Forkynn det glade budskap for hele verden

«Sjeler er av like stor verdi i Guds øyne som de noensinne har vært, og eldstene [skal] … overtale og innby alle mennesker overalt til å omvende seg slik at de kan bli arvinger til frelse.»

Fra Joseph Smiths liv

Etter at Kirken ble organisert 6. april 1830, fortsatte Joseph Smith å forkynne evangeliets glade budskap. I april reiste han til Colesville, New York, for å besøke sin venn Joseph Knight sr., som sammen med sin familie hadde blitt interessert i evangeliet. Profeten holdt møter i nabolaget, og «mange begynte å be innstendig til Den allmektige Gud om at han ville gi dem visdom til å forstå sannheten».¹ Ca. to måneder senere, under sitt andre besøk til Colesville, fant profeten ut at en rekke av dem som hadde hørt evangeliet, nå ønsket å bli døpt. For disse nye konvertittene krevde evangeliet tro og mot, og profeten skrev:

«Vi bestemte et møte på sabbaten, og lørdag ettermiddag bygget vi en demning over en bekk i nærheten i den hensikt å utføre dåp der. Men i løpet av natten samlet det seg en mobb som rev ned demningen vår, noe som hindret oss i å utføre dåp på sabbaten… Tidlig mandag morgen var vi årvåkne, og før våre fiender ble oppmerksomme på oss, hadde vi reparert demningen, og følgende tretten personer ble døpt av Oliver Cowdery: Emma Smith, Hezekiah Peck med sin hustru, Joseph Knight sr. med sin hustru, William Stringham med sin hustru, Joseph Knight jr., Aaron Culver med sin hustru, Levi [Hall], Polly Knight og Julia Stringham.»²

Den høsten åpenbarte Herren for Joseph Smith at Oliver Cowdery, Peter Whitmer jr., Parley P. Pratt og Ziba Peterson skulle «reise til lamanittene og forkynne mitt evangelium til dem» (L&p 28:8; 30:5-6; 32:1-3). Disse misjonærene reiste ca. 2500 km, forkynte en kort periode blant forskjellige indianerstammer, blant annet seneca-indianerne i New York, Wyandot-indianerne i Ohio og Delaware- og Shawnee-indianerne i indianerterritoriet. Størst fremgang fikk imidlertid misjonærene da de stanset i Kirtlandområdet i Ohio. Der døpte de rundt 130 konvertitter, hovedsakelig fra Sidney Rigdons reformerte baptistmenighet, og dette ga støtet til det som skulle bli et samlingssted for hundrevis av Kirkens medlemmer året etter. Misjonærene fant også noen konvertitter blant nybyggerne i Jackson County, Missouri, hvor byen Sion senere skulle etableres.

Enten han forkynte for menneskene rundt seg eller sendte misjonærer ut i verden, elsket profeten Joseph Smith misjonærarbeidet. Eldste Parley P. Pratt skrev om følgende hendelse som fant sted i 1839: «Mens jeg besøkte bror Joseph i Philadelphia, [Pennsylvania,] ble en meget stor kirke åpnet så han kunne forkynne der, og rundt 3000 mennesker kom for å høre ham. Bror Rigdon talte først. Han tok for seg evangeliet og belyste sin lære med Bibelen. Da han var ferdig, reiste bror Joseph seg som en løve som skal til å brøle. Han var fylt av Den hellige ånd og talte med stor kraft. Han bar vitnesbyrd om de synene han hadde hatt, om at han hadde blitt betjent av engler, og om hvordan han hadde funnet platene til Mormons bok og oversatt dem ved Guds gave og kraft. Han begynte med å si: “Om ingen andre hadde mot til å vitne om et så fantastisk budskap fra himmelen og om funnet av en så fantastisk opptegnelse, følte han at han måtte gjøre det for å yte folk rettferdighet, og så overlate resten til Gud.”

Hele forsamlingen var forbløffet, nærmest fjetret, og overveldet over å fornemme sannheten og kraften han talte med, og de undere han berettet om. Dette gjorde varig inntrykk, og mange sjeler ble samlet inn til Guds hjord. Jeg bærer vitnesbyrd om at han, ved sitt trofaste og kraftfulle vitnesbyrd, renset sine klær for deres blod. Store menneskemengder ble døpt i Philadelphia og egnene rundt.»³

Joseph Smiths læresetninger

Ettersom verden ligger i åndelig mørke, skulle vi være flittige til å forkynne evangeliet.

