Det perfekte treet
“Kom nå alle, store, små, for i dåpens bad å gå” (Salmer, nr. 134).
“Mamma, se på dette!” Joshua pekte på juletreet. Det var høyt og smalt, med perfekte, grønne barnåler.
Mamma stoppet opp og så på prislappen. Hun ristet på hodet. “Nei, jeg tror ikke det.”
Joshua sukket og fortsatte å gå. Markedet var fullt av matboder og juletrær. Det var fullt av familier som kjøpte trær og ingredienser for å lage deilige godsaker, som bûche de Noël (julevedkubbe-dessert). Mamma hadde tatt med seg Joshua for å kjøpe litt mat, men han kunne ikke la være å se på juletrærne. Noen av trærne var høye og smale. Andre var lave og runde. Joshua så til og med et som var akkurat like høyt som ham!
Mamma sa at de ikke hadde så mye penger i år. De ville nok ikke kunne kjøpe et tre. Det gjorde Joshua litt lei seg. Hver gang han kom til markedet sammen med mamma, fortsatte han å lete etter det perfekte juletreet. Kanskje, bare kanskje, de kunne finne et tre å ta med hjem.
Joshua holdt mamma i hånden da de gikk til neste rad med trær. Joshua gispet. Der var det – det perfekte treet!
Han løp i forveien og la en hånd på treet. Det var ikke særlig grønt. Flere steder manglet det barnåler. Det var ikke så høyt. Det var faktisk veldig fremoverbøyd, som en gammel mann som lente seg på en stokk.
“Mamma, det er perfekt!” sa Joshua. “Kan vi ta det med hjem? Vær så snill!”
Mamma så på prislappen. “Tja, det er ikke så mange euro. Og jeg tror vi får plass til det i bilen.”
Joshua gledet seg så. Han fortsatte å fikle med jakkeermene mens han ventet på at mamma skulle betale for treet. Så hjalp en hyggelig mann dem å legge treet i bilen. Da de endelig kom hjem, hjalp stebroren hans Matthieu og pappa til med å bære treet fra bilen. De bar det inn og satte det i hjørnet av stuen.
“Først må vi henge opp lysene,” sa Matthieu.
Det ble vanskelig fordi treet var så bøyd. Matthieu plasserte lysene på toppen. Joshua plasserte dem nederst. Deretter hang de opp pynten. Til slutt hjalp pappa Joshua å sette stjernen på toppen.
Pappa koblet til lysene og la armen rundt mamma. Joshua smilte til treet. Treets lys fikk hele rommet til å føles varmt og koselig. Han satt under treet og så opp på de fargerike pyntegjenstandene. Treet virket ikke like bøyd og trist nå. Det var vakkert. Det var perfekt.
“Det er et perfekt Jesus-tre,” sa Joshua.
“Hva mener du?” spurte mamma.
“Treet vårt er akkurat som Jesus,” sa Joshua. “Jesus ble født i en stakkarslig og skitten krybbe. Treet vårt var stakkarslig og trist på markedet. Men nå er treet vakkert og storslått, akkurat som da Jesus ble en vakker konge.”
“Vårt perfekte Jesus-tre,” sa pappa. “Det liker jeg.”
Joshua smilte. Dette kom til å bli en veldig spesiell jul.