Prinsipper for omsorgstjeneste
Gjør omsorgstjeneste meningsfylt
Hvis du lurer på om din omsorgstjeneste er meningsfylt, kan du overveie disse forslagene.
Det er lett å lure på om vår omsorgstjeneste utgjør en forskjell, spesielt når vi opplever våre egne vanskeligheter.
Før rullestolen ble en del livet mitt, ble jeg så glad hver gang en skriveplate ble sendt rundt i Hjelpeforeningen. Jeg skrev ofte opp navnet mitt for å melde meg på for å yte tjeneste. Det var en måte å vise min villighet til å “bære hverandres byrder” (Mosiah 18:8).
Det var ikke skriveplatens feil at jeg ikke kunne melde meg på lenger. Jeg kunne faktisk ikke skrive navnet mitt i det hele tatt. På grunn av funksjonshemningen kunne jeg ikke engang holde skriveplaten. Ingen forventet at jeg skulle skrive under. Men, å, som jeg ønsket å gjøre det! Tjeneste omkranser oss med Guds kjærlighet og knytter oss til andre. Jeg trengte desperat den følelsen av tilknytning selv.
Fordi jeg trengte mye hjelp selv, virket ikke min tjeneste verdt innsatsen den ville kreve av andre for å hjelpe meg. Denne skriveplaten ble en påminnelse om hva jeg ikke lenger kunne gjøre – i det minste inntil min omsorgssøster så min lengsel.
Hun spurte meg hva jeg ønsket å gjøre for å tjene, ikke bare hva jeg trengte å få gjort for meg. Så skrev hun navnet mitt på skriveplaten. Hun kom hjem til meg og hjalp meg å lage de måltidene jeg hadde meldt meg frivillig til å tilberede for andre. Hun sa aldri at jeg trengte så mye hjelp selv at jeg ikke burde prøve å hjelpe andre. Hun var glad for å kunne tilbringe tid sammen med meg.
Til slutt innså jeg at innsatsen min var verdt det. Med min omsorgssøsters hjelp var jeg i stand til å gjøre noe. Enten det betydde noe for noen andre eller ikke, hadde det stor betydning for meg. Selv om det ikke direkte gavnet familien min eller helbredet kroppen min, hjalp det meg å lege hjertet mitt.
EmRee Pugmire
Utah i USA
Med hans hjelp er du mer enn tilstrekkelig
City of Zion Translated [Byen Sion blir tatt opp til himmelen], av Del Parson; foto av forstørrelsesglass: Getty Images
Det er vanlig å føle seg utilstrekkelig til å utføre Herrens arbeid. Profeten Enok følte det også slik. Da Herren befalte ham å kalle folket til omvendelse, ble han bekymret og sa: “Jeg er bare en gutt og hele folket hater meg, og jeg er tung i tale” (Moses 6:31).
Men Herren lovet at han ville være med Enok og at hans Ånd ville være over ham og sa: “Jeg [vil] rettferdiggjøre alle dine ord … vandre derfor med meg” (Moses 6:34).
Enok var lydig mot det Herren befalte, og han fikk stor innflytelse på folket, ikke på grunn av sin egen styrke, men på grunn av “[kraften] i det språk som Gud hadde gitt ham” (Moses 7:13).
Prinsipper å overveie
Hvis du lurer på om din omsorgstjeneste er meningsfylt, kan du overveie disse prinsippene:
-
Å forstå omsorgstjeneste og dens hensikter vil hjelpe oss å vurdere vår innsats mer nøyaktig.
-
Omsorgstjeneste handler om mer enn å utvikle sterkere relasjoner. Det handler om å hjelpe andre å styrke sin relasjon til Frelseren.1
-
Omsorgstjeneste er ikke bare et oppdrag. Det er slik vi etterlever våre pakter om å tjene Ham ved å ta vare på hverandre.
-
Omsorgstjeneste følger ikke et forhåndsbestemt format. Den strekker oss idet vi tilpasser oss situasjonen og søker inspirasjon til å yte omsorgstjeneste slik Frelseren ville ha gjort.
-
-
Å forstå hvordan Gud ser vår omsorgstjeneste kan forandre vårt perspektiv.
-
Gud måler ikke omsorgstjeneste basert på dramatiske resultater eller engang om vår innsats verdsettes (se Oliver Grangers eksempel i Lære og pakter 117:12–13).2
-
Når vi mener vel og gjør en reell innsats, er vår omsorgstjeneste meningsfylt for ham (se Lære og pakter 4:2, 5).
-
Gud er villig til å foredle det vi gjør, selv om det kan virke “lite eller ubetydelig”3 (se Lære og pakter 123:17).
-
Hva kan vi gjøre?
Istedenfor å bekymre deg for hva du ikke tror du kan klare, skulle du med bønnens hjelp overveie hva du kan klare. Så skulle du handle. Når du handler i Herrens navn, kan han foredle din innsats og bruke den til å velsigne deg og andre (se 2 Nephi 32:9).