2022
Vi må gi ham en velsignelse
Juni 2022


“Vi må gi ham en velsignelse” (artikkel som bare finnes digitalt), Liahona, juni 2022, ChurchofJesusChrist.org.

Bare digitalt: Eksempler på tro

Vi må gi ham en velsignelse

“Har du tro på at Herren kan hjelpe deg og helbrede deg?” spurte jeg Alan. “Ja, Papá, jeg har tro,” svarte han.

en far med sine to sønner

Fotografier: Leslie Nilsson

“Papá, Alan er skadet!” Nicole gråt da hun og venninnen Nathalia raskt kjørte inn i leiren vår på firehjulingen sin.

Vi var på camping i Utah sammen med to andre familier. Mens min sønn Alan og hans venn Kurt var ute og kjørte, havnet de i en grøft og veltet firehjulingen sin. Den hadde landet oppå Alan, men på en eller annen måte hadde Kurt løftet den av ham.

Da jeg kom til stedet noen minutter senere sammen med to venner, lå Alan i grøften omgitt av flere menn. Han hadde problemer med å puste og Kurt var syk av bekymring. Da Alan prøvde å reise seg, ba en mann med legeveske ham om å holde seg i ro mens han ga førstehjelp og sjekket hans vitale funksjoner.

Han spurte, mens han så opp på meg: “Du er faren, ikke sant?”

“Ja,” svarte jeg.

Han sa: “Bli hos Alan et øyeblikk.”

Til vennene mine, Hector og Carlos, sa han: “Jeg må snakke med dere.”

De gikk litt bort for seg selv, noe som gjorde at jeg spisset ører. Mannen het Mike Staheli. Mike var sykepleier og var på camping sammen med noen venner. De hadde planlagt å dra hjem den morgenen, men følte seg tilskyndet til å bli en dag til. Sønnen hadde sett ulykken og ringte straks til faren for å få hjelp.

Jeg fikk senere vite at Mike hadde fortalt Hector og Carlos at Alans tilstand var alvorlig. Mike fryktet at Alan ville dø i grøften hvis han ikke raskt fikk medisinsk hjelp. Alans venstre ben hadde hovnet opp til det dobbelte av normal størrelse, og Mike fryktet at Alan hadde brukket hoften. Mike var overbevist om at Alan hadde brukket sin nå Z-formede venstre arm og kanskje noen ribben. Mike fryktet også at Alan hadde skadet noen indre organer.

For å få Alan raskt til sykehuset, sa Mike at vi skulle ringe etter et redningshelikopter, noe vi gjorde.

“Jeg har tro”

“Luis, vi må gi Alan en velsignelse,” sa Hector for andre gang.”

Jeg hadde egentlig ikke hørt Hector første gang fordi jeg var for fokusert på Alan. Hector hadde rett.

“Vi skal gi deg en velsignelse,” sa jeg til Alan, som nylig hadde blitt ordinert til diakon. “Forstår du hva det betyr?”

“Ja,” svarte han.

“Men du må gjøre noe,” sa jeg. “Du må ha tro på Jesus Kristus og prestedømmets kraft. Har du tro på at Herren kan hjelpe deg og helbrede deg?”

“Ja, Papá, jeg har tro,” svarte han.

Jeg salvet Alan og så ga Hector, Carlos, og jeg ham en velsignelse, der Hector beseglet salvingen. Hectors ord var enkle, men vi følte alle Den hellige ånds mektige nærvær.

Alans pust ble roligere, og hans vitale funksjoner stabiliserte seg nesten umiddelbart. Vinden stoppet, roen la seg over oss og noen av mennene begynte å gråte. Det var en kald høstdag, men etterpå sa Alan at han følte seg varmere da Hector uttalte velsignelsen.

Snart kom helikopteret og jeg ble med Alan på turen til sykehuset. Da vi landet, kom han raskt inn, hvor det ble gjort flere undersøkelser og tatt prøver av ham, herunder en MR. Mens jeg ventet, forventet jeg det verste. Men det verste kom aldri. Legene fant ingen indre skader og ingen brukne ben, hofte, arm eller ribben – ingenting.

En av legene sa: “Alan, det ser ut til at du kan dra hjem i kveld.”

Alan hadde vanskelig for å gå, så han ble natten over på sykehuset til observasjon. Da vi tok ham med hjem neste morgen, hadde han bare en støttebandasje på venstre håndledd. Seks uker senere forberedte han seg til fotballsesongen.

en far og hans sønn går langs gaten

En uke etter ulykken dro vi hjem til Mike for å takke ham for hjelpen. Han kunne nesten ikke tro sine egne øyne da Alan kom inn og satte seg på sofaen hans.

Han fortalte oss: “Jeg har tatt meg av mange mennesker, og jeg har sett mange mennesker gå bort.” Medisinsk sett skulle ikke Alan ha klart seg. Det jeg så den dagen, var virkelig mirakuløst. Det var guddommelig inngripen.”

Jeg vet at prestedømmet er Guds kraft på jorden. Det kommer direkte fra Herren Jesus Kristus, som gjenopprettet sin kirke gjennom profeten Joseph Smith. Jeg vet også at i Jesu Kristi navn, og ved prestedømmets myndighet og tro, kan vi utføre mirakler.