Sagt av siste dagers hellige
Puten på gulvet
Jeg hadde ikke noe imot å hjelpe mor med husarbeidet, men hvorfor fant jeg alltid en pute på gulvet?
I mange år har jeg dratt hjem til mor for å hjelpe henne med husarbeidet. Hun er 80 år gammel og er et trofast medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Mor har bodd alene siden far døde. Hennes største glede er å besøke hvert av sine tre barn, tilbringe tid sammen med dem og barnebarna og lage mat som varmer sjelen.
Hver gang jeg besøkte mor for å gjøre rent og sørge for at alt var i orden, fant jeg en gammel pute på gulvet. Om og om igjen tok jeg den opp og la den på en lenestol, og klaget inni meg over mors likegyldighet.
Neste gang jeg kom tilbake for å besøke og hjelpe mor, fant jeg igjen puten på gulvet. Jeg sa aldri noe til mor om puten, men en morgen fant jeg endelig ut hvorfor den alltid lå på gulvet.
Mor trengte noe mykt å knele og be på. Hun var en gammel kvinne, men hennes urokkelige tro førte henne ned på sine knær i bønn hver dag. Hun ba for sine barn og barnebarn. Hun ba for vennene sine. Hun ba for dem som trengte det mest. Og hun ba for dem hun alltid hadde vært glad i, og som hun selv i sin alderdom fremdeles sjenerøst viste omsorg for.
I dag klager jeg ikke lenger inni meg når jeg ser puten på gulvet. Noen ganger kneler jeg til og med på dens myke overflate for å be til vår himmelske Fader og uttrykke takknemlighet for min mors tro og eksempel.