En liten fugl minnet meg på det
Laura Linton
Utah i USA
Illustrasjon: Carolyn Vibbert
Jeg var 26 da min mann og jeg mistet vårt første barn. Kennedy ble diagnostisert med en hjernesvulst da hun var bare 13 måneder gammel. Etter tre operasjoner, fem runder med cellegift og mange medisiner og behandlinger, gikk hun bort i armene våre da hun var 20 måneder gammel.
Jeg ble helt knust da jeg mistet min skjønne, nysgjerrige og energiske lille jente. Hvordan kunne dette skje? Hvordan kunne jeg fortsette? Jeg hadde så mange spørsmål, men jeg hadde ingen svar. Et par dager etter begravelsen besøkte min mann og jeg gravstedet, fremdeles dekket av vakre rosa blomster og bånd fra begravelsen.
Da jeg tenkte på datteren min, så jeg en liten fugl som var for ung til å fly, hoppe på gresset. Denne fuglen minnet meg om Kennedy fordi hun elsket dyr. Fuglen hoppet over til graven og lekte i båndene og blomstene. Jeg smilte, vel vitende om at dette var nøyaktig hva Kennedy ville ha ønsket. Fuglen hoppet så mot meg. Jeg turte ikke bevege en muskel. Den lille fuglen hoppet rett ved siden av meg, lente seg mot benet mitt, lukket øynene og sovnet.
Jeg kan knapt forklare følelsene jeg hadde i det øyeblikket. Det føltes som om jeg fikk en klem fra min Kennedy. Jeg kunne ikke holde datteren min, men denne lille fuglen ‒ en av vår himmelske Faders skapninger ‒ kunne komme og hvile det lille hodet sitt på meg og minne meg om at vår himmelske Fader forsto min smerte og alltid ville være der for å trøste meg og hjelpe meg gjennom denne prøvelsen.
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum har sagt: “Når ord ikke kan gi den lindring vi trenger … når logikk og fornuft ikke strekker til med hensyn til å forklare livets urettferdighet … og når det synes som vi kanskje er fullstendig alene, da blir vi i sannhet velsignet ved Herrens milde barmhjertighet” (“Herrens milde barmhjertighet”, Liahona, mai 2005, 100).
Jeg hadde fremdeles ikke alle svarene på mine spørsmål, men denne milde barmhjertigheten forsikret meg om at både Kennedy og jeg er elsket av vår himmelske Fader, og at jeg, ved hans Sønn Jesu Kristi sonoffer, har det håp at Kennedy, min mann og jeg en dag vil være sammen som familie igjen.