3 livslærdommer fra Moroni
Fra begynnelse til slutt er Mormons bok en endeløs ferd gjennom mektige, evige sannheter, fantastiske løfter og lærdommer og inspirerende eksempler på tro på Jesus Kristus. Og det beste er at det er sant!
Men når vi nærmer oss slutten og når Moronis kapitler, har han sannelig noen av de mektigste sannhetene og livsendrende lærdommene for oss! Moroni avslutter Mormons bok med sitt fantastiske vitnesbyrd og sin personlige oppfordring om å komme til Kristus og selv søke å få vite sannheten. Men blant disse sterke utsagnene er det tre nye lærdommer som vi kan lære av hans siste kapitler i denne fantastiske boken.
1. Se forbi mållinjen
Det er en tilfredsstillende følelse som kommer på slutten av et vanskelig, men givende prosjekt: å sette den siste biten av et puslespill på plass eller å levere inn et førsteklasses prosjekt på skolen.
Moroni trodde han var ferdig med sine bidrag til Mormons bok etter å ha nedtegnet jaredittenes fall slik det står skrevet i Ethers bok. Han begynner med: “Etter at jeg, Moroni, hadde avsluttet forkortelsen av beretningen om Jareds folk, hadde jeg ikke tenkt å skrive mer, men jeg har ennå ikke omkommet” (Moroni 1:1).
Det faktum at han fremdeles var i live, kom nok som en større overraskelse enn du kanskje tror. Han vandret tross alt alene omkring, med fiender svermende på alle kanter.
Han hadde tid til overs. Og på bare 10 kapitler gjorde Moroni mest mulig ut av den. Noen av sannhetene han tok med, er metoden for ordinasjon av lærere og prester, instruksjoner for nadverden (herunder bønnene), læresetninger om hvordan Kirkens møter skal ledes, en mektig preken av hans far om tro, håp og nestekjærlighet og det hellige løftet som finnes i Moroni 10:3–5, som lærer oss alle hvordan vi kan motta personlig åpenbaring om Mormons boks sannhet. Fantastisk!
I disse 10 kapitlene han ikke engang hadde tenkt å skrive, tilføyde Moroni viktige sannheter for fremtidige lesere av Mormons bok.
Alle kan lære av hans eksempel. Neste gang du har litt mer tid til overs enn forventet, eller når du føler at du har arbeidet hardt og absolutt burde vært ferdig allerede, er det verdt å be og grunne for å finne ut om det kanskje er litt mer du fortsatt kan bidra med.
Tross alt ble hele verden velsignet fordi Moroni gjorde det.
2. Husk stenkisten
Hvis du bestemte deg for å dyrke ditt favorittfrukttre i hagen, ville du måtte utøve mer enn litt tålmodighet. Selv om det var riktig tid på året og du hadde ideelle vekstforhold, ville du sannsynligvis fortsatt være noen år unna å plukke den første frukten av din innsats.
Men til syvende og sist er det mulig, ikke sant? Når alt kommer til alt, kommer det gode til dem som venter. Og selv om du planter en annen type tre som ikke vil nå full modenhet på mange tiår (som et oliventre), kan du i det minste ha gleden av å vite at dine barn og barnebarn vil ha nytte av det.
Men ingen kan måle seg med Moroni. Hans fars livsverk, som ble Moronis verk etter at hans far døde, ville ikke gi frukt i nær fremtid. Ikke på ti år. Ikke på tusen. Mormon skrev: “Nå er dette skrevet til levningen av Jakobs hus … og det skal bli skjult til Herren så det kan komme frem i hans egen beleilige tid” (Mormon 5:12; uthevelse tilføyd).
Moroni visste ikke nøyaktig når dette verket ville komme frem, men han hadde trolig en anelse om at det ville bli lenge til. Han så et syn om vår tid og profeterte om visse tilstander som ville råde (se Mormon 8:35).
