon før den forventede avløsningsdatoen.
Uansett grunn vil ikke Gud at dette tilbakeslaget skal ha en permanent og negativ påvirkning på noen av hans barns åndelige fremgang. Så hvordan kan misjonærer som kommer hjem før tiden komme seg videre fra en slik ubehagelig situasjon? Og hvordan kan foreldre, ledere i Kirken og nære og kjære være til hjelp?
En misjonær i Mormons bok
Én historie fra Almas bok gir oss et nyttig eksempel. Den nephittiske profeten Alma ledet en misjon til de ugudelige zoramittene, ledsaget av mange andre betrodde personer. En av disse personene, hans sønn Corianton, “forlot [sin] tjenestegjerning og dro over til landet Siron langs lamanittenes grenser etter skjøgen Isabel” (Alma 39:3). Som følge av dette, ga Alma Corianton en skarp irettesettelse, kalte ham til omvendelse og sa: “Jeg ville ikke dvele ved dine forbrytelser og opprøre din sjel om det ikke var til ditt beste” (Alma 39:7).
Corianton tok ydmykt imot farens irettesettelse, omvendte seg fra sine synder, og vendte tilbake som misjonær blant zoramittene for å “forkynn[e] ordet med sannhet og sindighet” (Alma 42:31). Beretningen fortsetter med at etter at Alma hadde talt til sine sønner, gikk “Almas sønner [både Shiblon og Corianton]°… ut blant folket for å forkynne ordet for dem” (Alma 43:1).
Vend hjem med potensial
Hva lærer vi av denne historien? For det første, en misjonær som drar hjem før tiden – selv av forebyggende grunner – er fortsatt i stand til å utrette store ting. Corianton gjorde kanskje alvorlige feil, men han fortsatte allikevel med å utrette et stort arbeid. På samme måte skulle ikke selv misjonærer som kommer hjem som et resultat av sine egne handlinger føle det som om de har ødelagt sitt åndelige potensial. Corianton lærte av sine feil og ble etter hvert til stor styrke for Guds rike, og de samme evnene ligger i enhver uansett hvor mye de føler at de har feilet.
For det andre lærer vi om den avgjørende rolle andre spiller i den åndelige helbredelsen til misjonærer som kommer hjem før tiden. Alma – Coriantons far og prestedømsleder – rådet Corianton med skarphet, men også med tillit til hans evne til å fortsatt nå sitt åndelige potensial. På samme måte som for Corianton, må det være konsekvenser for ulydighet på en misjon, men enhver disiplinering skulle være ledsaget av kjærlighet, tilgivelse og nåde (se Lære og pakter 121:41–44).
Å vende hjem for å bli helbredet
Det samme håpets budskap lyder til misjonærer som kommer hjem før tiden i dag. Marshall, som kom hjem før tiden på grunn av utfordringer med fysisk og psykisk helse, følte til tider anger for både helseproblemer og personlige utilstrekkeligheter som hindret ham i å være en fullt ut fungerende misjonær. Han føler allikevel at hans tjeneste absolutt var verdt det.
“Som misjonærer er vi ikke fullkomne,” sier Marshall. “Vi utsettes fortsatt for fristelser, vi kan fortsatt begå synd. Men dine ufullkommenheter er sannsynligvis det Satan ønsker at du skal fokusere på – at du skal føle at ditt offer ikke blir godtatt av Herren på grunn av de gangene du ikke var den beste misjonæren.”
Marshall tror at Herren ønsker at misjonærene skal vite at han er fornøyd med den tjeneste de yter, selv om tjenesten var ufullkommen enten på grunn av valg eller omstendigheter.
Marshall har lært å håndtere denne erfaringen effektivt og bli helbredet ved å gjøre alt han kan for å holde seg nær vår himmelske Fader og Jesus Kristus.
Å vende hjem for å bli omvendt
En annen misjonær, som virket i Colorado i USA, ble sendt hjem fra sin misjon av disiplinære grunner og utelukket av Kirken, men han ble senere døpt på nytt igjen. “Å komme hjem var vanskelig,” sier han. “Jeg følte meg bortkommen og tom. Til tider var den vanskeligste delen med å komme hjem å finne motivasjon til å fortsette å gå i kirken, studere i Skriftene og be. De enkleste tingene var de vanskeligste.”
