Den store frelsesplanen

«Den store frelsesplanen er et emne vi burde vie hele vår oppmerksomhet, og burde betraktes som en av himmelens beste gaver til menneskeheten.»

Fra Joseph Smiths liv

I september 1831 flyttet profeten Joseph Smith og hans familie til Hiram, Ohio, fem mil sydøst for Kirtland, hvor de bodde i rundt et år i hjemmet til John og Alice (også kjent som Elsa) Johnson. I dette hjemmet gjorde profeten mye av arbeidet med Joseph Smiths oversettelse av Bibelen.

Dette viktige arbeidet, som profeten kalte «en gren av mitt kall»¹, er et betydelig bidrag til vår forståelse av frelsesplanen. Profeten begynte på dette arbeidet i juni 1830, da Herren befalte ham å begynne på en inspirert revisjon av kong Jakobs versjon av Bibelen. Profeten hadde lenge visst at Bibelen ikke alltid var tydelig rundt noen viktige emner. Han hadde merket seg at Moroni siterte noen bibelvers for ham «litt forskjellig fra ordlyden i våre bibler» (Joseph Smith – Historie 1:36). Mens han oversatte 1. Nephi 13:23-29, fikk han vite at mange «deler som er klare og meget verdifulle» hadde blitt fjernet fra Bibelen, herunder «mange av Herrens pakter» (1. Nephi 13:26).

Profeten sa senere: «Jeg tror på Bibelen slik den var da den kom fra originalforfatternes hånd. Uvitende oversettere, skjødesløse avskrivere eller renkefulle og fordervede prester har begått mange feil… Se på [Hebreerne 6:1] for motsigelser: “La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne.” Hvis en mann går forbi lærdommen om Kristus, hvordan kan han bli frelst i prinsippene? Dette er en motsigelse. Jeg tror det ikke. Jeg vil gjengi det slik det skulle lyde: “La oss derfor ikke gå forbi barnelærdommen om Kristus, men la oss gå videre mot det fullkomne.” »²

Ifølge Åndens veiledning brukte Joseph ca. tre år på å gå gjennom Bibelen, idet han gjorde tusenvis av rettelser i teksten og gjenga informasjon som var gått tapt. Denne gjengitte informasjonen kaster strålende lys over mange læresetninger som ikke er tydelig fremlagt i Bibelen slik den finnes i dag. Disse inspirerte revisjonene av Bibelens tekst er kjent som Joseph Smiths oversettelse av Bibelen. Hundrevis av vers fra Joseph Smiths oversettelse er nå tatt med i Kirkens utgivelse av kong Jakobs versjon av Bibelen.

Profetens oversettelse av Bibelen var en viktig del av hans egen åndelige utvikling og den pågående gjengivelsen av evangeliets sannheter. Mens han reviderte Det gamle og Det nye testamente, mottok han ofte åpenbaringer som klargjorde eller føyde noe til bibelversene. På denne måten mottok profeten mange læresetninger av Herren, blant annet de som nå finnes i Lære og pakter 74, 76, 77, 86 og 91, og i deler av mange andre kapitler i Lære og pakter.

Da profeten begynte på sin oversettelse av Bibelen i juni 1830, åpenbarte Herren til ham en omfattende del av Mose skrifter. Dette ble senere kapittel 1 i Mose bok i Den kostelige perle. Det er en nedtegnelse av et syn hvor Moses så og samtalte med Gud – et syn som var så bemerkelsesverdig at Joseph Smith kalte det «en dyrebar godbit» og «en kilde til styrke»³. I dette synet lærte Gud Moses det grunnleggende prinsippet i den store frelsesplanen:

«Og Gud Herren talte til Moses og sa: … For se, dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv» (Moses 1:37, 39).

Læresetningene, ordinansene og løftene som utgjør frelsesplanen, ble åpenbart til jorden i disse siste dager gjennom profeten Joseph Smith. Som en som klart forsto viktigheten av denne planen, erklærte profeten: «Den store frelsesplanen er et emne vi burde vie hele vår oppmerksomhet, og burde betraktes som en av himmelens beste gaver til menneskeheten.»⁴

Joseph Smiths læresetninger

I foruttilværelsen ble Jesus Kristus utvalgt til å være Frelseren, og vi valgte å godta frelsesplanen.

