Hvorfor advarte ikke Gud meg?
Lark Montgomery
Texas i USA
Illustrasjon: Tim Zeltner
Min mann og jeg bodde i en leilighet i tilknytning til Texas State Technical Institute da våre to eldste barn var fire og to år. Det var vår første erfaring med Texas’ bakkelandskap, og jeg elsket det! Hver vår var det sentrale Texas fullt av blomster. I hager, skoger, tomme åkrer, ved veikanten, over alt hvor jeg kikket var det flere blomster å se.
Jeg tok med barna mine på trilleturer nesten hver dag. Vi fant nye steder å utforske, og jeg lot barna plukke så mange villblomster som de ønsket. Vi avsluttet turene gjennom et nabolag der de fleste husene hadde vakre og velholdte blomsterhager.
En dag da vi rundet et hjørne, så vi store mengder papir som lå spredt rundt i en av blomsterhagene. Vinden spredte papirene raskt utover hele hagen. Jeg bestemte meg for å rydde opp søppelet før det spredte seg videre. Jeg tok opp en håndfull sider og stappet dem ned i bleievesken min.
Da jeg kikket ned, innså jeg at jeg holdt i pornografi. Forferdet ba jeg barna om å bli værende i vognen mens jeg raskt samlet sammen resten av sidene. Jeg ble urolig da jeg så glimt av ting jeg aldri ønsket å se. I mitt hjerte begynte jeg å klage: “Hvorfor advarte ikke Gud meg om at jeg burde gå en annen vei hjem?”
Da hørte jeg den umiskjennelige lyden av bremsene til en skolebuss. Omtrent et dusin barn gikk av bussen. De gikk alle forbi den hagen som hadde vært fylt av pornografi for bare noen øyeblikk siden.
Akkurat da forandret hele perspektivet mitt seg. Jeg visste nå hvorfor jeg ikke hadde blitt advart om at jeg burde gå en annen vei. Jeg var takknemlig for at jeg var der for å plukke opp sidene slik at barna kunne bli spart for de skadelige bildene. På veien hjem tenkte jeg: “Hva om skolebussen hadde kommet senere? Hva om jeg aldri hadde funnet ut hvorfor jeg skulle oppleve dette? Hvor lenge ville jeg ha vært sint på Gud?”
Siden den dagen har anledningen Gud ga meg til å forstå “hvorfor” når det gjelder denne hendelsen hjulpet meg til å stole på at hans visdom og hensikter er større enn mine egne.
Noen ganger får jeg vite hvorfor ting skjer, andre ganger ikke. Men uansett vet jeg at jeg må ha tro på at Herren har en større hensikt enn det jeg ikke alltid kan se.