“Bønner i Peru”, Liahona, juni 2022.
Sagt av siste dagers hellige
Bønner i Peru
Da heltidsmisjonæren ba for meg ved navn, fikk jeg en mektig lærdom.
I ett år underviste jeg engelsk som fremmedspråk ved Universidad de Piura i Piura i Peru. Piura var hovedkvarteret for Peru Piura misjon.
Misjonspresidenten Chad Rowley og hans hustru Lisa bodde i menigheten min. De ba meg gi engelskleksjoner til misjonærene som virket i Piura. Jeg takket ja.
Ved hjelp av Kirkens engelskspråklige opplæringsprogram, møtte jeg forskjellige grupper misjonærer på misjonskontoret for å undervise dem i engelsk. Det var en stor åndelig opplevelse for meg å samarbeide med og bli kjent med misjonærer fra Syd-Amerika og USA. Ettermiddager på hverdager fungerte best fordi det hadde en tendens til å være lite misjonærarbeid i byen helt til det ble tidlig på kvelden.
På slutten av min tid i Piura hadde jeg hjemlengsel og var utslitt både følelsesmessig og profesjonelt. En fredag ettermiddag følte jeg meg spesielt utmattet og deprimert. Jeg håpet at klassene ville bli avlyst på grunn av misjonærarbeid, noe som gikk foran engelskleksjonene. Men denne ettermiddagen var ikke dette tilfelle.
Jeg forlot leiligheten min sent og trasket til misjonskontoret. Mens jeg gikk gjennom en park på veien, ba jeg. Jeg fortalte min himmelske Fader at jeg ikke klarte å holde ut ett minutt til, langt mindre en uke til. Jeg var utmattet psykisk og fysisk, og jeg trengte hans hjelp.
Jeg kom til misjonskontoret og gikk ovenpå for å vente på misjonærene. Da de kom til leksjonen, hadde jeg ingen anelse om hva jeg skulle undervise dem. Men for å komme i gang ba jeg en av eldstene om å holde åpningsbønn på engelsk.
Da misjonæren begynte å be, sa han: “Vær så snill å velsigne søster Johnson.” Så stoppet han. Da han fortsatte, tilføyde han: “Velsign henne så hun kan fortsette med samme styrke som i begynnelsen.”
Denne misjonæren visste ikke at jeg hadde bedt på vei til misjonskontoret, og han visste absolutt ikke hva jeg hadde bedt om. Men det gjorde vår himmelske Fader, og han besvarte denne bønnen ved å styrke meg.
Der var jeg – en amerikansk statsborger i Peru som ble bedt for ved navn av en misjonær fra Bolivia. For en helbredende balsam den ettermiddagen på misjonskontoret var. Og for en mektig lærdom jeg fikk den dagen. Uansett hvem eller hvor vi er – hører og besvarer vår himmelske Fader våre uttalte og uuttalte bønner.