I 1834 sendte Joseph Smith og andre av Kirkens eldster i Kirtland følgende brev til brødrene i andre områder: «Selv om vi ofte skriver til dere, tror vi likevel at dere mottar våre brev med broderlige følelser, og at dere vil gi en formaning fra oss, deres uverdige brødre, plass i deres hjerter, ettersom dere ser mørkets fyrstes store makt og herredømme, og innser hvor mange det er som vandrer på veien til døden uten noensinne å gi akt på den jublende lyden av Jesu Kristi evangelium.

Tenk et øyeblikk over, brødre, profetens ord som er gått i oppfyllelse, for vi ser at mørket dekker jorden og belgmørke folkene [se Jesaja 60:2]– at forbrytelser av enhver art tiltar blant menneskene – avskyelige laster praktiseres – den oppvoksende slekt vokser opp i stolthet og hovmod – de eldre mister enhver form for overbevisning og synes å avvise enhver tanke på en gjengjeldelsens dag. Vi ser manglende måtehold, umoral, ødsling, stolthet, forherdede hjerter, avgudsdyrkelse og at naturlig kjærlighet forsvinner. Kjærligheten til denne verden og likegyldighet overfor de ting som er av evigheten, tiltar blant dem som angivelig har en tro på himmelens religion, og vantroen får derved anledning til å spre seg. Menneskene hengir seg til de mest motbydelige handlinger og til gjerninger av verste slag, spotter Gud, bedrar, ødelegger sin nestes gode navn og rykte, stjeler, røver, myrder; de forsvarer feilgrep, går imot sannheten, svikter himmelens pakt og fornekter troen på Jesus. Og midt i alt dette nærmer Herrens dag seg raskt da ingen andre enn de som har bryllupskledningen på, vil få anledning til å spise og drikke sammen med brudgommen, Fredsfyrsten!

Stilt overfor disse kjensgjerningene, hvilke følelser har så de som har smakt den himmelske gave, Guds gode ord og den kommende verdens krefter? [Se Hebreerne 6:4-5.] Hvem andre enn de som kan se den forferdelige avgrunn som menneskenes verden i denne generasjon befinner seg i, kan arbeide i Herrens vingård uten å ha en følelse av den sørgelige forfatning verden befinner seg i? Hvem andre enn de som alvorlig har overveiet våre ånders Faders nedlatenhet ved å tilveiebringe et offer for sine skapninger – en forløsningsplan, en forsoningskraft, en frelsesplan med det store formål for øyet å føre menneskene tilbake til himmelens konges nærhet, krone dem med celestial herlighet og gjøre dem til arvinger sammen med Sønnen til den arv som er uforgjengelig, ubesmittet og som ikke visner bort [se 1. Peter 1:4] – hvem andre enn slike kan forstå hvor viktig det er å vandre på den rettsindiges vei for alle mennesker, og med flid be alle mennesker om å få del i disse velsignelsene? Hvor ubeskrivelig strålende er ikke alt dette for menneskene? De kan i sannhet betraktes som et budskap om stor glede til alle mennesker, og også som et budskap som burde fylle jorden og lyse opp i hjertene hos hver og en når det lyder i deres ører.»⁴

«Guds tjenere vil ikke ha gått over hedningenes nasjoner med advarselsrøsten før ødeleggelsens engel vil begynne å legge jordens innbyggere øde, og som profeten har sagt, “skal det bare være til redsel å forstå budskapet”. [Se Jesaja 28:19.] Jeg taler på denne måten fordi jeg føler med mine medmennesker. Jeg gjør det i Herrens navn fordi jeg er påvirket av Den hellige ånd. Å, om jeg kunne rive dem ut av ødeleggelsens malstrøm som jeg ser de kaster seg ut i på grunn av sine synder – om jeg gjennom advarselens røst kunne være et redskap til å bringe dem til oppriktig omvendelse, så de kunne ha tro til å bli stående på den onde dag!»⁵

