Stadig nærmere: Vis kjærlighet slik Frelseren gjorde
Artikkelforfatterne bor i Utah i USA.
Vi kan lære mye av Frelserens eksempel på å omgås andre.
At the Well [Ved brønnen], av Crystal Close
Som homofile medlemmer av Kirken har vi ofte vendt oss til Frelserens eksempel for å få hjelp til å forstå hvordan vi best kan navigere i vårt forhold til Kirkens medlemmer og andre. En dag tenkte vi på det at Frelseren ba oss “elske hverandre! Som jeg har elsket dere” (Johannes 13:34). Vi syntes det var interessant at han ikke sa “fordi jeg har elsket dere”, men snarere “som jeg har elsket dere”. Dette fikk oss til å tenke på hvordan Frelseren elsket mennesker. På hvilke måter viste han kjærlighet?
Vi bestemte oss for å bruke litt tid på å studere Det nye testamente, spesielt på å se etter historier om hvordan Frelseren vekselvirket med andre mennesker under sitt jordiske virke. Som ektemann og hustru som begge opplever tiltrekning til samme kjønn, ønsket vi særlig å forstå hvordan Jesus behandlet dem som syntes å falle utenfor samfunnets definisjon av det normale. Her er noen mønstre vi la merke til.
Jesus møtte kulturelle forskjeller med vennlighet
Vi lever i en tid med stor sosial og politisk splittelse, slik Frelseren gjorde i løpet av sitt liv. Noen av problemene på hans tid var langvarige og dypt forankret i historie og kulturelle trosoppfatninger.
Herren reiste for eksempel bevisst gjennom Samaria, et sted jøder unngikk på grunn av en feide som gikk flere hundre år tilbake. Da Jesus møtte en kvinne og ba henne dra opp vann, syntes hun å reagere som en politisk og religiøs “annen” – og fremheve forskjellene mellom ham som jøde og henne som samaritan. (Se Johannes 4.) Jesus behandlet denne kvinnen som en Guds datter. Hans reaksjon i form av å snakke kjærlig og sannferdig med henne, er et godt eksempel for oss alle. En vanlig strategi djevelen bruker, er å prøve å dele oss i forskjellige leirer, og sette oss opp mot hverandre i strid. “Men Herren ser på hjertet” (1 Samuelsbok 16:7).
Det er lett å anvende lærdommen i denne historien på vårt samfunn i dag. Når vi går gjennom hverdagen, også Kirkens møter og aktiviteter, møter vi folk fra mange forskjellige bakgrunner. Noen kan til og med være stemplet av verden som politiske eller kulturelle fiender. Istedenfor å fokusere på det som måtte skille oss, kan vi velge å fokusere på det vi har til felles som barn av himmelske foreldre, og lære å snakke kjærlig med andre, slik Frelseren gjorde.
Da Frelseren besøkte folket på det amerikanske kontinent etter sin oppstandelse, forkynte han at “djevelen … er stridighetens far, og han oppegger menneskenes hjerter til å stride i vrede mot hverandre” (3 Nephi 11:29). Folket lyttet til ham, og i neste generasjon skapte de et samfunn hvor “ingen [var] rik eller fattig, trell eller fri, men de var alle frigjorte og kunne ta del i den himmelske gave” (4 Nephi 1:3).
Jesus beveget seg mot istedenfor bort
Jesus prøvde aktivt å komme nærmere andre, følelsesmessig og til og med fysisk til tider, istedenfor å bruke unnskyldninger for å distansere seg fra dem som ofte ble foraktet og utstøtt.
Jesus møtte for eksempel en gang en mann med en deformert hånd. Fordi det var sabbat, fantes det religiøse tabuer som begrenset hvilket arbeid som kunne gjøres den dagen. Istedenfor å unngå en som trengte hjelp, til en mer sosialt akseptabel anledning bød seg, valgte Jesus “å gjøre godt” umiddelbart (Matteus 12:12). Han ba mannen om å rekke ut hånden. “Og han rakte den ut, og hånden ble frisk igjen som den andre” (Matteus 12:13).
Lignende historier gjentas gjennom Skriftene. Jesus anerkjente med medfølelse en kvinne som ble ansett som uren (se Lukas 8), tok imot og helbredet en mann som hørte røster og skar seg selv (se Markus 5), og helbredet en mann som ble feilaktig dømt av andre (se Johannes 9:1–7). Et mønster vi ser i Skriftene, er at når “Jesus rakte ut hånden” (Matteus 8:3), var det vanligvis for å oppmuntre og vise kjærlighet til andre og gi helbredelse og fred.
