Når det å holde fast blir smertefullt

Jeff Borders

Washington i USA

På en svært varm dag i juli hjalp jeg min svoger å bygge en støttevegg. Dette prosjektet ga meg utfordringer med røttene til et blomstrende kirsebærtre som sto i veien.

“Lett,” tenkte jeg.

Jeg samlet sammen passende verktøy og gravde rundt røttene for å få plass til å arbeide. Så tok jeg en sag, og uten å tenke meg om begynte jeg å sage av røttene. De små røttene var lette å sage av, men da jeg kom til de større røttene, gikk det snart opp for meg at de ikke kom til å bli så enkle å fjerne. En rot var særdeles vanskelig.

Jeg bet tennene sammen, jeg var fast bestemt på å sage gjennom den. Svetten rant ned i nakken min fra den brennende solen over meg mens jeg holdt enda fastere i sagen. Sagen vibrerte helt til hele kroppen min skalv. Jeg merket hvordan den høyre hånden – den som holdt inne på-knappen – begynte å brenne av smerte. Jeg ignorerte smerten og fortsatte.

Til slutt kom sagen gjennom roten. Jeg slapp knappen og følte gleden av seier. Da jeg fjernet hansken, la jeg imidlertid merke til at en liten bit av huden min var revet vekk fra hånden.

Mens jeg tenkte på denne hendelsen, gikk det opp for meg at det å holde fast i sagen var, på en måte, som å holde fast i jernstangen. Vi er blitt fortalt at vi må holde fast i jernstangen når vi går gjennom livet. Men bare fordi vi holder fast i den betyr ikke det at vi ikke kommer til å oppleve øyeblikk med smerte. Jeg skadet hånden min da jeg klenget meg til sagen. På lignende måte gjennomgår vi prøvelser når vi fortsetter å holde fast i jernstangen.

Vår himmelske Fader visste at veien tilbake til ham ville være fylt med farer. Det er derfor han har gitt oss Skriftene og profetenes ord til å hjelpe oss. Når vi holder fast ved disse tingene gjennom våre prøvelser i jordelivet, vil vi en dag vende tilbake til hans nærhet.

Når vi vender tilbake til ham, vil vi kunne se på hendene våre som holdt fast i jernstangen, noen ganger til tross for smerter og vanskeligheter. Og vi vil forstå at med vår himmelske Faders hjelp og gjennom kraften i Jesu Kristi forsoning, holdt vi godt fast, uansett hvilke hindringer vi møtte.