«Måtte Gud gjøre oss i stand til å holde våre løfter og våre pakter med hverandre, i all troskap og rettferdighet for hans åsyn, så vår innflytelse kan gjøre seg gjeldende blant jordens nasjoner, med kraft til å omstyrte mørkets riker og seire over prestelist og åndelig ondskap på høye steder, og rive i stykker alle riker som setter seg opp mot Kristi rike, og spre det evige evangeliums lys og sannhet fra elvene og til jordens ender.»⁶

Wilford Woodruff, Kirkens fjerde president, mintes følgende uttalelse av profeten Joseph Smith: «Verden er full av mørke. Synd og ugudelighet overvelder verden slik vannene dekker det store dyp. Djevelen hersker i stor grad over verden. Verden vil føre krig mot dere, djevelen vil, jorden vil og helvete vil. Men … dere må forkynne evangeliet, gjøre deres plikt, og Herren vil ikke svikte dere. Jord og helvete skal ikke få makt over dere.»⁷

Det er vår plikt å innby alle mennesker til å omvende seg, bli døpt, motta Den hellige ånd og bli arvinger til frelse.

«Vi tror vi er forpliktet til å undervise hele menneskeheten i læren om omvendelse, noe vi vil gjøre vårt beste for å vise ut fra følgende sitater:

“Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av” [Lukas 24:45-47].

Av dette ser vi at det var nødvendig for Kristus å lide, bli korsfestet og oppstå på den tredje dag i den uttrykkelige hensikt at omvendelse og syndsforlatelse skulle forkynnes for alle nasjoner.

“Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg” [Apostlenes gjerninger 2:38-39].

Av dette lærer vi at løftet om Den hellige ånd gis til alle dem som læren om omvendelse skulle forkynnes til, eller med andre ord til alle nasjoner… Derfor tror vi at vi må forkynne læren om omvendelse til hele verden, både gammel og ung, rik og fattig, trell og fri.»⁸

«Sjeler er av like stor verdi i Guds øyne som de noensinne har vært, og eldstene ble aldri kalt til å sende noen ned til helvete, men til å overtale og innby alle mennesker overalt til å omvende seg slik at de kan bli arvinger til frelse. Det er et nådens år for Herren: frigi de fangne så de kan synge hosianna [se Jesaja 61:1-2].»⁹

«Det skulle være eldstens plikt å forsvare Kristi sak med djervhet, mane alle som én til å omvende seg og bli døpt til syndenes forlatelse og mota Den hellige ånd.»¹⁰

«Jeg vil fortelle dere hva Herren forlanger av alle mennesker, av høy og lav, rik og fattig, mann og kvinne, prester og legfolk, troende og ikke-troende, for at de kan få del i Guds hellige ånd fullt ut og unnslippe Guds straffedommer, som nesten er i ferd med å bryte ut over jordens nasjoner. Omvend dere fra alle deres synder og bli døpt i vann til syndenes forlatelse i Faderens og i Sønnens og i Den hellige ånds navn og motta håndspåleggelsens ordinans av en som er ordinert og beseglet til denne makt, slik at dere kan motta Guds hellige ånd. Dette er i henhold til Den hellige skrift og Mormons bok og er den eneste måte mennesket kan komme inn i det celestiale rike på. Dette er den nye pakts krav, eller Kristi evangeliums første prinsipper.»¹¹

«Det kreves av alle mennesker at de har tro på Herren Jesus Kristus, at de omvender seg fra alle sine synder og blir døpt (av en som har myndighet) i Jesu Kristi navn til forlatelse for sine synder, og at de får hender lagt på sitt hode for å motta Den hellige ånds gave og bli bekreftet som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.»¹²

Herrens tjenere reiser over hele verden for å finne dem som er villige til å ta imot Jesu Kristi evangelium.