Kanskje én oppfordring fra disse historiene er at vi kan komme nærmere dem som kan virke annerledes enn oss. Sitter vi for eksempel ved siden av noen som besøker kirken, selv om de ikke er kledd på samme måte som alle andre? Gjør vi plass til at de kan delta i en samtale på gangen? Smiler vi og sier hei og stiller vennlige spørsmål i et forsøk på å bli bedre kjent med dem og hjelpe dem å føle seg inkludert?
Og kanskje enda viktigere, hvordan kan vi utvikle et nærmere følelsesmessig og åndelig forhold til andre og dele fred og kjærlighet slik Frelseren gjorde? Vi vet at vi blir velsignet av Gud når vi anstrenger oss for å ta kontakt – spesielt med dem som kan virke annerledes enn oss.
Jesus oppfordret folk til å dele et måltid
Under vårt studium av Det nye testamente ble vi rørt over hvor ofte Frelseren holdt måltid med andre. I mange tilfeller ble han kritisert på grunn av dem han valgte å tilbringe tid sammen med.
I ett eksempel kalte Jesus som en av sine disipler en mann ved navn Matteus, som var “toller”, eller en som representerte den tidens okkupasjonsmakt (se Lukas 5:27; Veiledning til Skriftene, “Toller”). Tollere ble som regel hatet av det jødiske folk. Så da Matteus arrangerte et stort festmåltid for Jesus og hans disipler, klaget de skriftlærde og fariseerne – de som angivelig fulgte Guds bud. “Hvorfor eter og drikker dere sammen med tollere og syndere?” spurte de. Jesus svarte: “Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt” (Lukas 5:30–31).
Jesus and Disciples in the Kidron Valley [Jesus og disipler i Kedron-dalen], av Balage Balogh, Art Resource
Dette er et mektig eksempel på at Frelseren valgte å ikke la seg påvirke av ytre fremtreden eller verdslig omdømme. I stedet fokuserte han på den enkeltes behov, verdi og potensial. En interessant erkjennelse slo oss da vi leste om at Jesus holdt måltid med Matteus og andre. Vi vil aldri kunne påvirke noen hvis vi ikke har tilgang til dem. Med mindre vi tar oss tid til å bli kjent med dem og vise kjærlighet og godta dem der de befinner seg på reisen, vil vi sannsynligvis ha svært liten innvirkning på deres liv.
Du har kanskje hørt utsagnet “elsk synderen, hat synden”. Bruker vi nok tid på første halvdel av denne oppfordringen? Jesus sier: “Dere skal elske hverandre” (se Johannes 13:34) og tilgi “sytti ganger sju” (se Matteus 18:22). Istedenfor å bruke tid på å prøve å peke på og hate en annens synd, kan vi bruke denne energien til å nære forholdet til våre brødre og søstre.
Vi liker å bruke ordene “elsk synderne, inviter dem på middag!” Fordi vi alle har syndet “og står uten ære for Gud” (Romerne 3:23), skulle dette gi oss rikelig med anledninger til å tjene andre ved hjelp av kjærlig tilberedte måltider, servert på et sted hvor Guds ånd er tilstede. La oss omgi våre bord med samtaler i oppriktig vennlighet, ekte vennskap og bevisst innsats for å se hverandre slik Jesus ser oss.
Bygg opp Sion
I år har vi feiret 200-årsjubileet for Det første syn, da Jesus Kristus bekjentgjorde at hans evangelium ville bli gjengitt. Neste år skal vi lære av eksemplene til tidlige hellige som bidro til å bygge opp Herrens rike her på jorden i denne evangelieutdeling. Disse tidlige hellige måtte finne en måte å samarbeide og stå sammen på, selv om de kom fra forskjellige nasjoner, tidligere religiøse trosoppfatninger og sosioøkonomiske bakgrunner.
Vi står overfor en parallell mulighet i dag. Vi må på et eller annet vis finne ut hvordan vi kan stå sammen i vår tro, til tross for de kulturelle og politiske forskjellene som prøver å rive oss fra hverandre. Dette vil bare skje hvis vi lar Frelseren være vår veileder. Han forstår vår svakhet fullkomment og kan gjøre svake ting sterke (se Ether 12:27). Han forstår våre smerter fullkomment og kan hjelpe oss å leges (se Alma 7:11–12). Han forstår våre forskjeller fullkomment og lover likevel at vi kan – slik Lære og pakter 49:25 beskriver – blomstre og fryde oss i Sion. Sammen.