En juleoverraskelse
Artikkelforfatteren bor i Colorado i USA.
“Ha en god familiejul! … Pakk ditt hjerte inn i kjærlighet i år” (Children’s Songbook, 51).
Anna ble lei seg da hun kom inn i rommet og så juletreet. Varmtvannsberederen i huset deres hadde gått i stykker, og det var vann over hele gulvet. Pappa prøvde fortsatt å tørke det opp. De få gavene under treet var helt gjennomvåte.
Anna og de yngre brødrene hennes tok noen håndklær og prøvde å tørke gavene. Men det hjalp egentlig ikke. De var gjennomvåte.
Annas familie hadde det vanskelig for tiden. Faren hennes hadde ikke jobb akkurat nå. Moren hennes skulle snart føde barn, og hun var ofte kvalm. Og nå kom de ikke til å få noen julegaver.
Da Anna gjorde seg klar til å legge seg den kvelden, kunne hun høre mamma og pappa snakke på kjøkkenet.
“Hva skal vi gjøre?” spurte mamma. Det hørtes ut som hun gråt. “Vi har ikke nok penger til avdraget på huslånet, og nå har vi ikke engang gaver til barna.” Anna hadde en tom og forknytt følelse i magen.
“Vi finner på noe,” sa pappa.
Anna gikk inn på kjøkkenet. Mamma strakte ut armene og ga henne en stor klem. Med armene rundt mammas mage kjente Anna at barnet beveget seg. Hun smilte. “Vi har en ny baby på vei. Du sier alltid at en baby er et mirakel.”
Mamma smilte til henne. “Akkurat. Vi har mye å være takknemlige for.”
“Vi har hverandre,” sa pappa. Han kysset Anna på hodet. “Det vil ordne seg.”
På vei til rommet sitt hørte Anna brødrene gråte. Hun satte seg på Davids seng.
“Alle er så lei seg,” sa David lavmælt.
“Og vi får ingen gaver,” sa Robbie og snufset.
“Det vil ordne seg,” sa Anna igjen. “Bare vent og se.”
Før hun la seg, knelte Anna ned og spurte vår himmelske Fader hva hun kunne gjøre for familien. Hun hadde ingen penger å kjøpe gaver for, men hun fikk likevel en varm og betryggende følelse i hjertet.
Neste morgen lå hun i sengen og tenkte i noen minutter før hun gjorde seg klar til skolen. Da fikk hun en idé! Den ettermiddagen skyndte hun seg hjem og gjorde pliktene og leksene sine. Så fant hun litt papir og hyssing og noen tusjer og klistremerker hun hadde fått til bursdagen sin. Hun tok alt sammen med til rommet sitt og lukket døren.
Anna lo nesten da hun tenkte på hvor overrasket familien ville bli. Først brettet hun papiret og knyttet det sammen med hyssing for å lage fire hefter. Hun valgte et stjerneklistremerke til mammas hefte og en planet til pappas. Hun satte en hund på Davids hefte og en rakett på Robbies.
Så begynte Anna å tegne. Til mamma laget hun en tegning av seg selv som feide gulvet. Hun tegnet at hun laget middag sammen med pappa, at hun spilte fotball med David og at hun leste en bok for Robbie. Det tok henne flere dager å fylle hvert hefte med tegninger.
Til slutt var det julaften, og Anna la forsiktig heftene sine under treet.
Neste morgen ga hun alle i familien et hefte. “Jeg liker disse tegningene,” sa David. “Jeg liker å spille fotball.”
“Det er ikke bare tegninger,” sa Anna med et glimt i øynene. “Det er kuponger! Alle tegningene viser ting jeg vil gjøre for dere.”
“Dette er den fineste gaven du kunne ha gitt oss,” sa mamma mens hun så gjennom heftet sitt. Anna var takknemlig for at vår himmelske Fader hjalp henne å komme på at hun kunne lage julekuponger. Et nytt barn var på vei, og med vår himmelske Faders hjelp ville alt virkelig ordne seg. ●