Holdes du igjen av fortiden din?

Av Jeff Bates

Frelseren har allerede betalt prisen. Grip tak i hånden hans og fortsett fremover.

For en tid siden ba biskopen min menigheten vår tenke på noen svakhet eller synd som vi billedlig sett kunne legge igjen ved nadverdsbordet, og som Jesus Kristus kan ta bort. Det er synder jeg har båret på gjennom hele livet som ung voksen som jeg har forsøkt å beseire men ikke klart å overvinne gjennom bønn eller min egen viljestyrke. Til tross for veksten jeg har hatt i årenes løp, visste jeg at jeg måtte overvinne dem for å fortsette å ha fremgang.

Søndagen etter biskopens utfordring bestemte jeg meg for at jeg ville legge bare én av syndene mine ved nadverdsbordet, et symbol på Frelseren og hans sonoffer. Da jeg forberedte meg til å ta nadverden, husket jeg at duken som dekker over nadverden representerer begravelsestøyet hans, og brødet og vannet representerer hans legeme og blod.

I oppriktighet og av hele hjertet fornyet jeg mine dåpspakter og holdt en bønn i mitt hjerte om min himmelske Faders hjelp og inngikk forpliktelse om å legge denne synden bak meg. Så skjedde noe som jeg aldri hadde trodd ville skje: Mitt ønske om å synde forlot meg fullstendig. Jeg forsøkte dette noen få ganger til, og det samme skjedde med andre synder. Var det for godt til å være sant?

Innrette min vilje etter hans

Påfølgende uke visste jeg hvilken synd jeg ville legge igjen ved nadverdsbordet, men jeg følte meg ikke klar til å la det fare. Når jeg ser tilbake på det, innser jeg at hjertet mitt ikke var der det skulle være. Jeg var ikke oppriktig nok til å forplikte meg til å endre meg. Men jeg innså hvor sterkt denne synden såret min himmelske Fader. Jeg visste at jeg måtte innrette min vilje etter hans og gjøre ham til sentrum i mitt liv for å bli fri. Så jeg gjorde så godt jeg kunne for at det skulle bli virkelighet.

Jeg unngikk enhver fristelse som kunne lede til denne synden. Jeg forandret måten jeg leste Skriftene på hver dag, og grunnet virkelig på dem og anvendte dem på mitt eget liv. Jeg bragte oppriktighet i min forpliktelse til forandring, i fokus, og søkte hver dag etter Herrens vilje fremfor min egen. Jeg satte ham fremst, siden jeg visste at jeg ikke kunne legge dette bak meg uten kraften i Frelserens forsoning. Gjennom å fortsette å sette ham fremst klarte jeg å overgi denne synden ved nadverdsbordet. Og jeg var endelig fri fra noe som hadde holdt meg tilbake i så mange år.

Gjennom denne prosessen kom jeg nærmere min himmelske Fader og min Frelser. Jeg så for meg at de så ned til meg gjennom alle disse årene, i tålmodighet og med kjærlighet – vel vitende at jeg, med tiden, ville gi avkall på syndene som hemmet min fremgang. Og da jeg var rede til å gi avkall på dem, ville Jesus Kristus være der og løfte meg opp – ta meg i hånden og gi meg tilgivelse og styrke. Han hadde allerede gjort det mulig at jeg kunne bli fri fra syndene mine gjennom hans forsoning. Han betalte prisen for mine svakheter, feiltrinn og synder. Jeg måtte bare ha tillit til ham.

Du kan gå fremover

I denne tiden leste jeg noen ord av eldste Richard G. Scott (1928–2015) i De tolv apostlers quorum som ga meg det lille dyttet jeg trengte: “Hvis ditt liv er i forvirring og du føler deg ille til mote og uverdig …, så ikke vær bekymret. Han kjenner allerede til alt dette. Han venter på at du skal knele ned i ydmykhet og ta de første skritt. Be om styrke … Be om at kjærlighet til Frelseren må fylle ditt hjerte.”¹

Da vi sang “Jeg står helt forundret” (favorittsalmen min) uken etter, var det sannhet i hvert ord. Jeg var virkelig forundret – med ærefrykt fordi det jeg hadde strevet med i mer enn et tiår ble tatt bort fra meg. Med ærefrykt fordi gjennom kraften i Frelserens forsoning kunne jeg bevege meg fremover. At han kan helbrede alle synder og sår uten å etterlate noe spor etter dem. At jeg ikke trengte å bli holdt igjen av fortiden min.

Det er fremdeles så mye jeg må lære og overvinne, men livet mitt følger en oppadgående kurs. Jeg føler mer glede og fred. Jeg gir mer uttrykk for takknemlighet. Jeg kommer nærmere og styrker mitt vitnesbyrd om min himmelske Fader og Frelseren. Hver dag jeg velger å forsøke på nytt, kommer jeg ett skritt nærmere dem og det mennesket de vet jeg kan være.