Unge voksne
Virkeligheten bak de billedskjønne profilene
Bárbara Rodríguez er 25 år gammel og ble født i Anzoátegui i Venezuela, hvor hun møtte sin mann. De bor for tiden i Lima i Peru. Bárbara er opptatt av å skape oppbyggende innhold på deres sosiale nettverk.
Når vi sammenligner oss med hverandre på sosiale medier, går vi glipp av det store bildet.
Fotografi stilt til rådighet av ARTIKKELFORFATTEREN
For en liten stund siden kommenterte en av mine følgere på Instagram et bilde og sa: “Hvordan kan du se så strålende ut med to barn, når jeg knapt kan takle ett?” Jeg lo umiddelbart og ønsket å svare henne med et bilde av hvordan jeg så ut akkurat da.
Jeg svarte: “Jeg har alltid ment at jeg er ganske lite opptatt av utseendet sammenlignet med andre mødre. Slik er virkningen av sosiale medier – vi har en tendens til å sammenligne oss med en annen, samtidig som den personen sammenligner seg med en annen. Men realiteten er at jeg ikke ser strålende ut akkurat nå, og jeg våger ikke å laste opp et bilde av hvordan jeg ser ut. Jeg kler meg vanligvis bare ordentlig og ser ‘anstendig’ ut på fredager og søndager.”
Jeg har fortalt om livet vårt på sosiale medier i noen år nå. For det meste prøver jeg å vise hvordan “virkeligheten” er for medlemmer av Jesu Kristi Kirke. Og når jeg har gjort det, har jeg hatt noen erfaringer som har fått meg til å tenke på de positive aspektene og farene ved sosiale medier.
Sosiale medier viser ikke alt
Dette var ikke første gang noen hadde stilt meg et slikt spørsmål. Saken er at sosiale medier bare viser en svært liten del av folks liv. Selv om jeg prøver å være autentisk, er det umulig for meg å vise alt. Og vi burde ikke sammenligne oss med hverandre eller basere vår verdi på ett vakkert bilde. Sammenligninger, spesielt på sosiale medier, kan gjøre det vanskeligere for oss å bli klar over vår gudgitte styrke.
Som siste dagers hellige gjør vi så godt vi kan for å ligne Jesus Kristus. Men sannheten er at ingen av oss er fullkomne. Og på sosiale medier skulle vi anstrenge oss for ikke å gjøre feilvurderinger ikke bare av oss selv, men heller ikke av andre. Vi må huske at selv når vi tror noens liv er fullkomment, ser vi ikke de personlige utfordringene de kanskje opplever. Vi vet aldri hva som foregår i folks liv utover det de velger å dele på nøye filtrerte datastrømmer.
Realiteten bak et familiefoto
Det skjer ofte så mye bak kulissene på alle familiefotografier man ser på sosiale medier. Noen vil kanskje se på disse fotografiene og spørre seg selv: “Hvorfor blir aldri familiebildene mine så bra?” Men vi vet ikke hva som skal til for å få de “perfekte” bildene.
Vi prøvde for eksempel en gang å ta et familiebilde etter kirketid. Dette kan være komplisert med to små barn, men jeg elsker virkelig å fange disse øyeblikkene og så se tilbake på hvor mye barna mine har vokst.
Mens vi prøvde å få barna til å roe seg ned til fotografiet, måtte jeg ta meg tid til å snakke med min to år gamle sønn Alvin, som gråt fordi han ville at jeg skulle bære ham. Jeg bøyde meg ned, tørket bort tårene hans og tryglet ham så om å reise seg slik at jeg kunne vise frem antrekkene våre (som jeg hadde matchet strategisk den morgenen). Min tre år gamle datter Avril ba også mannen min om å holde henne fordi hun heller ikke ønsket å stå. De ønsket virkelig ikke å ta bilder.
Fotograferingen mislyktes – så vi ga opp. Men da jeg kom hjem, fant jeg noe bedre. Min bror (som tok bildene) fanget øyeblikket da alt kaoset foregikk. Både min mann og jeg trøstet barna på fotografiet. Det viste egentlig ikke frem antrekkene våre, men øyeblikket var så gripende – og virkelig. Jeg elsket det.
Da jeg delte fotografiet på sosiale medier, skrev jeg bildeteksten “Realiteten bak et familiefoto”. Jeg hadde aldri forestilt meg at så mange ville kjenne seg igjen i det, men det fikk meg til å innse at ting ikke alltid trenger å se perfekt ut. Det er greit bare å følge strømmen og være ekte. Men det ga meg også en større lærdom – at når vi tror at noen er perfekt, har vi bare ikke sett alle detaljene.
Ikke la sosiale medier skjule din sanne identitet
Sosiale medienettverk er et effektivt verktøy som vi kan bruke til så mye godt. Men vi må være forsiktige så vi ikke blir motløse eller sammenligner oss med det vi ser på sosiale medier. Eldste Gary E. Stevenson i De tolv apostlers quorum har sagt: “Forhåpentligvis kan vi lære å være mer ekte, finne mer humor og oppleve mindre motløshet når vi ser bilder som kanskje fremstiller en idealisert virkelighet og som altfor ofte fører til ødeleggende sammenligninger.”1
Jeg vet at når vi husker vår guddommelige natur som Guds barn, vil vi ikke gi rom for smertefulle sammenligninger eller personvurderinger. Og hvis vi slutter å lytte til disse sammenligningene som prøver å trekke vårt potensial i tvil, vil vi kunne leve et rikere liv uten å bekymre oss for alle de tilsynelatende billedskjønne innleggene der ute.