Alonsos evige familie
“For når vi så blir beseglet der, vi alltid er forenet” (Barnas sangbok, 99).
“Kan jeg være sammen med mamma og pappa igjen?”
“Påsken er en fin anledning til å tenke på Jesus og huske hans oppstandelse,” sa søster Rojas. Hun holdt opp et bilde av Jesus. “På grunn av ham kan de som er døde, få leve igjen.”
Alonso kikket opp da Primær-læreren hans sa dette. Betyr det at jeg kan få se mamma og pappa igjen? undret Alonso.
Mamma hadde dødd for mange år siden. Alonso husket henne ikke godt, men han likte å se på bilder av henne. Så døde pappa også.
Nå bodde Alonso sammen med Abuela, sin bestemor. Hun hadde undervist ham om kirken sin, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Han skulle bli døpt og bekreftet neste år, når han var gammel nok.
Så holdt søster Rojas opp et bilde av en hvit bygning. “En annen fantastisk gave fra Jesus er templer. Dette er et av templene her i Chile.
Alonso så på gullstatuen på toppen av bygningen. Den var vakker! Han lurte på hva som skjedde inni ham.
“Templer er der familier blir beseglet til hverandre for evig,” sa søster Rojas. “Det var i dette tempelet i Santiago at jeg ble beseglet til mine foreldre etter at vi ble medlem av Kirken. Fordi vi ble beseglet, kan jeg være sammen med dem også etter dette livet.”
Alonso ble glad da han hørte det. “Kan jeg bli beseglet til mamma og pappa?” spurte han. “Selv om de allerede er døde?”
Søster Rojas nikket. “Ja! Det er en av grunnene til at templer er så viktige. De velsigner alle våre familiemedlemmer, også de døde.”
Resten av dagen fortsatte Alonso å tenke på templer. Han ba Abuela om å lære ham mer. Hun snakket om de hvite klærne folk går i når de er i tempelet, og de vakre kunstverkene på veggene.
“Men det beste er at det er der du kan bli beseglet til foreldrene dine,” sa Abuela. “Vi ber to personer fra menigheten om å stå i deres sted under beseglingen.”
“Kan vi dra i morgen?” spurte Alonso. “Jeg ønsker å være sammen med mamma og pappa for evig!”
Abuela smilte. “Jeg er glad du ønsker å dra,” sa hun. “Men det nærmeste tempelet er i Concepción. Vi har ikke nok penger til bussbilletter.”
“Jeg skal hjelpe deg å spare til turen!” sa Alonso.
Hver gang Alonso fant en mynt på gaten eller fikk anledning til å tjene litt penger etter dette, betalte han tiende, og så la han resten i tempelfondet.
Etter flere måneder med sparing hadde Alonso og Abuela til slutt nok penger til å reise til tempelet. De ba bror og søster Silva om å bli med dem. På reisedagen kjørte de buss i mange timer til byen Concepción. Det var nesten solnedgang da Alonso fikk øye på noe gullfarget i det fjerne.
“Jeg kan se engelen Moroni!” sa Alonso og pekte på statuen på toppen av tempelets blå kuppeltak.
De overnattet i en leilighet ved siden av tempelet. Neste morgen gikk Alonso inn i tempelet for første gang. Der så han et stort bilde av Jesus. Han og Abuela kledde seg i hvitt. Han følte glede og fred.
Da tiden kom for beseglingen, gikk Alonso inn i et vakkert rom med speil på veggene. En tempelarbeider viste Alonso, Abuela og familien Silva hvordan de skulle knele rundt et spesielt bord kalt et alter. Det var dekket av mykt stoff.
Bror og søster Silva var der for Alonsos mor og far. Abuela var der for søsteren hans som døde før Alonso ble født.
Etter å ha lukket øynene forestilte Alonso seg at hele familien var samlet.
Jeg gleder meg sånn til å se dem igjen, tenkte Alonso. Jeg er så takknemlige for at familier kan være sammen for evig! ●
Illustrasjoner: Mark Jarman