Bare digitalt: Unge voksne
Bekjemp ensomhet sammen med vår himmelske Fader og Jesus Kristus
Når du føler deg alene, må du ikke glemme å slippe Faderens og Sønnens kjærlighet inn i livet ditt.
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.
Samhørighet er noe vi ønsker oss hele livet. Vi ønsker kontakt med vår familie, våre venner og vår bedre halvdel. I en verden full av teknologi er det lett å tro at man har kontakt med alle. Dette er delvis sant – man kan holde kontakten med andre og se deres innlegg på sosiale medier – men dette gir ikke alltid et dypt følelsesmessig bånd.
Ensomhet i julen
Mangel på kontakt kan gjøre oss ensomme. Og denne ensomheten kan føles hele året, men den er ofte verre i julen, noe som er synd fordi det er en tid da vi burde være omgitt av kjærlighet og glede. Men kanskje vi føler oss ensomme fordi vi er langt hjemmefra og dem vi er glad i, eller til og med når vi er sammen med familien, men egentlig ikke får kontakt med dem.
Når det føles som om det bare er deg mot verden, må du huske at det er to personer som alltid er der for deg. To personer som alltid er villige til ha kontakt med deg uansett hva du gjennomgår – vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Jeg tror noen ganger vi glemmer at vi alltid kan vende oss til dem når vi så desperat søker kontakt med alle andre.
Slipp dem inn
Når jeg tenker på å ha kontakt med vår himmelske Fader og Jesus Kristus, kommer jeg til å tenke på noe jeg opplevde for en stund siden.
Jeg så ut av vinduet på regnværet og ventet på at lyden skulle gi meg en følelse av fred. Vanligvis når jeg konsentrerer meg om å lytte til vanndråpene som treffer bakken, skylles alt annet jeg føler, bort i noen dyrebare øyeblikk.
Følelsen av fred kom, men ikke på langt nær i den grad jeg trengte. De fleste av tankene mine hang fortsatt ved livets kaos. Jeg forsto ikke hvorfor dette ikke hjalp meg å føle meg bedre.
Etter noen minutter slo en tanke meg. Du slipper ikke regnet inn. Dermed åpnet jeg vinduet og lot lyden skylle over meg. Der var freden jeg søkte. Resten av mine virvlende tanker stilnet da jeg lyttet til det lette regnet.
Jeg sto der en stund før et spørsmål slo meg: Slipper jeg Gud og Frelseren inn i mitt liv?
Dette overrasket meg. Det var ikke noe jeg hadde tenkt på før. Men jo mer jeg grunnet på den tanken, desto mer mening ga den. Å slippe regnet inn ga meg fred, og å slippe min himmelske Fader og min Frelser inn i mitt liv kunne gi meg enda mer.
Jeg åpnet mitt hjerte for Gud
Å slippe Frelseren og vår himmelske Fader inn var bare det første skrittet. Jeg måtte fremdeles åpne mitt hjerte for dem. Da jeg begynte å lytte til regnet gjennom vinduet, var det dempet og ga meg ikke den dype freden jeg ønsket. Og hvis jeg ikke hadde åpnet vinduet for å slippe lyden inn, ville jeg ikke ha følt det jeg gjorde.
Det samme gjelder alle “vinduene” i livet mitt. Hvis jeg har dem alle lukket og låst, hvordan kan jeg virkelig ta imot Guddommen og utvikle et forhold til dem? Hvordan kan jeg føle Ånden og deres kjærlighets fred skylle over meg?
Å åpne alle vinduene mine er lettere sagt enn gjort. Jeg har innsett at når jeg føler meg adskilt fra Ånden, gjelder det å finne ut hva det er som står i veien. Som regel er det små ting, som alltid å være opptatt med telefonen. Eller å ikke lese i Skriftene så mye som jeg burde. Eller å bestemme meg for å følge min egen vilje istedenfor å prøve å finne ut hva Deres vilje er. Eller til og med å bli oppslukt av alle mine prøvelser og distansere meg fra Dem fordi jeg tror at min himmelske Fader ikke besvarer mine bønner.
Når jeg finner ut hva som hindrer meg i å føle Ånden, kan jeg velge å slutte å gjøre disse tingene, én om gangen. Jeg kan åpne vinduene litt etter litt og invitere vår himmelske Fader og Frelseren inn til jeg kan føle deres kjærlighet omgi meg.
Vissheten om at vi aldri er alene
Ensomheten kan virke mørk og uendelig til tider, spesielt i julen. I de øyeblikkene da vi ønsker å gi opp, må vi minne oss selv på at vi ikke er alene. Vi må bare være villige til å slippe dem inn.
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har forklart: “Fordi Jesus gikk den lange, ensomme veien helt alene, behøver ikke vi gjøre det. Hans ensomme reise har gitt oss godt selskap på vår lille versjon av den veien.”1
Vår himmelske Fader og Jesus Kristus er alltid der for oss. De strekker seg ut og venter tålmodig på at vi skal åpne vårt hjerte og liv for dem – enten det er i julen eller en annen gang.