«Ved den første organisering i himmelen var vi alle tilstede og så at Frelseren ble utpekt og utvalgt, vi så at frelsesplanen ble fremlagt, og vi godkjente den.»⁵

«Herren [er] prest til evig tid etter Melkisedeks orden og er Guds salvede Sønn, fra før verdens grunnvoll ble lagt [se Salmene 110:4].»⁶

«Jesu Kristi frelse ble utarbeidet for alle mennesker for å seire over djevelen… Alle må lide inntil de adlyder Kristus selv.

Striden i himmelen var som følger: Jesus sa at enkelte sjeler ikke ville bli frelst, mens djevelen sa han kunne frelse dem alle og la sine planer frem for det store råd, som stemte til fordel for Jesus Kristus. Og derfor gjorde djevelen opprør mot Gud og ble kastet ned sammen med alle som støttet ham.»⁷

Vi er evige personer. Vi kan gå i retning av opphøyelse hvis vi adlyder Guds lover.

Profeten Joseph Smith mottok følgende åpenbaring fra Herren i mai 1833, som senere ble tatt med i Lære og pakter 93:29: «Mennesket var også i begynnelsen hos Gud. Intelligens, eller sannhetens lys, ble ikke skapt eller dannet, og kan heller ikke bli det.» I april 1844 sa profeten: «Det er et annet emne jeg har lyst til å dvele litt ved, et emne som tar sikte på å opphøye mennesket… Det er forbundet med emnet de dødes oppstandelse – nemlig sjelen – menneskesinnet – den udødelige ånd. Hvor kom den fra? Alle lærde menn og teologer sier at Gud skapte den i begynnelsen, men det er ikke riktig, for etter mitt skjønn blir mennesket forringet ved en slik tanke. Jeg tror ikke på denne læren, jeg vet bedre. Hør på dette, alle verdens ender, for Gud har sagt meg det, og selv om dere ikke tror meg, vil sannheten likevel ikke være virkningsløs…

Jeg snakker her om menneskeåndens udødelighet. Er det logisk å si at åndenes intelligens er udødelig, og at den likevel hadde en begynnelse? Åndenes intelligens hadde ingen begynnelse og vil heller ikke ha noen ende. Det er god logikk. Det som har en begynnelse, kan ha en ende. Aldri har det vært et tidspunkt hvor det ikke fantes ånder…

Jeg tar denne ringen av min finger og sammenligner den med menneskesinnet – den delen som er udødelig, fordi den ikke har noen begynnelse. La oss tenke oss at vi deler den i to, da har den både en begynnelse og en ende, men føy den sammen igjen, og den fortsetter et evig kretsløp. Slik er det også med menneskets ånd. Hvis den hadde en begynnelse, ville den like sikkert som Herren lever, også ha en ende. Alle dårer, lærde og vise menn fra skapelsens begynnelse av som sier at menneskets ånd hadde en begynnelse, beviser at den må ha en ende, og hvis denne lære er sann, så vil læren om tilintetgjørelse også være sann. Men hvis jeg har rett, kan jeg med frimodighet forkynne fra hustakene at Gud aldri i hele tatt har hatt makt til å skape menneskets ånd. Gud selv kunne ikke skape seg selv.

Intelligens er evig og eksisterer etter et selveksisterende prinsipp. Den er en ånd fra evighet til evighet, og den er ikke skapt. Alle sinn og ånder som Gud noensinne har sendt til verden, kan forøkes.

De første prinsippene angående mennesket er selveksisterende med Gud. Gud selv, som oppdaget at han befant seg i en herlighet midt iblant ånder, innså – fordi han var mer intelligent – nødvendigheten av å innstifte lover hvorved det også kunne bli de øvrige forunt å gå fremad slik han selv hadde gjort. Det forholdet vi har til Gud, gjør det mulig for oss å øke vår kunnskap. Han har makt til å innstifte lover for å instruere de svakere intelligensene, slik at de kan bli opphøyet sammen med ham, slik at de kan få den ene herligheten etter den andre samt all den kunnskap, makt, herlighet og intelligens som er nødvendig for å frelse dem i åndeverdenen.»⁸

«Vi mener at Gud har skapt mennesket med et sinn som er i stand til å bli undervist, og med evner som kan utvikles i forhold til den flid og oppmerksomhet som ofres på det lys som formidles fra himmelen til intellektet. Desto nærmere et menneske kommer fullkommenhet, desto klarere vil vedkommende se, og desto større blir gleden, inntil han har overvunnet ondskapen i sitt liv og ikke har den minste lyst til å begå synd og, i likhet med de trofaste i fordums tid, når frem til det stadium i troen hvor han blir innhyllet i sin Skapers makt og herlighet og blir tatt opp for å bo sammen med ham. Men vi mener at dette er et stadium som intet menneske noensinne har nådd frem til på et øyeblikk.»⁹

Vi kom til jorden for å få et legeme, for å tilegne oss kunnskap og for å seire ved tro.

