Omsorgstjeneste for alle
Hvordan kan eldste Uchtdorfs oppfordring om å utføre omsorgstjeneste på naturlige og normale måter forandre det å dele evangeliet med andre for deg?
Bilder: Getty Images
Som en del av vår innsats for å hjelpe på en helligere og høyere måte, har Kirkens ledere begynt å snakke om medlemsmisjonærarbeid som omsorgstjeneste for alle, “uansett om navnet deres står på din liste for omsorgstjeneste eller ei”.1 Denne bedre måten er en endring i tankesett – en forbedret tilnærming som kan forandre alt ved hvordan og hvorfor vi utfører tjeneste for andre.
Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum har sagt: “På en hvilken som helst måte som føles naturlig og normal for deg, del med folk hvorfor Jesus Kristus og hans kirke er viktig for deg. Innby dem til å ‘kom[me] og se.’ Oppfordre dem deretter til å komme og bidra. Det er utallige muligheter for folk til å bidra i Kirken.
Be ikke bare om at misjonærene må finne de utvalgte. Be daglig av hele ditt hjerte om at du vil finne dem som vil komme og se, komme og bidra og komme og bli værende.”2
Omsorgstjeneste handler om å bli mer trofaste og omvendte Jesu Kristi disipler som har det samme hjerte og den samme medfølelse som Frelseren. Herren har oppfordret oss til å utvikle oss til å utføre omsorgstjeneste for andre på naturlige og normale måter, og gjøre det av kjærlighet. Det handler ikke om å utføre omsorgstjeneste. Det handler om å bli en tjener som Jesus Kristus.
Lær å betjene den (tildelte) ene
Vi er fortsatt i ferd med å lære å bli omsorgsbrødre og -søstre. En forandring som dette kan ta tid, og vi vil sannsynligvis gjøre feil. Etter mitt syn er en av disse feilene å avfeie omsorgsoppdrag som bare et “falskt” eller “påtvunget” vennskap – på en måte som ikke er normal eller naturlig. Men Herren gir oss bestemte tildelinger som omsorgsbrødre og -søstre. På denne måten påser han at ingen blir utelatt.
Når naturkatastrofer rammer USA, mobiliserer Røde Kors og Nasjonalgarden sine frivillige og tildeler dem bestemte områder for å få maksimal dekning. Å motta en tildeling gjør ikke de frivilliges gave i form av tid og kjærlighet noe mindre frivillig. Ingen som har opplevd en katastrofe i sitt liv, synes å stille spørsmål ved disse tildelingene. De begunstigede er takknemlige for at noen har kommet for å hjelpe!
I likhet med frivillige i Nasjonalgarden eller Røde Kors, når vi blir Jesu Kristi disipler ved å inngå hellige pakter, melder vi oss frivillig til å bli mobilisert til å utføre bestemte oppgaver for å hjelpe andre.
Disse oppgavene gir oss anledninger til å lære og vokse i våre evner til å tjene, ofte gjennom at vi mislykkes. Men snart vil omsorgstjeneste bli “naturlig” for oss – akkurat slik vi har lært å gå, snakke, sykle, spille et musikkinstrument eller drive en idrett.
Bilder: Getty Images
Hva er omsorgstjeneste for alle på “naturlige og normale måter”?
Våre individuelle omsorgstildelinger forbereder oss til å “ha omsorg for alle” på normale og naturlige måter. Å ha omsorg for alle krever et villig hjerte og øyne som kan se menneskene rundt oss – de Herren har satt på vår vei. “Omsorgstjeneste” kan da være så enkelt som å invitere dem – på naturlige og normale måter – til å “komme og se” eller “komme og hjelpe”.
Frelseren ga oss eksempelet. Da Jesus viste seg for folket ved tempelet i landet Overflod, sa han til dem: “Men nå går jeg til Faderen og også for å vise meg for Israels tapte stammer” (3 Nephi 17:4).
I likhet med oss hadde Frelseren et sted å dra til. Historien fortsatte:
“Og det skjedde at da Jesus hadde talt, så han seg omkring i forsamlingen igjen og oppdaget at de gråt og så ufravendt på ham som om de ville be ham være hos dem litt lenger.
Og han sa til dem: Se, mitt indre er fylt med medlidenhet med dere” (3 Nephi 17:5–6; uthevelse tilføyd).3
Selv om han hadde planlagt å dra et sted, hadde Frelseren øyne å se med og et hjerte å føle med, så han stoppet for å betjene folket:
“Har dere noen som er syke blant dere? Bring dem hit. Har dere noen som er lamme eller blinde eller halte eller krøplinger eller spedalske eller invalide eller som er døve eller som er plaget på en eller annen måte? Bring dem hit, og jeg vil helbrede dem, for jeg har medlidenhet med dere, mitt indre er fylt av barmhjertighet” (3 Nephi 17:7).
Når vi kjenner Frelseren slik vi gjør, vet vi at det var helt naturlig for ham å ta seg tid til å helbrede de syke før neste avtale. For oss kan det å ha omsorg for alle på normale og naturlige måter ganske enkelt innebære å invitere noen til å gjøre noe vi allerede planlegger å gjøre, eller til å bli med oss på et arrangement som vi allerede hadde tenkt å delta på.
