Tjeneste i Kirken
Hvordan kan vi hjelpe deg?
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.
Som ung misjonær pleide jeg å se på tjeneste som noe som skulle planlegges fremfor noe som kunne tilbys når det var behov for det.
Illustrasjon: Kathleen Peterson
Mens jeg forberedte meg til å holde en leksjon på familiens hjemmeaften, ønsket jeg å gi mine barn litt perspektiv på den daglige anstrengelsen og utfordringene ved misjonærarbeid. Da jeg åpnet misjonærdagboken min for å se etter et passende eksempel, fant jeg et sammendrag av en ikke så uvanlig dag.
Først besøkte min ledsager og jeg Maria, som vasket klær. “Kan dere komme tilbake senere i formiddag?” spurte hun.
Vi dro for å snakke med en annen undersøker, men han sov. Da vi kom tilbake til Maria klokken 11:30, vasket hun fortsatt klær.
Senere, klokken 15:00, hadde vi en avtale med en annen undersøker. Da vi kom frem, laget han smørefett.
“Jeg har det veldig travelt akkurat nå”, sa han. “Kan dere komme tilbake senere?”
Vi dro hjem til Maria, men nå vasket hun opp. Så dro vi for å besøke en annen undersøker som het Junior. Han var opptatt med å lage mat.
“Hva med i morgen?” spurte han oss.
Jeg skrev i dagboken: “Vi prøver å planlegge virkelig godt, gjør vårt beste for å holde våre avtaler og legger plan B og plan C. Vi ber om inspirasjon. Det må finnes en mer praktisk måte å hjelpe andre på.”
Da jeg leste om disse opplevelsene på nytt med mer modne øyne, lo jeg. Leksjonen jeg hadde tenkt å undervise mine barn om å utvikle robusthet til å takle skuffelse, virket nå mindre viktig enn lærdommen jeg nettopp hadde fått.
Min opprørte bønn for 30 år siden virket morsom for meg nå. Svaret på min irritasjon lå der i min innstendige bønn. Da jeg tenkte på mitt yngre jeg, tenkte jeg: “Eldste Jackson, hva om du hadde prøvd å hjelpe folk ved å hjelpe dem når de trengte det?”
Hadde det vært i dag at min ledsager og jeg hadde sett at Maria hadde en masse klesvask og oppvask å ta, ville vi sagt: “Hva kan vi hjelpe deg med?”
Hvis det var i dag at mannen vi hadde planlagt å besøke, var opptatt med å lage smørefett, ville vi utbryte: “Kan du lære oss det? Vi vil gjerne hjelpe deg.”
Hvis det var i dag at vi fant Junior opptatt med å tilberede mat, ville vi sagt: “Vi står til tjeneste! Hva vil du at vi skal gjøre?”
Som ung misjonær pleide jeg å se på tjeneste som noe som skulle planlegges fremfor noe som kunne tilbys når det var behov for det. I dag prøver jeg å undervise andre om Jesu Kristi kjærlighet ved å vise dem hans kjærlighet.