«Send noen til Mellom-Amerika og til hele den spansktalende delen av Amerika. La ikke et eneste verdenshjørne være uten en misjon.»¹³

«Vi ber ingen om å gi avkall på noe av det de har som er godt, vi ber dem bare om å komme og få mer. Hva om hele verden tok imot dette evangelium? Da ville vi være enige med hverandre, og Guds velsignelser ville bli utøst over folket, og det ønsker jeg av hele min sjel.»¹⁴

«Tusener som har hørt evangeliet, er blitt lydige mot det og fryder seg over dets gaver og velsignelser. Fordommer, med den bølge av ondskap som følger med, begynner å gi etter for sannhetens krefter, hvis milde stråler gjennomstrømmer nasjonene langt borte… En gang var det slik at vi ble betraktet som bedragere og at “mormonismen” snart ville forsvinne, dø ut og bli glemt. Men den tid er forbi da den ble betraktet som et forbigående fenomen eller som en såpeboble, og den er nå i ferd med å slå rot i hjerter og sinn hos alle som er edelmodige nok til å legge til side alle fordommer de er blitt opplært i, og undersøke emnet åpent og ærlig.»¹⁵

«Noen av De tolv og andre har allerede begynt på reisen til Europa [i september 1839], og resten regner vi med skal reise i løpet av noen dager… Herrens verk ruller videre på en svært tilfredsstillende måte, både i dette og i det gamle landet. I England har flere hundre i det siste sluttet seg til oss, men slik må det være, for “Efra’im blander seg med folkene” [Hosea 7:8]. Og Frelseren har sagt: “Mine får hører min røst” [Johannes 10:27], og også: “Den som hører dere, hører meg” [Lukas 10:16], og: “Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende” [Jeremia 31:8]. Og slik Johannes hørte røsten som sa: “Kom ut fra henne, mitt folk!” [Johannes’ åpenbaring 18:4], må alt bli oppfylt for at Herrens folk skal leve når “falt, falt er Babylon den store” [Johannes’ åpenbaring 18:2]»¹⁶.

I et brev skrevet i Liberty fengsel i mars 1839 sa profeten Joseph Smith følgende, som senere ble nedtegnet i Lære og pakter 123:12: «Det finnes ennå mange på jorden blant alle sekter, trosretninger og kirkesamfunn som er forblindet ved listige menneskers kløkt hvormed de ligger på lur for å bedra, og mange holdes borte fra sannheten bare fordi de ikke vet hvor de kan finne den.»¹⁷

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. vii-xii for ytterligere hjelp.

Gjennomgå andre og tredje avsnitt på s. 149. Hvorfor fordrer det av og til mot å bære vitnesbyrd om gjenopprettelsen og Mormons bok? Hvordan kan vi utvikle den slags mot?
Joseph Smith beskrev det åndelige mørket i verden, og så vitnet han om «et budskap om stor glede» i det gjengitte evangelium (s. 150-52). Hvordan kan disse to tankene inspirere oss til å åpne vår munn og dele evangeliet med andre?
Les det andre avsnittet på s. 152. Når har Herren hjulpet deg i din misjonærinnsats?
Grunn på de skriftstedene Joseph Smith siterte for å minne oss om vår plikt til å forkynne evangeliet for alle mennesker (s. 153-54). Tenk over eller drøft hva du og din familie kan gjøre for å dele evangeliet med andre.
Les det tredje avsnittet på s. 153, hvor profeten omtaler misjonærarbeid som en innsats for å frigi de fangne. På hvilke måter kan noen ses på som fangne? (Du finner noen eksempler på s. 152-53.) På hvilke måter kan evangeliets første prinsipper og ordinanser frigi dem?
Gjennomgå profetens oppfordring i det andre avsnittet på s. 154. Hvordan kan denne oppfordringen gi folk et ønske om å lære om det gjengitte evangelium? Gjennomgå det tredje avsnittet på s. 154 og det siste avsnittet i kapitlet. Hva kan vi gjøre for å hjelpe folk å «legge til s. [sine] fordommer» om Kirken? Hvordan kan våre handlinger hjelpe andre å vite hvor de kan finne sannheten?
Hvilke velsignelser har du fått som et resultat av dine anstrengelser for å forkynne evangeliet?

Aktuelle skriftsteder: Markus 16:15-20; 2. Nephi 2:8; Alma 26:1-9, 26-37; L&p 42:6-9, 11-14; 88:77-83

Joseph preaching — Enten han forkynte for menneskene rundt seg eller sendte misjonærer ut i verden, elsket profeten Joseph Smith misjonærarbeidet.

missionaries teaching — Profeten Joseph Smith formante de hellige til å oppfordre alle mennesker til å ta del i evangeliets velsignelser. «Hvor ubeskrivelig strålende er ikke alt dette for menneskene?»