Møt forfølgelse med tro og mot

«Frykt ikke, men bli sterke i Herren og i hans veldige kraft!»

Fra Joseph Smiths liv

Vinteren 1838-39 var Missouris delstatsmilits under ordrer fra guvernøren om å drive de siste-dagers-hellige ut av delstaten, mens profeten Joseph Smith satt i fengsel i Liberty fengsel. Den vinteren og den påfølgende våren utspant det seg en scene av fryktelige lidelser idet tusenvis av hellige ble tvunget til å flykte fra sine hjem i Missouri. De måtte forlate mange av sine eiendeler idet de tok fatt på den 320 km lange reisen østover til det vestre Illinois, under ledelse av Brigham Young og andre ledere i Kirken. Få av de hellige hadde gode vogner og hester, og mange sov uten ly ute i regnet og sneen. Noen hadde ikke sko, og pakket føttene inn i filler mens de gikk gjennom sneen.

I februar 1839 hjalp en snill nabo Emma Smith å sette hennes fire barn og hennes få eiendeler på en vogn som var isolert med halm. Da de kom til den isbelagte Mississippi-elven, gikk Emma over isen sammen med sine barn. Hun bar manuskriptene til profetens bibeloversettelse i to tøyposer hun hadde knyttet om livet under skjørtet. Hun og mange andre fattige hellige søkte tilflukt i tettstedet Quincy, Illinois, hvor de fortsatte å lide av sult, kulde og sykdom, selv om disse lidelsene ble lindret av mange vennlige handlinger fra omsorgsfulle mennesker på stedet.

Selv om profeten Joseph lengtet etter å kunne hjelpe de hellige, var det lite han kunne gjøre, annet enn å be og gi rettledning gjennom brev til Brigham Young og de andre brødrene som ledet de hellige i hans fravær. I disse fortvilede omstendigheter ga hans brev Kirkens medlemmer oppmuntring og fred: «Høyt elskede brødre, la oss med glede gjøre alt som står i vår makt, og måtte vi så bli stående og ha full tillit til å få se Guds frelse og hans arm bli blottet» (L&p 123:17).

6. april 1839 ble profeten og de som var med ham i fengslet, overført fra Liberty fengsel til Gallatin i Daviess County, Missouri. Etter et rettsmøte der ble brødrene så sendt fra Gallatin til Columbia, Boone County, Missouri. Men i midten av april, mens profeten og de andre fangene ble ført til Columbia, lot vaktene dem rømme. Innen en uke hadde brødrene sluttet seg til den gruppen av hellige som befant seg i Quincy, Illinois. Eldste Wilford Woodruff skrev følgende i sin dagbok om sin gjenforening med profeten: «Vi … fikk igjen det gledelige privilegium å få ta bror Joseph i hånden… Han hilste oss med stor glede. Han hadde nettopp blitt utfridd fra fengslet og sine fienders hender og kommet tilbake til sin familie og sine venner… Joseph var oppriktig, åpen og den samme gamle. Søster Emma var virkelig lykkelig.»¹

Profeten hyllet senere sine medhellige, som sammen med ham tappert utholdt så mye for sin tro på Jesu Kristi gjengitte evangelium: «De helliges oppførsel under deres samlede urett og lidelse har vært prisverdig. Deres mot til å forsvare sine brødre mot mobbens herjinger, deres tilknytning til sannhetens sak under de mest prøvende og vanskelige omstendigheter mennesker kan utholde, deres kjærlighet til hverandre, deres velvilje til å yte meg og mine brødre hjelp da vi satt i en fangekjeller, deres ofre da de måtte forlate Missouri, og deres hjelp til fattige enker og foreldreløse, og deres innsats for å sikre dem hus i et mer gjestmildt land, er alt sammen med på å høyne deres anseelse i alle gode og dydige menns øyne, og har sikret dem Jehovas gunst og bifall og et navn like uforgjengelig som evigheten.»²

Joseph Smiths læresetninger

Sannhetens fiende motarbeider Herrens tjenere, særlig når de kommer nærmere Herren.

«Forfølgelse har fra tid til annen rullet over våre hoder … som tordenskrall på grunn av vår religion.»³

«Våre religiøse prinsipper er tilgjengelige for verden, og enhver kan granske dem. Likevel vet vi at all forfølgelse mot våre venner har oppstått som følge av falske anklager og feiltolkninger uten grunnlag i sannhet og rettferdighet. Dette har vi til felles med alle andre trossamfunn da de var i startfasen.»⁴

«Bli derfor ikke forundret om dere blir forfulgt, men husk Frelserens ord: “En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere” [se Johannes 15:20]. Husk også at alle lidelser de hellige må gjennomgå, er oppfyllelsen av profetenes ord siden verdens begynnelse.»⁵