Men han fant styrke i støtten fra venner og familie og i arbeidet med å omvende seg.
“Det å sette seg mål, å snakke med biskopen min og dra til tempelet når jeg var verdig var til stor hjelp for å komme nærmere min himmelske Fader,” legger han til. “Jeg husker at de gangene jeg ikke kunne snakke med biskopen eller nå noen mål, var motstanderen alltid like i nærheten, og fristet meg.”
Hans helbredelse ble gjort mulig ved “å alltid huske at jeg har en himmelsk Fader som elsker meg og ønsker at jeg skal være lykkelig. Når vi har et vitnesbyrd om Frelserens forsoning og om omvendelse, kan vi alltid komme nærmere Gud uansett hvor langt borte vi måtte føle oss.”
“Når jeg tenker tilbake på misjonen min,” fortsetter han, og henviser til de månedene han virket før hendelsene som førte til at han ble sendt hjem, “føler jeg fortsatt at det var en av de beste erfaringene jeg noen gang har hatt. Jeg lærte mye, og selv om det ikke skjedde på den måten jeg hadde planlagt, kunne jeg fortsatt se liv bli forandret på grunn av evangeliet. Jeg gjorde noen feil, men mitt vitnesbyrd har vokst så mye mer når jeg har prøvd mitt beste for å omvende meg og gå fremover.”
Han ønsker at andre som har kommet hjem før tiden på grunn av sine valg skal vite at “det finnes håp og en vei videre. Det å komme hjem er et første skritt mot omvendelse. Når du går gjennom denne omvendelsesprosessen vil du ha så mye nytte av den. Den tunge byrden vil bli lettet. Det finnes ingen bedre følelse enn å vite at du etterlever budene.”
Vis kjærlighet til dem som kommer hjem før tiden
Begge disse misjonærene som kom hjem før tiden understreker hvor viktig det er at vennene og familien til dem som kom hjem før tiden viser dem kjærlighet og støtter dem.
“Gi dem rom,” sier Marshall. “Men hold deg i nærheten, fordi det kan være litt deprimerende. Vær deres venn.” Ved å lytte til Ånden kan vi kjenne deres behov og vite når vi skal strekke ut en hånd og når vi skal respektere deres privatliv.
“Bare vær glad i dem,” legger misjonæren som virket i Colorado til. “Oppfordre dem til å alltid huske Jesu Kristi sonoffer.”
Hvordan andre oppfører seg mot misjonærer som kommer hjem før tiden kan være avgjørende for om de faller fra i skam eller om de går fremover i tro. Det er helt avgjørende at de da blir akseptert og inkludert uten å føle seg fordømt.
På samme måte som Corianton, har misjonærer som kom hjem før tiden potensial til å gå fremover fra sin nåværende sårbare tilstand til å bli mektige redskaper for Herren.
Finn håp i Guds plan
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum gir noen trøstens ord til misjonærer som kommer hjem før tiden. “Når noen spør deg om du har vært på misjon sier du ja,” sa han. “… Verdsett den tiden du ga. Vær takknemlig for muligheten til å ha vitnet, til å ha vært ute i Herrens navn, til å ha båret det misjonærnavneskiltet … Vær så snill å ikke dvel ved dette, ikke kvern på det, ikke tenk på at du er utilstrekkelig eller har sviktet.”1
Til dem som kommer hjem før tiden på grunn av synd, husk disse ordene fra søster Joy D. Jones, Primærs generalpresident: “Om vi synder, blir vi mindre verdige, men vi mister aldri vår verdi!”2 Hun erklærer at Gud vil hjelpe oss til å utvikle tillit til oss selv i våre mørkeste stunder hvis vi vil vende oss til ham.
Budskapet fra Mormons bok, fra misjonærer som har kommet hjem før tiden i vår tid og fra Kirkens ledere er det samme: Aldri gi opp håpet, for Gud har fortsatt planer for deg som er større enn du kan forestille deg. For disse misjonærenes nære og kjære: Deres reaksjon på at de kommer hjem vil utgjøre en stor forskjell i å hjelpe dem å bli helbredet og nå sitt potensial. Husk at Jesu Kristi forsoning kan helbrede alle sår – også de som oppstår når en kommer hjem fra en misjon før tiden.