Finn Jesus Kristus i Det gamle testamente
Disse fem sannhetene kan hjelpe oss å bli kjent med vår Frelser i vårt skriftstudium i år.
Light of the World [Verdens Lys] av Walter Rane. Kan ikke kopieres.
En dag møtte Jesus Kristus to av sine disipler på en vei mellom Jerusalem og Emmaus. Mens de gikk, underviste han dem om sin rolle som beskrevet i hellig skrift vi nå omtaler som Det gamle testamente.
“Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham” (Lukas 24:27). Å lære om Frelseren og hans misjon var en dypt åndelig opplevelse for disiplene, og de tryglet ham om å bli lenger (se Lukas 24:28–32).
I likhet med disse tidlige Kristi etterfølgere, har vi anledning til å bli kjent med vår Frelser på en mer meningsfylt måte når vi utforsker Det gamle testamente i år. Denne opptegnelsen, sammen med Mose og Abrahams bok i Den kostelige perle, gir oss en mer fullstendig forståelse av hvem han er – hans natur, hans misjon og hans forhold til sin Fader og hver enkelt av oss. Vi trenger denne forståelsen for å motta det evige livs gave (se Johannes 17:3).
Nedenfor er fem sannheter som kan hjelpe oss å gjenkjenne og bedre forstå Jesus Kristus gjennom hele denne gamle, hellige boken.
Sannhet 1: Jesus Kristus er Jehova
I Det nye testamente leser vi om en gang da Jesus Kristus identifiserte seg som Jehova (se Johannes 8:58, fotnote b i Kirkens engelske utgave av Bibelen). Folket ble rasende og prøvde å steine ham for blasfemi (se Johannes 8:59). De var ikke klar over en dyrebar sannhet som fortsatt blir misforstått av mange i dag, nemlig at Jesus Kristus er Jehova, Det gamle testamentes Gud.1
Kanskje noe av grunnen til at Frelserens identitet i Det gamle testamente ofte blir misforstått, er at navnet “Jesus Kristus” ikke brukes i boken. I stedet brukte forfatterne en rekke titler for å henvise til ham, for eksempel “Gud”, “Jeg er” eller “Herren”.2 Når vi vet dette, begynner vi å se Jesus Kristus tydeligere i all hellig skrift. For eksempel:
-
Da Moses snakket med “Gud” i den brennende busken, snakket han med Jesus Kristus (se 2 Mosebok 3:6)3
-
Likeledes identifiserte Jesus Kristus seg som “den store Jeg er” for Joseph Smith (Lære og pakter 29:1).
-
Døperen Johannes var kalt til å berede veien for “Herren” (Matteus 3:3). Dette er en oppfyllelse av Jesaja 40:3, som profeterte om Jesus Kristus.
-
Se oversikten på side 17 for andre eksempler på Jehova i Skriftene.
Sannhet 2: Gjenstander og hendelser kan lære oss om vår Frelser
Adam og Eva ble befalt å ofre dyr som en del av sin tilbedelse. Slike ofre minner oss om at Jesus Kristus, Guds lam, lot seg drepe som en del av sin forsoning.
Adam og Eva ofrer, av Keith Larson
Det gamle testamente er rikt på symboler og historier som kan minne oss om den hjelp Frelseren tilbyr. For eksempel:
-
Mange skriftsteder beskriver tilfeller da trofaste mennesker ble befalt å ofre dyr som en del av sin gudsdyrkelse. Israels barn ble for eksempel bedt om å ofre et lam og merke døråpningene med dets blod. De som gjorde dette, ble beskyttet mot en dødelig landeplage i Egypt. Slike ofre minner oss om at Jesus Kristus, Guds lam, lot seg drepe som en del av sin forsoning. Hans offer frelser oss fra fysisk og åndelig død. (Se 2 Mosebok 12:13.)
-
Da profeten Elias måtte flykte for livet og gjemme seg i ørkenen, sørget han og sa at han skulle ønske at han var død. Mens han sov, dukket brød og vann opp på mirakuløst vis for å gi ham næring og kvikke ham opp, noe som styrket ham til å fortsette. Dette kan minne oss om at Jesus Kristus er det levende vann og livets brød. Han er vår største kilde til håp. (Se 1 Kongebok 19:1–8.)4
-
“Ditt ord er en lykt for min fot”, skrev en salmist (Salmene 119:105; uthevelse tilføyd). Mika vitnet og sa: “Om jeg sitter i mørket, er Herren lys for meg” (Mika 7:8; uthevelse tilføyd). Deres ord minner oss om at Jesus Kristus er verdens lys og leder oss tilbake til vårt himmelske hjem.
Mens du leser, kan du oppdage andre ting som minner deg om Jesus Kristus og hans evne til å frelse oss – som da Noahs familie ble reddet fra flommen i arken, eller da Jona fikk tid til å omvende seg mens han var i hvalen. Disse hendelsene kan minne oss om at Frelseren kan bære oss gjennom livets stormer, og at han alltid vil gi oss muligheter til å komme tilbake på rett kurs. (Se Mosebok 7:1; Jona 1:17.)
Sannhet 3: Jehova er en personlig Gud
Til tider kan det virke som om Det gamle testamentes Gud er sint og hevngjerrig. Vi skulle huske at de opprinnelige forfatterne av boken tilhørte oldtidens kulturer med skikker og beskrivelser som kan være vanskelige for oss å forstå fullt ut i dag. Leksjonsboken Kom, følg med meg, gruppediskusjoner og opplysning fra Den hellige ånd kan hjelpe oss å forene det vi leser i Det gamle testamente med det vi vet om Jesus Kristus fra andre bøker med hellig skrift.