«Når jeg gjør så godt jeg kan, og når jeg utfører mest godt, da blir jeg gjenstand for de mest ondsinnede og ugudelige antakelser… Dette folkets fiender vil aldri bli trette av å forfølge Kirken før de er overvunnet. Jeg regner med at de vil stille alt de har makt til å kontrollere, opp imot meg, og at vi kommer til å ha en lang og forferdelig krig. Den som vil føre den sanne kristne krig mot all fordervelse i de siste dager, vil ha ugudelige mennesker og djevlers engler samt alle mørkets djevelske makter stadig oppmarsjert mot seg. Når ugudelige og fordervede mennesker gjør motstand, er dette et kjennetegn på at mennesker fører krig mot de kristne. Salige er dere når de spotter og forfølger dere, osv. [se Matteus 5:11]. Skal et menneske bli betraktet som dårlig når menneskene taler ondt om det? Nei. Hvis et menneske står frem og går imot syndens verden, da må han regne med at alle ugudelige og fordervede ånder går til kamp mot ham.

Men det vil kun vare en liten stund, og alle disse trengslene vil opphøre hvis vi er trofaste og ikke blir overvunnet av disse ondene. Når vi ser begavelsens velsignelser rulle frem og riket tilta og bre seg utover fra hav til hav, da skal vi glede oss over at vi ikke ble overvunnet av disse tåpeligheter.»⁶

«Enkelte mener at våre fiender ville blitt tilfreds med å ta mitt liv, men jeg lover dere at så snart de har utøst mitt blod, vil de tørste etter blodet til hver eneste mann som har den minste gnist av evangeliets fyldes ånd i sitt hjerte. Disse mennenes motstand drives frem av ånden til motstanderen av all rettferdighet. Det er ikke bare for å ødelegge meg, men hver eneste mann og kvinne som våger å tro på læresetningene som Gud har inspirert meg til å forkynne for denne generasjon.»⁷

«Jeg har lært ved erfaring at sannhetens fiende ikke sover, heller ikke opphører han å påvirke menneskenes sinn mot Herrens tjenere ved å vekke menneskenes harme mot alle saker av betydning eller interesse.»⁸

De som elsker Gud vil tåle forfølgelse med mot og tro.

«Alle hellige, dra nytte av denne viktige nøkkel – at dere i alle deres prøvelser, vanskeligheter, fristelser, trengsler, lenker, fangenskap og død ser til at dere ikke svikter himmelen, at dere ikke svikter Jesus Kristus, at dere ikke svikter brødrene, at dere ikke svikter Guds åpenbaringer, hva enten de finnes i Bibelen, Mormons bok eller Lære og pakter eller noen annen som er blitt eller som noensinne vil bli gitt og åpenbart for menneskene i denne eller i den kommende verden. Ja, se til at dere i alle deres vanskeligheter og fristelser ikke gjør den slags, så det ikke finnes uskyldig blod på deres kjortelfliker, og dere går ned til helvete.»⁹

Våren 1830 ble de hellige forfulgt som et resultat av at Mormons bok ble utgitt: «Mormons bok (Josefs stav i Efraims hånd) hadde nå vært på trykk en tid, og slik den fordums profet hadde forutsagt, ble den sett på som noe fremmed. [Se Hosea 8:12.] Dens fremkomst skapte litt av et oppstyr. Stor motstand og forfølgelse fulgte dem som trodde på den. Ikke desto mindre hadde sannhet sprunget frem fra jorden, og rettferdighet hadde sett ned på oss fra himmelen [se Salme 85:12, Moses 7:62], så vi fryktet ikke våre motstandere. Vi visste at vi hadde både sannhet og rettferdighet på vår side, at vi hadde både Faderen og Sønnen, ettersom vi hadde Kristi læresetninger og etterlevde dem. Derfor fortsatte vi å forkynne og gi informasjon til alle som var villige til å lytte.»¹⁰

I juli 1839 skrev Wilford Woodruff: «Joseph talte kort til oss og sa: “Husk, brødre, at om dere blir satt i fengsel, har bror Joseph sittet i fengsel før dere. Hvis dere blir plassert hvor dere bare kan se deres brødre gjennom et gitter mens dere er lagt i lenker for Jesu Kristi evangelium, husk at bror Joseph har vært i lignende omstendigheter.”»¹¹

I 1841 skrev Joseph Smith og hans rådgivere i Det første presidentskap: «Sannheten har, i likhet med en hardfør eik, blitt stående uskadet midt iblant stridende elementer, som har slått mot den med voldsom styrke. Flodbølgene har kommet i bølge etter bølge og i rask rekkefølge, men har ikke greid å sluke den. “Strømmer har løftet opp, Herre, strømmer har løftet opp sin røst, men herligere er Herren i det høye enn røsten av mange vann, havets mektige brenninger” [se Salmene 93:3-4]. Heller ikke har forfølgelsens ild med all innflytelse fra mobben greid å ødelegge den, men i likhet med tornebusken som Moses så, har den ikke brent opp, og er nå i dette øyeblikk et betydningsfullt skue både for mennesker og engler.

