En trygg flyvning gjennom livet

Av Nathan Garlick

Artikkelforfatteren er fra Texas i USA.

Jeg ønsket å gjøre alt jeg kunne for å sørge for alt vår nyfødte sønn ville trenge for å kunne navigere gjennom dette livet.

Da flyvertene begynte sine vanlige sikkerhetsinstruksjoner, sjekket jeg for å forsikre meg om at min sønn Max var sikret i barnesetet ved siden av meg på flyet.

Jeg tenke på dagen Max ble født noen måneder tidligere. Da jeg holdt ham for første gang på sykehuset, var jeg fast bestemt på å gjøre alt jeg kunne for å holde ham trygg, lære ham hvordan han kunne finne lykke og sørge for alt han trengte for å kunne navigere fremgangsrikt gjennom dette livet.

Jeg er sikker på at de fleste fedre opplever disse følelsene. Mine var spesielt gripende da jeg så inn i øynene hans og husket kampen med ufruktbarhet som gikk forut for hans fødsel, med den fysiske, følelsesmessige og åndelige belastningen det var for meg og min hustru.

Flyvertene hadde nettopp forklart hvordan vi skulle bruke oksygenmaskene i en krisesituasjon, og da en av dem nådde raden vår, så hun svært alvorlig ut. Hun pekte rett på meg. “Hvis maskene kommer ned, tar du på deg din først før du hjelper ham,” sa hun og pekte på Max. Vekten hun la på ordet først slo meg av en eller annen grunn slo som lyn.

Da jeg så ut av flyvinduet, forestilte jeg meg situasjonen – oksygenmasker som ble utløst, og tvilte på at jeg ville føle meg tilfreds med å kaste bort tid før jeg kunne hjelpe Max. Så kom tanken til meg om ordene Jesus Kristus talte til Peter, hvis eneste ønske i det øyeblikket var å tjene og beskytte Frelseren: “Når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre” (Lukas 22:32).

Og det slo meg: Den beste måten jeg kan hjelpe Max på, er ved å først hjelpe meg selv. Jeg innså at hvis jeg trengte å få på min egen oksygenmaske, ville det bare ta noen sekunder, men så kunne jeg fullstendig og ordentlig hjelpe Max. På resten av flyturen tenkte jeg på de små og enkle tingene – mye viktigere enn oksygenmasker – som jeg kan gjøre først og som ville sette meg best i stand til så å hjelpe Max, å først bli omvendt og så styrke andre.

De følgende tingene tar bare noen minutter av min tid, men har utgjort en stor forskjell i å styrke meg:

Å knele i bønn hjelper meg å få riktig fokus for å ha en ærlig samtale med min Fader i himmelen.
Å bruke en notatbok eller et datadokument til å skrive ned tanker og innsikt har beriket mine opplevelser under skriftstudium. 
Å ta en pause og spørre: “Hva betyr dette egentlig?” eller “Hva betyr dette for meg?” Mens det å tilbe i tempelet eller gjennomgå generalkonferansetaler har hjulpet meg å motta viktig innsikt og forståelse.
Å skrive ned hvordan jeg har sett Herrens hånd i mitt liv på slutten av hver dag, har hjulpet meg til lettere å se hans innflytelse og føle meg nærmere ham.¹

Jeg tenker på det faktum at Kristus lærte oss “søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal [vi] få alt dette i tillegg” (Matteus 6:33; uthevelse tilføyd). Når jeg tenker på “alt dette,” forestiller jeg meg alle velsignelsene som vår himmelske Fader venter på å utøse over vår familie når vi bevisst velger ham som vår Gud hver dag (se Jeremia 24:7).

Mange ganger føler jeg meg utilstrekkelig som far, og ber om svar og rettledning “i samme øyeblikk” som jeg må hjelpe andre (Lære og pakter 100:6). Når jeg har gjort en bevisst innsats for først å fokusere på mitt forhold til min Fader i himmelen og Jesus Kristus, føler jeg meg bedre i stand til å hjelpe andre, spesielt min familie.

Jeg vet at mitt liv kan bli den beste lærdom jeg noensinne kunne ha undervist Max og andre. Når jeg blir dypere omvendt til vår himmelske Fader og Jesus Kristus, kan jeg bedre styrke menneskene rundt meg.

Når åndelige, følelsesmessige eller fysiske kriser i livet oppstår, når de billedlige oksygenmaskene blir utløst, og når andre trenger vår hjelp, hvis vi har gjort de små og enkle tingene for å sikre en klippefast omvendelse til Jesus Kristus og hans evangelium, vil vi være i den beste posisjon til å hjelpe andre å komme til ham, mesterlegen og vår sjels Frelser.