Gjenopprettelsen av alle ting – Evangelieutdelingen i tidenes fylde

«[Dette] er i sannhet evangelieutdelingen i tidenes fylde, da alle ting som er i Kristus Jesus, enten det er i himmelen eller på jorden, skal samles i ham, og da alle ting skal gjenopprettes.»

Fra Joseph Smiths liv

Profeten Joseph Smith elsket Nauvoo tempel og lengtet etter å få se det fullført. Martha Coray, en innbygger i Nauvoo, var tilstede under en tale hvor hun så profeten peke på templet og bedrøvet si: «Om det er … Guds vilje at jeg får leve lenge nok til å se dette templet fullført fra fundament til den øverste sten, vil jeg si: “Herre, det er nok. La din tjener gå bort i fred.”»¹

George Q. Cannon, som senere ble rådgiver i Det første presidentskap, fortalte: «Forut for sin død viste profeten Joseph stor iver etter å få se [Nauvoo] tempel fullført, noe de fleste av dere som var medlem av Kirken på hans tid, vet. “Arbeid raskere, brødre,” pleide han å si, “la oss fullføre templet. Herren har en stor begavelse i vente for dere, og jeg vil så gjerne at brødrene skal få sin begavelse og motta prestedømmets fylde.” Han oppmuntret stadig de hellige og underviste dem om viktigheten av å fullføre denne bygningen, slik at livets og frelsens ordinanser der kunne forrettes for hele folket, men spesielt til quorumene i det hellige prestedømme. “Da,” sa han, “vil riket være etablert, og da er det likegyldig hva som skjer med meg.” »²

Planene for Nauvoo tempel skisserte et byggverk som skulle være større og enda vakrere enn Kirtland tempel. Der det lå på en høyde med utsikt over Mississippi-elven, skulle Nauvoo tempel bli en av de mest storslåtte bygningene i hele Illinois. Det ble bygget av kalksten som ble hentet i stenbrudd i nærheten av Nauvoo, og tømmer som ble fløtet ned elven fra Wisconsin. Da det sto ferdig, var det 39 meter langt, 27 meter bredt og 50 meter høyt til toppen av spiret. Utvendig var det pyntet med intrikat uthogde månestener, solstener og stjernestener, mens sollyset strømmet gjennom de mange vinduene og lyste opp det indre.

Joseph Smith fikk aldri se Nauvoo tempel fullført, men etter hans død mottok tusenvis av medlemmer hellige ordinanser i templet under ledelse av Brigham Young. Etter at de hellige ble tvunget til å forlate Nauvoo, ble deres vakre tempel ødelagt. Det ble rammet av brann i 1848, og i 1850 jevnet en tornado noen av veggene med jorden. De gjenværende veggene ble da så svekket at de måtte rives. Rundt 150 år senere begynte byggingen av et nytt Nauvoo tempel på den samme tomten. Det gjenoppbyggede templet ble innviet 27. juni 2002, og ble da ett av over hundre templer over hele verden. Hvert av disse templene er et symbol på at fylden av Guds velsignelser til hans barn, både levende og døde, er gjengitt i denne evangelieutdelingen.

Profeten Joseph Smith ble kalt av Gud til å gjengi disse store velsignelsene til jorden, og til å stå i spissen for evangelieutdelingen i tidenes fylde. Under profetens tjenestegjerning ble alle ting gjengitt som var nødvendige for å legge grunnvollen for den største evangelieutdeling i historien. Prestedømmet, med dets uunnværlige nøkler, ble gjengitt. Mormons bok ble oversatt. Kirken ble organisert, og læresetninger, ordinanser og pakter ble åpenbart, herunder ordinansene og paktene i forbindelse med begavelsen og ekteskapsbesegling. Herren erklærte at han hadde overdratt til Joseph Smith «nøklene til mitt rike og en evangelieutdeling for siste gang og i tidenes fylde da jeg skal samle alle ting til ett, både det som er i himmelen og det som er på jorden» (L&p 27:13).

Joseph Smiths læresetninger

I denne siste evangelieutdeling har all myndighet, alle ordinanser og all kunnskap fra tidligere evangelieutdelinger blitt gjengitt.

«Det er ifølge de himmelske tings orden at Gud alltid sender en ny evangelieutdeling til verden når menneskene har falt fra sannheten og har mistet prestedømmet.»³

6. september 1842 skrev profeten Joseph Smith følgende til de hellige, som senere ble nedtegnet i Lære og pakter 128:18: «Ved innledningen av evangelieutdelingen i tidenes fylde – en evangelieutdeling som nå har sin begynnelse – er det nødvendig at det finner sted en hel, fullstendig og fullkommen forening og sammenføyning av evangelieutdelinger og nøkler og krefter og herligheter, og at de blir åpenbart fra Adams dager ned til vår tid. Og ikke bare dette, men de ting som aldri har vært åpenbart fra verdens grunnvoll ble lagt, men som har vært holdt skjult for de vise og forstandige, skal bli åpenbart for umyndige og diebarn i denne evangelieutdeling i tidenes fylde.»⁴

