Budskap fra områdets lederskap
Oppfordringen om å følge profeten
Da president Russell M. Nelson i januar 2018 ble presentert for mediene, som profet og president for Kirken, snakket en av mine kolleger, som ikke var medlem av Kirken, til meg om presidentens alder. “Ikke bekymre deg,” sa jeg til henne. Hun kunne tross alt ikke vite at han fremdeles tok seg av sine kirkelige plikter hver dag, reiste over hele verden som en del av sitt kall, lærte kinesisk i høy alder, og at han som 93-åring fremdeles ivrig suste nedover skibakkene i Utah.
Imidlertid inneholdt ordene hennes også diskret kritikk, som vi har en tendens til å høre fra en rekke verdslige stemmer: Hvordan kan du i et “moderne samfunn”, “blindt” følge én person? En slik uttalelse viser at verden ennå ikke forstår en profets rolle. Eldste Neil L. Anderson i De tolv apostlers quorum erklære: “Den viktigste oppgaven til Herrens profet er å undervise oss om Frelseren og lede oss til ham … En profet står ikke mellom [oss] og Frelseren. Han står snarere ved siden av [oss] og viser vei til Frelseren.11
En profet har alltid ansvaret for å vende våre øyne og hele vårt hjerte til Herren Jesus – den eneste kilden til vår forløsning og frelse. Ikke overraskende var president Nelsons første oppfordringer etter at han ble beskikket følgende: “Hvilken visdom mangler du? Hva føler du et presserende behov for å vite eller forstå? Følg profeten Josephs eksempel. Finn et fredelig sted hvor du kan gå jevnlig. Ydmyk deg selv for Gud. Utøs ditt hjerte for din himmelske Fader. Vend deg til ham for å få svar og trøst. Be i Jesu Kristi navn angående dine bekymringer, din frykt, dine svakheter – ja, ditt hjertets lengsler. Og så må du lytte! Skriv ned de tanker som kommer til ditt sinn. Skriv ned dine følelser, og følg opp med å gjøre det du blir tilskyndet til å gjøre … Du behøver ikke å lure på hva som er sant. Du behøver ikke å lure på hvem du trygt kan stole på. Ved personlig åpenbaring kan du få ditt eget vitnesbyrd”22
Jeg elsker dette evige prinsippet i Jesu Kristi evangelium, at vi kan og skulle motta åpenbaring for oss selv og motta et vitne for oss selv. Det dreier seg ikke om blind lydighet. Snarere tvert imot: Blind lydighet ville være i strid med dette prinsippet.
Det var faktisk nettopp for denne trangen til å motta personlige svar at Jesu Kristi Kirke ble gjenopprettet. Da den unge Joseph Smith kom hjem etter sitt mirakuløse første syn og ble spurt av sin bekymrede mor om hva han følte, kunne han ha fortalt henne mange ting. Men i dette øyeblikket skilte én erkjennelse seg ut og han ønsket å dele den med henne: “Vær ikke bekymret, alt er i orden, jeg føler meg vel …” Jeg har funnet ut [for meg selv]” [se den engelske utgaven av DKP] 3 3Tidligere hadde han snakket med utallige religionslærere, studert profetenes ord i Bibelen, og lyttet til råd fra familie og venner. Men i det øyeblikket han mottok svar direkte fra Herren, var han klar for sin store, hengivne og vidunderlige tjenestegjerning.
Joseph Smiths liv og eksempel, så vel som president Nelsons kall, er en kjærlig innbydelse til oss om å søke personlig åpenbaring hver dag. Selv om det kan høres paradoksalt ut i førsten: Å følge profeten betyr å finne ut for oss selv, få vårt eget vitnesbyrd og søke veiledning fra Gud for vårt eget liv og våre forskjellige plikter.
La oss alle lytte til og overveie profetens råd og finne ut for oss selv om og om igjen hva Herren innbyr oss personlig til å gjøre – og så sette denne innbydelsen ut i livet med besluttsomhet og av hele vårt hjerte.