«Alle mennesker vet at de må dø. Derfor er det viktig at vi forstår hvorfor vi er utsatt for livets omskiftelser, og for død, og forstår hvilke planer og hensikter Gud har hatt med å la oss komme inn i verden, at vi lider her og at vi vandrer hinsides. Hva er hensikten med at vi kommer inn i dette liv, og at vi deretter dør og forsvinner for ikke mer å være her? Det er bare rimelig å tro at Gud ville åpenbare noe om dette spørsmålet, og det er et emne som vi burde studere mer enn noe annet. Vi burde studere det dag og natt, for verden er uvitende om sin sanne tilstand og sitt riktige forhold [til Gud].»¹⁰

«Guds plan før verdens grunnleggelse var at vi skulle få tabernakler [legemer], at vi gjennom trofasthet skulle seire og derved oppnå en oppstandelse fra de døde, og på denne måten oppnå herlighet, heder, makt og herredømme.»¹¹

«Vi kom til denne jord for å få et legeme som vi kunne presentere rent for Gud i det celestiale rike. Det store prinsipp når det gjelder lykke, består i å ha et legeme. Djevelen har ikke noe legeme, og dette er hans straff. Han er glad når han kan innta menneskets tabernakel, og da han ble drevet ut av Frelseren, ba han om å få dra inn i svinehjorden, hvilket viser at han foretrekker et svins legeme fremfor å ikke ha noe legeme. Alle skapninger som har legemer, har makt over dem som ikke har noe.»¹²

«Frelse betyr at et menneske blir reddet fra alle sine fiender, for inntil et menneske kan seire over døden, er det ikke frelst…

Åndene i den evige verden er likedan som åndene i denne verden. Når de har kommet inn i denne verden og mottatt legemer, har dødd og oppstått og mottatt herliggjorte legemer, da vil de ha herredømme over de åndene som ikke mottok noe legeme eller ikke holdt sin første prøvestand, slik tilfellet var med djevelen. Djevelens straff besto i at han ikke skulle få en bolig slik som menneskene.»¹³

«Kunnskapens prinsipp er frelsens prinsipp. Dette prinsippet kan forstås av den trofaste og flittige, og enhver som ikke skaffer seg tilstrekkelig kunnskap til å bli frelst, vil bli fordømt. Frelsens prinsipp blir gitt oss gjennom kunnskap om Jesus Kristus.

Frelse er hverken mer eller mindre enn at vi seirer over alle våre fiender og legger dem under våre føtter. Og når vi har makt til å legge alle fiender under våre føtter i denne verden, og har kunnskap til å seire over alle onde ånder i den kommende verden, da er vi frelst, slik tilfellet var med Jesus, som skulle regjere inntil han hadde lagt alle fiender under sine føtter, og den siste fienden var døden [se 1. Korinterbrev 15:25-26].

Her har vi kanskje prinsipper som få har tenkt over. Intet menneske kan få del i frelsen med mindre han har et legeme.

I den verden vi lever i, er det imidlertid naturlig for menneskene å være egoistiske og, ærgjerrige og streve for å overgå hverandre, men likevel finnes det dem som er villige til å bygge opp både andre og seg selv. I det neste liv vil det derfor finnes en rekke forskjellige ånder. Noen forsøker å overgå andre, og det var den situasjonen Lucifer var kommet i da han falt. Han søkte etter noe som var ulovlig, følgelig ble han kastet ned, og det sies at han dro mange med seg. Hans store avstraffelse består i at han aldri vil få et legeme. Dette er hans straff.»¹⁴

Gud har gitt oss handlefrihet og evnen til å velge godt fremfor ondt.