Og her er et påfallende kjennetegn på Jehova som vil være kjent for dem som studerer Frelseren: Han er en personlig Gud. Hans inngripen, på både majestetiske og mindre måter, illustrerer at han alltid er klar til å befri dem som stoler på ham. Her er noen eksempler på hans tjenestegjerning i Det gamle testamente:
-
Etter at Adam og Eva hadde begått overtredelsen, kledde, eller dekket Herren dem med klær av skinn (se 1 Mosebok 3:21). Det hebraiske ordet for forsoning betyr “å dekke” eller “å tilgi”.
-
Han oppfordret Enok til å vandre med ham (se Moses 6:34) og tok opp Sions folk (se Moses 7:69).
-
Han forberedte Josef til å befri sin familie og utallige andre fra sult (se 1 Mosebok 37–46).
-
Han ledet Israels barn gjennom ørkenen (se 2 Mosebok 13:21–22).
-
Han besøkte Aron og Mirjam for å styrke deres tro på den levende profeten (se 4 Mosebok 12:5).
-
Han veiledet Rut og bevarte sin herkomst gjennom hennes ætt (se Rut 3:10–11; 4:14–17).
-
Han kalte gutten Samuel ved navn (se 1 Samuel 3:3–10).
-
Han ga Ester styrke til tappert å redde sitt folk (se Ester 2:17; 8:4–11).
Sannhet 4: Jesus Kristus hjelper oss å utkjempe våre kamper
Noen ganger føles hverdagen som en kamp. Vi er så absolutt midt i en åndelig kamp mellom godt og ondt, ikke ulikt krigene som beskrives i Det gamle testamente. Sammen med soldatene i fordums tid roper vi: “Led oss, o du store Jehova.”5 I disse skriftstedene hører vi hans betryggende svar:
-
“Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg” (Josva 1:5).
-
“Frykt ikke! Denne store hæren skal dere ikke være redde for. For denne krigen er ikke deres, men Guds” (2 Krønikebok 20:15).
-
“Jeg styrker deg … og holder deg oppe” (Jesaja 41:10).
-
“Jeg er med deg og vil redde deg” (Jeremia 1:8).
Sannhet 5: Herrens løfter fortsetter
Vi er mer knyttet til de trofaste menneskene i Det gamle testamente enn vi kanskje er klar over. Oldtidens seere så frem til og skrev om Jesu Kristi jordiske liv. Jesaja beskrev for eksempel Herren med ord som var så mektige at de ble en del av musikken vi ofte deler i påsken og julen (se Jesaja 7; 9; 40 og 53).6
I likhet med disse profetene ser vi også frem til Kristi komme – denne gangen med forventning om at han vil komme tilbake for å regjere personlig på jorden.7 Og når vi forbereder verden til hans annet komme, henter vi styrke fra de sannheter og løfter som først ble nedtegnet i Det gamle testamente, som for eksempel:
-
Patriarkalske velsignelser, som omfatter en angivelse av hvilket hus i Israel vi tilhører. Pakten Herren inngikk med Abraham for flere tusen år siden, gjelder oss som medlemmer av Kirken i dag som har inngått pakter, uavhengig av hvilken stamme vi tilhører. (Se 1 Mosebok 13:14–17; Abraham 2:9–11.)
-
Budet om å holde sabbatsdagen hellig, som Herren sa ville være “et tegn mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal vite at jeg er Herren som helliger dere” (2 Mosebok 31:13).
-
Hellig tvetting, salving og klær som er en del av vår tilbedelse i tempelet i dag, ble først gitt til Aron og hans etterkommere (se 3 Mosebok 8).
Tenk på hvor mange rettferdige menn og kvinner som ofret for å bringe oss til dette punktet i menneskehetens historie. Vi bygger på deres hellige innsats og deler deres visjon om en verden ledet av Frelseren. President Russell M. Nelson har sagt: “Etter 4 000 år med forventning og forberedelse, er dette den utpekte tid hvor evangeliet skal bringes ut til jordens slekter. Dette er tiden for Israels lovede innsamling. Og vi får delta!”8
Et episk studieår
Christ in a Red Robe [Kristus i en rød kjortel], av Minerva Teichert, gjengitt med tillatelse fra Kirkehistorisk museum
Vi har i våre hender historien om menneskehetens begynnelse – vår historie som kristne som inngår pakter. På grunn av Jesu Kristi forsoning vet vi hvordan denne episke reisen vil ende. Satan vil bli knust, og de rettferdige vil seire. Men hvordan vil vår personlige historie utfolde seg?
Vil vi velge å vandre med Jesus Kristus i år? Vil vi bønnfalle ham om å være hos oss og ivrig lytte til det han lærer oss?
Han er den kjærlige, personlige Frelser hvis røst vi hører i Lære og pakter, hvis liv er nedtegnet i Det nye testamente, og hvis læresetninger tydelig undervises i Mormons bok. Med litt øvelse vil vi kunne finne hans tjenestegjerning innvevd i sidene i Det gamle testamente også. Han står sentralt i menneskehetens fortid, nåtid og fremtid. Han har vært – og vil alltid være – ved vår side hele veien.