Så mye vet vi med sikkerhet: Moroni gjorde ikke dette til beste for noen av sine familiemedlemmer eller venner eller engang bekjente. Med noen av de mest hjerteskjærende ordene som noensinne er skrevet, sa Moroni: “Jeg er alene. Min far er blitt drept i kamp og alle mine slektninger også, og jeg har hverken venner eller noe sted å gå, og hvor lenge Herren vil la meg leve, vet jeg ikke” (Mormon 8:5).
Han mistet hele familien. Alle vennene sine. Hele sin sivilisasjon! Og da han var ferdig med opptegnelsen, bygget han en stenkiste for å forsegle den hellige opptegnelsen som ikke skulle få se dagens lys på mange hundre år.
Å leve rettferdig skaper positive forandringer i verden. Noen ganger tar det flere generasjoner før disse krusningene oppnår full effekt. Men Moroni lærer oss at vi alltid kan stole på Guds timeplan. Vi trenger bare å gjøre vår del.
3. Ha et evig perspektiv
La oss være ærlige: prøvelser kommer, livet er urettferdig, og noen ganger gjør alt bare vondt. Livet er spesielt vanskelig når vi tror vi endelig har kommet gjennom en prøvelse, bare for at nok et meteorregn av utfordringer skal trykke oss i bakken igjen.
Enten det gjelder angst eller depresjon, å miste en av våre kjære eller en annen utfordring, kan det noen ganger virke så skremmende å holde fast ved troen og håpet. I disse vanskelige øyeblikkene er det lett å tenke: “Kan det bli verre enn dette?”
For Moroni stemte nok dette hundre prosent. Det kunne nok ikke ha blitt verre for ham på slutten av livet. I vanskelige tider, når det føles som om det ikke er noen grunn til å fortsette å gå videre eller holde fast ved håpet, kan vi se på hans eksempel på urokkelig tro i møte med så mye fortvilelse.
Noen vil kalle Moronis liv tragisk. Selv om han var trofast, mistet han alle han var glad i. Han var den siste overlevende i hele sivilisasjonen. Han måtte fullføre sin fars opptegnelse fordi Mormon ble drept før han fikk anledning til å fullføre den. Og Moroni ble jaget av lamanittene og rømte for livet da han skrev sin bok med hellig skrift.
Tenk hvor skremmende og håpløs denne situasjonen måtte være. Hvis en annen hadde opplevd prøvelsene Moroni gjorde, kunne han eller hun ha blitt fristet til å gi slipp på sin tro, fornekte Kristus og klandre vår himmelske Fader for sine forferdelige omstendigheter. Men det gjorde ikke Moroni.
I stedet holdt Moroni ut helt til enden (se Moroni 1:3). Han hadde et evig perspektiv som hjalp ham å takle sine utfordringer. Han visste hva som var sant og visste at uansett hva som skjedde med ham, så lenge han hadde tro på Frelseren og stolte på vår himmelske Fader, ville alle velsignelsene han var lovet, bli oppfylt en dag, og han ville bli frelst ved Jesu Kristi kraft og velsignelsene ved hans forsoning (se Moroni 10).
Det er et mektig vitnesbyrd.
Når det virker som om det umulig kan bli verre, kan vi finne trøst i å ha et evig perspektiv og utvikle Moroni-lignende tro. Hvis vi gjør det, er vi lovet at vi “kan … gjøre alle ting [Kristus] anser for nødvendig” (Moroni 10:23). Vi kan vite at vår himmelske Fader er med oss. Vi kan stole på at hans plan for lykke vil gjøre det mulig for oss å overvinne hver eneste tragedie vi vil møte i jordelivet. Og vi kan omgi oss med lyset, gleden og velsignelsene ved Jesu Kristi gjengitte evangelium.
Med et evig perspektiv har vi alltid grunn til å håpe. Og vi kan stole på at vi alle en dag vil kunne si: “Kan vi ha det bedre enn dette?”