Eldes i trofasthet

Historier som binder oss sammen

Av Christy Monson

Vi kan styrke vår familie ved å dele eksempler på tro og mot, både før og nå.

Illustrasjoner: Carolyn Vibbert

Etter hvert som jeg har blitt eldre, har min stilling i familien forandret seg. En gang var jeg den unge moren som samlet en gruppe aktive barn inn i den slags organisert kaos vi kalte hjemmeaften. Nå er jeg bestemor, noen ganger midt i familiebegivenheter og noen ganger i bakgrunnen. Jeg har flyttet til neste ledd i livets kjede. Jeg har hatt stor kjærlighet til to foregående generasjoner, det samme har min mann, som nå er på den andre siden av sløret. Og jeg har stor kjærlighet til to generasjoner på jorden i dag (i tillegg til noen få oldebarn fra den generasjonen som kommer etter det).

En av rollene jeg nå spiller, finner sted på slutten av våre videokonferanser i familiens Kom, følg med meg. Som utvidet familie bruker vi et nettbasert spilleprogram for å hjelpe søskenbarna å bli kjent med hverandre og hjelpe oss alle å huske eller bli kjent med våre forfedre. Når vi har gjort dette, har jeg innsett at ikke bare våre tempelpakter binder vår familie sammen for evig, men det samme gjør våre delte historier om mot og tro.

Inspirasjon fra fortiden

Jeg tror at hver enkelt av oss har en historie om tro og mot vi kan dele. De som gikk foran oss, kan utvilsomt inspirere oss når vi husker deres ånd og ofre. For eksempel:

• Familien vår er takknemlig for en ung gutt, Christian Hans Monson, som på 1800-tallet ga måltider til misjonærene som satt fengslet i Fredrikstad i Norge. De underviste ham i evangeliet. Han slapp dem i hemmelighet ut av fengselet, og de døpte ham i fjorden en stjerneklar natt. Etter at han sluttet seg til Kirken, kastet faren ham ut. Men han dro til Saltsjødalen for å oppreise en rettferdig etterslekt.

• Vi blir også inspirert av historien om Johanna Kirstine Larsen. Under sin vandring til Saltsjødalen kom pionerkompaniet hennes, ledet av Brigham Young jr., ut for en oppslukende præriebrann. Etter at de holdt inderlig bønn, ble en liten sky i horisonten til et tordenvær som slukket ilden.

Inspirasjon for vår tid

Mitt barnebarn og mitt “adopterte” barnebarn, en ung konvertitt som kom for å bo hos min datters familie.

Fotografi gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren

Jeg føler stor takknemlighet for disse trofaste, modige sjelene. Men jeg føler meg også ydmyk av de tapre åndene i familien vår i dag. Så jeg bestemte meg for at på hvert av våre familiemøter, ville jeg be to av barnebarna om å bære sitt vitnesbyrd om tro og mot. Ikke bare inspirerer dette resten av familien, men det gjør det mulig for dem som deler, å bruke noen minutter på å se hvordan Gud hjalp dem gjennom en vanskelig tid. Her er to av historiene deres.

• Barnebarnet vårt kjempet mot skjoldbruskkreft som ung tenåring. Hun sa: “Vår himmelske Fader veiledet meg, spesielt i uken med stråleisolasjon. Vitnesbyrdet mitt og den lille hunden min Daisy fikk meg gjennom det.”

• Da en ung konvertitt sto uten hjem eller familie, tok misjonærene henne med hjem til vår datter. Vi har tatt henne inn som vår egen og ser på henne som en av oss. Denne herlige unge konvertitten sa: “Jeg har lært at selv når jeg er redd, kan jeg gjøre vanskelige ting med vår himmelske Faders hjelp.” Hun velsigner oss med sin kjærlige, muntre holdning.

I min rolle som bestemor har jeg igjen lært at det er mye vi kan gjøre som foreldre og besteforeldre for å styrke leddene i vår evige familiekjede. Å dele historier om tro og mot, fra fortid og nåtid, er én måte å hjelpe våre barn og barnebarn å ha tro og mot på når de møter fremtiden. Og det er en fin måte å bidra til å vende barnas hjerter til deres fedre og mødre (se Malaki 4:6).

Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.