Hvis du tar et selvhjulpenhetskurs, kan du invitere med deg naboen. Hvis du skal på en aktivitet i menigheten, kan du invitere med deg kollegaen din. Hvis dere allerede har familiens skriftstudium eller hjemmeaften, kan du invitere vennen din til å bli med dere. Det er det “kom og se” betyr. Det krever ikke at vi legger til en eneste aktivitet i vår travle timeplan. Og i tider når det ikke er mulig å besøke en person, kan omsorgstjeneste gjøres gjennom en tekstmelding, en e-post eller en telefonsamtale.
Betrodd å betjene
Da president M. Russell Ballard beskikket meg som ny president for Provo Utah første stav for unge enslige voksne, ga han et enkelt og konkret oppdrag: “Besøk dine ledere og medlemmer i deres hus og leiligheter!” Det var alt. Han ga ingen annen opplæring eller oppgave.
Da vi koordinerte vår innsats med biskopene, begynte vi på tirsdag, to dager etter stavskonferansen. Da vi utførte omsorgstjeneste i staven, gjorde vi feil, gikk glipp av anledninger og tenkte ofte: “Jeg kunne ha sagt det bedre” eller “Jeg skulle ønske vi hadde stilt et bedre spørsmål.”
Rektor ved Brigham Young University, Kevin J Worthen, sa at “å mislykkes er en avgjørende del av vår evige fremgang – vår søken etter fullkommenhet. Og på grunn av forsoningen kan vi – hvis vi reagerer riktig når vi mislykkes – bli velsignet med en ny form for lærdom som gjør at vår mislykkede bestrebelse kan bli en del av fullkommengjøringsprosessen.”4
Dette var vår erfaring da vi lærte å betjene stavens ledere og medlemmer og andre vi møtte. Etter hvert som vi fortsatte å yte tjeneste, begynte Herren å sette stadig flere mennesker på vår vei.
Ved en anledning gikk en av mine rådgivere, J. B. Haws, og jeg mellom noen boligblokker da vi møtte en ung mann på parkeringsplassen. Vi stoppet for å si hei og fant ut at han skulle flytte ut av staven vår. Vi snakket sammen en stund og fant ut at han var en hjemvendt misjonær som hadde spørsmål om sin tro. Min rådgiver er en mesterlærer som har lett for å få kontakt med andre. Å svare på slike spørsmål var naturlig og normalt for J. B. Jeg kunne se i denne unge mannens øyne at et lys som kanskje hadde manglet en stund, dukket opp igjen mens de snakket sammen.
Det var tydelig at J. B var interessert i ham og hans spørsmål og bekymringer. Den unge mannen åpnet seg fordi J. B viste medfølelse. Min rådgivers “indre [var] fylt” med kjærlighet, og han hadde et ønske om å forstå denne unge mannen uten å dømme ham. J. B spurte om vi kunne besøke ham når han hadde funnet seg til rette i sin nye leilighet. Den unge mannen nikket, mobilnumre ble utvekslet, og et løfte om å følge ham opp ble gitt.
Før vi dro, spurte vi om det var noe vi kunne gjøre for å hjelpe. Han sa: “Å stoppe for å si hei var noe av det viktigste dere kunne ha gjort for meg i dag.” Senere den kvelden tenkte jeg: “Hvis J. B. og jeg ikke hadde vært ute og utført omsorgstjeneste, ville vi kanskje aldri ha møtt denne unge mannen.”
Det ser ut til at Herren visste at vi ville utføre omsorgstjeneste den kvelden, så han plasserte denne unge mannen på vår vei – i tillit til at vi ville se ham og betjene ham.
Når vi ønsker å ha omsorg for alle i hverdagen, vil Herren sette folk på vår vei fordi han stoler på at vi vil se opp fra mobiltelefonen vår, ta oss tid til å smile til en fremmed eller stille et spørsmål til en vi har møtt på markedet eller hvor vi enn befinner oss, på skolen, på jobben eller i kirken.
Bilder: Getty Images
De fantastiske resultatene av omsorgstjeneste
Da jeg så tilbake på Frelserens eksempel i 3 Nephi, oppdaget jeg et viktig prinsipp om omsorgstjeneste. Du husker sikkert:
“Og det skjedde at da han hadde uttalt dette, kom hele forsamlingen – alle som én – frem med sine syke og sine lidende og sine lamme og med sine blinde og med sine stumme og med alle dem som var plaget på en eller annen måte, og han helbredet dem alle etter hvert som de ble ført frem for ham.
Og alle, både de som hadde blitt helbredet og de som var friske, falt ned for hans føtter og tilba ham. Og alle som kunne komme til for folkemengden, kysset hans føtter så de badet hans føtter med sine tårer” (3 Nephi 17:9–10; uthevelse tilføyd).
Legg merke til at de omsorgsbrødrene og -søstrene som bidro til å bringe dem de kjente og elsket, nærmere Jesus Kristus, også befant seg ved Frelserens føtter, bøyde seg, tilba og kysset og badet hans føtter med sine tårer.
Når vi betjener alle, vil vi se Kristus helbrede følelsesmessige, åndelige og fysiske sår. Og når vi oppfordrer andre til å “komme og se” og “komme og hjelpe” på naturlige og normale måter, vil vi også oppdage at våre egne sår blir helbredet.