En kirke for Zulma
Kanskje det var mer Gud ønsket at Zulma skulle vite.
“Let, så skal dere finne” (3 Nephi 14:7).
Zulma satt på en av kirkebenkene og glattet skjørtet til skoleuniformen sin. Farget lys skinte gjennom glassmaleriene, og et kors sto foran i kapellet. Zulma gikk på en kirkeskole, så hun deltok på gudstjenester to ganger om dagen sammen med de andre elevene. Zulma likte kirken sin. Hun elsket Jesus og elsket å lære om ham.
Hun satt stille da presten begynte å snakke. Men i dag føltes noe annerledes. Plutselig slo en ny tanke henne: Det finnes mer sannhet der ute.
Zulma rynket øyenbrynene. Mer sannhet? Hva betydde det egentlig?
Tanken kom igjen. Det finnes mer sannhet.
Zulma lukket øynene og fokuserte på det hun følte. Hun hadde lært mange gode ting i kirken. Men nå lurte hun på om det var noe som manglet. Kanskje det var mer Gud ønsket at hun skulle vite. Men hvordan kunne hun finne det?
Senere snakket hun med sin storebror Alberto om tankene sine.
“Tror du at det finnes mer sannhet der ute?” spurte Alberto.
Zulma nikket. “Jeg ønsker å lære om andre kirker,” sa hun.
“Greit,” svarte Alberto. “Jeg blir med deg!”
I flere år besøkte Zulma og Alberto forskjellige kirker. Etter én gudstjeneste sa Alberto: “Den kirken underviste om gode ting.”
Zulma var enig, men de følte fremdeles at noe manglet, så de fortsatte å lete.
En dag løp Alberto opp trappen til huset sitt. “Jeg har funnet kirken vi leter etter!” sa Alberto. Han ga Zulma en stor klem.
Zulma sperret opp øynene. “Hvor? Hvordan?”
“En venn av meg har møtt noen misjonærer fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige,” sa Alberto. “Jeg lyttet til dem, og jeg tror på det de underviste!”
Zulma og Alberto var så glade at de danset rundt i huset. Men så fikk Zulma noen dårlige nyheter. Mamma ønsket ikke at hun skulle møte misjonærene. “Du er bare 12 år,” sa mamma. “Du er for ung.”
Siden Alberto var eldre, fikk han lov til å fortsette å møte misjonærene. Noen uker senere ble han døpt.
Zulma fortsatte å spørre mamma om og om igjen om hun kunne få lære av misjonærene. Til slutt sa mamma ja.
Da misjonærene underviste Zulma, følte hun seg varm i hjertet. En av misjonærene hadde vanskelig for å snakke spansk, men det spilte ingen rolle. Det som betydde noe, var hvor bra Zulma følte seg. Da hun fikk høre om Joseph Smith og Mormons bok, visste hun at hun hadde funnet sannheten hun lette etter!
Zulma ønsket å bli døpt. Men hva ville mamma si? Zulma ble så glad da mamma sa ja! På dåpsdagen var Zulma kledd i hvitt. Hun visste at Gud elsket henne. Hun visste at han kjente henne. Og hun visste at han hadde hjulpet henne å finne hans gjenopprettede kirke! ●
Her er Zulma som liten pike. Til høyre er et bilde av henne i dag sammen med sin mann, eldste Walter F. González i De sytti.
Illustrasjoner: Scott Wakefield