«Dette er i sannhet en dag som lenge vil bli husket av de hellige i de siste dager, en dag da himmelens Gud har begynt å gjengi sitt rikes gamle orden til sine tjenere og sitt folk, en dag da alt som hender, hender for å gjenopprette evangeliets fylde, en fylde av alle evangelieutdelinger i tidenes fylde, en dag da Gud har begynt å bekjentgjøre og sette i orden i sin kirke de ting som har vært, og de ting oldtidens profeter og vise menn ønsket å se, men som de døde uten å få se, en dag da de ting begynner å bli tilkjennegitt som har vært skjult fra før verdens grunnvoll ble lagt, og som Jehova har lovet skulle bekjentgjøres for hans tjenere i hans egen beleilige tid, for å forberede jorden til hans herlighets tilbakekomst, ja, en celestial herlighet og et rike av prester og konger for Gud og Lammet på Sions berg for evig.»⁵

«Evangelieutdelingen i tidenes fylde vil bringe ting frem i lyset som er blitt åpenbart i alle tidligere evangelieutdelinger, og dertil også andre ting som ikke er blitt åpenbart tidligere. Han skal sende profeten Elijah osv. og gjenopprette alle ting i Kristus.»⁶

«“Da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv, om en husholdning i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden.” [Efeserne 1:9-10.]

Den hensikt Han selv hadde med en avslutningsscene i den siste evangelieutdeling, er at alt som henhører til denne evangelieutdeling, skulle ledes helt i overensstemmelse med tidligere evangelieutdelinger.

Og videre hadde Gud selv bestemt at ingen evig fylde ville finne sted før hver eneste evangelieutdeling var oppfylt og samlet sammen til ett, og at alt som overhodet skulle samles sammen til ett i disse evangelieutdelinger til den samme fylde og evige herlighet, skulle samles i Kristus Jesus…

Alle ordinanser og plikter som noensinne er blitt forlangt av prestedømmet gjennom Den allmektiges ledelse og bud i noen evangelieutdeling, skal finnes i den siste evangelieutdeling, og derfor vil alt som har eksistert under prestedømmets myndighet i noen tidligere periode, igjen eksistere, hvilket vil tilveiebringe den gjenopprettelse som er uttalt ved alle de hellige profeters munn.»⁷

Joseph Smith har nøklene til evangelieutdelingen i tidenes fylde.

«Jeg … har nøklene til det siste rike, som omfatter fylden av alle ting som er uttalt av alle de hellige profeter siden jordens begynnelse, under Det melkisedekske prestedømmes beseglende kraft.»⁸

«Enhver som har et kall til å betjene denne verdens innbyggere, ble utpekt til denne oppgave i det store råd i himmelen før denne verden ble til. Jeg går ut fra at jeg ble utpekt til dette selvsamme embede i dette store råd. Det vitnesbyrd jeg ønsker er at jeg er Guds tjener og at dette er hans folk. Profetene i fordums tid sa at i de siste dager skulle himmelens Gud opprette et rike som ikke skulle ødelegges og heller ikke overlates til noe annet folk…

Jeg regner med å være ett av redskapene som skal opprette Daniels rike ved Herrens ord, og jeg akter å legge en grunnvoll som vil revolusjonere hele verden.»⁹

«Jeg har hele rikets plan foran meg, og det har ingen annen person.»¹⁰

Lucy Mack Smith var tilstede da Joseph Smith forkynte i Kirtland, Ohio, i 1832. Hun mintes at profeten uttalte følgende ord: «Jeg har selv nøklene til denne siste evangelieutdeling, og jeg vil for alltid ha dem i tid og all evighet. Slå dere derfor til ro, for alt er vel.»¹¹

Denne siste evangelieutdeling er av en så enorm betydning at det krever de helliges fullstendige og uselviske hengivenhet.

I september 1840 ga Joseph Smith og hans rådgivere i Det første presidentskap følgende erklæring til Kirkens medlemmer: «Herrens verk i disse siste dager er så overordentlig stort at det nesten er over dødelige menneskers fatteevne. Dets herlighet er ubeskrivelig og dets storslagenhet uovertruffen. Det er dette temaet som har fått profeter og rettskafne menn til å fryde seg helt fra verdens skapelse, gjennom alle påfølgende generasjoner og frem til i dag. Det er i sannhet evangelieutdelingen i tidenes fylde, da alle ting som er i Jesus Kristus, enten det er i himmelen eller på jorden, skal samles i ham, og da alle ting skal gjenopprettes, slik hellige profeter har sagt siden jordens begynnelse, for i denne vil den strålende oppfyllelse av løftene som ble gitt til fedrene, finne sted, og tilkjennegivelsene av Den høyestes kraft vil bli store, strålende og opphøyde…

Vi ønsker å gå fremad og forene vår styrke for å bygge opp riket og etablere prestedømmet i deres fylde og herlighet. Det verk som må utrettes i de siste dager, er av enorm betydning, og vil kreve de helliges fulle energi, alle deres ferdigheter, talenter og evner, for at det kan rulle frem med den herlighet og majestet som beskrives av profeten [se Daniel 2:34-35, 44-45]. Det vil derfor kreve de helliges samlede innsats å utrette et så stort og storslått verk.