«Hvis menneskene ønsker å bli frelst, må de, før de forlater denne verden, innordne seg under bestemte regler og prinsipper som ble fastsatt ved en uforanderlig forordning før verden ble til… Den måten de åndelige og himmelske verdener og åndelige og himmelske skapninger ble organisert på, var i overensstemmelse med den mest fullkomne orden og harmoni. Deres grenser og begrensninger ble ugjenkallelig fastsatt, ble frivillig godkjent av dem selv i deres himmelske tilstand, og ble også godkjent av våre første foreldre på jorden. Det er derfor det er viktig at alle mennesker på jorden som forventer evig liv, tar imot og godkjenner den evige sannhets prinsipper.»¹⁵

«Alle mennesker har krav på sin handlefrihet, for slik har Gud foreskrevet det. Han har gitt menneskene handlefrihet og gitt dem evnen til å velge godt eller ondt, til å søke etter det som er godt ved å følge hellighetens kurs i dette livet, hvilket gir fred i sinnet og glede i Den hellige ånd her og en fylde av glede og lykke ved hans høyre hånd heretter, eller til å følge en ond kurs, fortsette i synd og opprør mot Gud, og derved bringe fordømmelse over sin sjel i denne verden og evig tap i neste verden.»¹⁶

«Satan kan ikke forføre oss med sine fristelser med mindre vi i vårt hjerte samtykker og gir etter. Vi er skapt slik at vi kan motstå djevelen. Var det ikke slik, ville vi ikke hatt handlefrihet.»¹⁷

«Djevelen har ingen makt over oss med mindre vi gir ham tillatelse. I det øyeblikk vi går imot noe som kommer fra Gud, får djevelen makt.»¹⁸

16. mai 1841 talte profeten til de hellige: «President Joseph Smith … sa at Satan vanligvis ble klandret for alt det onde vi gjorde, men hvis han var årsak til all vår ugudelighet, da kunne menneskene ikke bli fordømt. Djevelen kan ikke tvinge menneskene til å gjøre ondt, alt er frivillig. De som motsetter seg Guds ånd, vil sannsynligvis bli ledet inn i fristelse, og da trekker himlene seg tilbake fra den som nekter å bli delaktig i en slik stor herlighet. Gud vil ikke gjøre bruk av noen tvangsmidler, djevelen kan ikke gjøre det, og de ideer mange forfekter [om disse emner], er absurde.»¹⁹

Eliza R. Snow skrev: «[Joseph Smith] sa at han ikke brydde seg om hvor fort vi beveget oss på dydens sti. Motstå det onde, så er det ingen fare. Gud, mennesker og engler vil ikke fordømme noen som motstår alt som er ondt, og djevler er ikke i stand til det. Djevelen kunne like gjerne prøve å avsette Jehova fra sin trone, som å overvinne en uskyldig sjel som motstår alt som er ondt.»²⁰

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. vii-xii for ytterligere hjelp.

Nevn noen spesifikke sannheter om frelsesplanen og meningen med livet som vi kjenner til på grunn av åpenbaringene som ble gitt til profeten Joseph Smith. Hvordan har disse sannhetene hjulpet deg?
Joseph Smith sa at frelsesplanen er «et emne som vi burde studere mer enn noe annet» (s. 208) og «et emne vi burde vie hele vår oppmerksomhet» (s. 205). På hvilke måter kan vi studere frelsesplanen? Hva kan vi gjøre for å vie frelsesplanen hele vår oppmerksomhet i hverdagen? Hvordan kan vi undervise andre om frelsesplanen?
Gjennomgå Joseph Smiths læresetninger om rådet i himmelen og vår evige natur (s. 206-08). Hvordan kan en kunnskap om disse læresetningene være en velsignelse for deg i ditt liv på jorden?
Profeten Joseph vitnet og sa: «Alle sinn og ånder som Gud noensinne har sendt til verden, kan forøkes» (s. 207). Hva tror du dette betyr? Hvordan kan denne sannheten påvirke måten du møter utfordringer på? din oppfatning av din egen verdi og dine evner? måten du behandler andre på?
Les avsnittet som begynner nederst på s. 207. Grunn på de velsignelsene vi mottar når vi vier «flid og oppmerksomhet … [til] det lys som formidles fra himmelen».
Gjennomgå Joseph Smiths læresetninger om viktigheten av å ha et fysisk legeme (s. 208-10). Hvordan kan denne kunnskapen påvirke måten vi tar vare på våre legemer på?
Les det tredje og fjerde avsnittet på s. 210. Tenk over hva disse læresetningene betyr for deg når du utøver din handlefrihet. Nevn noen konkrete ting vi kan gjøre for å motstå Satans innflytelse.

Aktuelle skriftsteder: 2. Nephi 2:25; 9:6-12; Alma 34:31-33; L&p 76:25-32; 101:78; Abraham 3:22-25

Christ speaking to Moses — «Og Gud Herren talte til Moses og sa: … For se, dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.»

father reading — «Guds plan før verdens grunnleggelse var at vi skulle få tabernakler [legemer], at vi gjennom trofasthet skulle seire.»