Innsamlingsarbeidet som omtales i Skriftene, vil bli nødvendig for å tilveiebringe den siste evangelieutdelings herlighet…

Kjære brødre, ettersom vi ønsker å utføre Guds hensikter, som er det arbeid vi er blitt kalt til, og å være medarbeidere med ham i denne siste evangelieutdeling, føler vi at det er nødvendig at de hellige samarbeider med den største velvilje i hele landet og på øyene i havet. Det vil være nødvendig for de hellige å lytte til råd og vende sin oppmerksomhet mot Kirken og rikets oppbyggelse, og å legge til side ethvert selvisk prinsipp, alt som er simpelt og nederdrektig, og forsvare sannhetens sak og av alle krefter hjelpe dem som har mottatt mønsteret og planen…

Her, kjære brødre, er et verk å engasjere seg i som er verdig erkeengler – et verk som vil overskygge alt som hittil er utrettet, et verk som konger, profeter og rettskafne mennesker i tidligere tider har søkt, ventet på og oppriktig ønsket å få se, men de døde før de fikk se det. Velsignet er de som skal hjelpe til med å utføre Jehovas mektige gjerninger.»¹²

Oppbyggingen av Sion er en sak som har interessert Guds folk til alle tider. Det er et emne som profeter, prester og konger har dvelt ved med særlig stor glede. Med fryd har de sett frem til den tid vi lever i, og oppildnet av en himmelsk og frydefull forventning har de sunget, skrevet og profetert om denne vår dag, men de døde uten å få oppleve den. Vi er det begunstigede folk som Gud har utvalgt til å frembringe de siste dagers herlighet. Det er vi som vil få se, delta i og hjelpe til med å videreføre de siste dagers herlighet, “en husholdning i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden” [se Efeserne 1:10], når Guds hellige vil bli samlet fra hver ætt og stamme og tunge og folk, når jødene vil bli samlet sammen til ett, de ugudelige også vil bli samlet sammen for å bli utryddet slik profetene har sagt, Guds ånd også vil være med hans folk, og vil bli trukket tilbake fra alle andre nasjoner, og alle ting, enten det er de på jorden eller de i himlene, skal bli ett, endog i Kristus.

Himmelens prestedømme vil forene seg med jordens for å tilveiebringe disse store hensikter, og mens vi således samler oss om en felles sak for å videreføre Guds rike, vil himmelens prestedømme ikke stå som tause tilskuere, Guds ånd vil bli utøst fra oven og vil dvele i vår midte. Den høyestes velsignelser vil hvile over våre tabernakler, og vårt navn vil gå videre i fremtidige generasjoner. Våre barn vil stå opp og prise oss salig, og de generasjoner som ennå ikke er født, vil spesielt glede seg over det vi har gjennomgått, de savn vi har måttet tåle, den utrettelige nidkjærhet vi har vist og de nesten uoverstigelige vanskeligheter vi har overvunnet for å legge grunnvollen til et verk som frembragte en herlighet og velsignelse som de vil forstå, et verk som Gud og engler i generasjoner har sett frem til med glede, som oppildnet de fordums profeters og patriarkers sjeler, et verk som er bestemt til å medføre at mørkets makter blir tilintetgjort og jorden blir fornyet, til Guds herlighet og til den menneskelige families frelse.»¹³

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se side vii-xii for ytterligere hjelp.

Gjennomgå side 501-2. Hvorfor er templer så viktige for å utføre Herrens verk?
Hvorfor tror du oldtidens profeter og vise menn så frem til vår tid? (Du finner noen eksempler på side 503-4.) Tenk over hvilket privilegium det er å være medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i evangelieutdelingen i tidenes fylde.
Studer avsnittet som begynner nederst på side 504. Hvilke tanker og følelser får du om ditt kall til å tjene i Kirken når du grunner på denne uttalelsen?
Les de første tre hele avsnittene på side 505. Hvordan styrker disse uttalelsene ditt vitnesbyrd om profeten Joseph Smiths misjon?
Profeten Joseph Smith sa: «Herrens verk i disse siste dager er … overordentlig stort» (side 505). Studer side 505-7, og grunn på vårt ansvar for å bidra til å utføre Herrens verk i denne siste evangelieutdeling. Hvorfor må vi «forene vår styrke» om vi skal klare å utføre dette verket? Hvorfor må vi «legge til side ethvert selvisk prinsipp»? Tenk over hvordan du kan bruke din energi og dine «ferdigheter, talenter og evner» til å bidra til Herrens verk.

Aktuelle skriftsteder: L&p 27:12-13; 90:2-3; 112:30-32; 124:40-41

Nauvoo Temple construction — Profeten lengtet etter å få se Nauvoo tempel fullført. «“Arbeid raskere, brødre,” pleide han å si, “la oss fullføre templet. Herren har en stor begavelse i vente for dere.”»

missionaries at MTC — Heltidsmisjonærer ved opplæringssenteret for misjonærer i Provo, Utah. Joseph Smith erklærte at i den siste evangelieutdeling «vil [det] være nødvendig for de hellige å lytte til råd og … forsvare sannhetens sak».