Hvor kan vi vende vårt blikk for å se noe tilsvarende? Vi ser et folk som har tatt imot en upopulær religion, og fordi de har fulgt den, er de gjentatte ganger blitt utsatt for forfølgelse. De er et folk som på grunn av sin kjærlighet til Gud og tilknytning til hans sak, har vært sultne og nakne, utsatt for farer og har måttet savne nesten alt. De er et folk som for sin religions skyld har måttet sørge over en for tidlig død blant foreldre, ektemenn, hustruer og barn. De er et folk som har foretrukket døden fremfor slaveri og hykleri, og med heder har bevart sin karakter og har stått fast og urokkelig i en tid da menneskenes sjeler ble satt på prøve.»¹²

Guds mektige kraft vil oppholde dem som blir forfulgt for rettferdighets skyld.

Mens han satt i Liberty fengsel, skrev Joseph Smith følgende til de hellige: «Tro ikke at vi er avmektige som om noe merkelig var hendt oss [se 1. Peter 4:12], for vi har sett og blitt forsikret om alt dette på forhånd, og er sikre på at vi har noe bedre å se frem til enn våre forfølgere. Derfor har Gud gjort våre skuldre brede til å bære byrden. Vi gleder oss i våre trengsler fordi vi vet at Gud er med oss, at han er vår venn, og at han vil frelse våre sjeler. Vi bekymrer oss ikke for dem som kan slå legemet i hjel, for de kan ikke skade våre sjeler [se Matteus 10:28]. Vi ber ikke om å bli begunstiget hverken av mobben, verden, djevelen eller av hans sendebud, dissenterne, og dem som elsker løgnaktighet, fabrikkerer usannhet og sverger falskt for å ta vårt liv. Vi har aldri skjult noe, og vi vil heller ikke gjøre det for å redde livet… Vi vet at vi har strevet av all vår makt, sinn og styrke for å gjøre Guds vilje og alt han har befalt oss…

Frelseren sa: “Forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved!” [Se Matteus 18:7.] Og videre: “Salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.” [Matteus 5:11-12.]

Og nå, kjære brødre, om noen mennesker overhodet har hatt grunn til å påberope seg dette løfte, da er vi disse mennesker, for vi vet at verden ikke bare hater oss, men de lyver og taler alt mulig ondt om oss, utelukkende fordi vi har anstrengt oss for å undervise om fylden av Jesu Kristi evangelium…

Og nå, kjære og høyt elskede brødre – og når vi sier brødre, mener vi dem som har forblitt trofaste i Kristus, menn, kvinner og barn – vil vi gjerne formane dere i den Herre Jesu navn om å være sterke i troen i den nye og evige pakt og ikke la dere skremme av deres fiender… Hold fast like inntil døden, for “den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det”, sier Jesus Kristus [se Markus 8:35].»¹³

Også fra Liberty fengsel skrev profeten og hans rådgivere i Det første presidentskap til Kirkens ledere: «Brødre, frykt ikke, men bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Hva er vel mennesker at Guds tjener skulle frykte dem, eller menneskenes barn at han skulle skjelve for dem? Bli heller ikke forundret over den prøvelsens ild vi gjennomgår, som om noe merkelig hadde skjedd oss. Husk at alle har fått del i lignende lidelser. [Se 1. Peter 4:12-13.] La oss derfor glede oss i våre lidelser, som skal fullkommengjøre oss, og ved hvilke vår frelses høvding også ble fullkommengjort. [Se Hebreerne 2:10.] La deres hjerter og alle de helliges hjerter trøstes sammen med dere, og la dem fryde seg overmåte, for stor er vår belønning i himmelen, for slik forfulgte de ugudelige profetene før oss [se Matteus 5:11-12].»¹⁴

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. vii-xii for ytterligere hjelp.

Gjennomgå beretningen på s. 365-66. Hva gjør inntrykk på deg med hensyn til måten Joseph Smith og hans medhellige reagerte på forfølgelsen på? Hvorfor tror du de var villige til å utholde forfølgelse?
Les s. 367-68, hvor profeten Joseph sier at rettferdige mennesker ofte vil møte forfølgelse. Hvorfor tror du det er slik? Hvordan kan dagens forfølgelse sammenlignes med forfølgelsen på Joseph Smiths tid? Hvordan er den annerledes i dag?
På s. 368 ga Joseph Smith en nøkkel til hjelp for de hellige. Hvilke erfaringer har vist deg verdien av denne nøkkelen? Hvilke andre råd kan du gi til noen som møter forfølgelse på grunn av sin tro? (Du finner noen eksempler på s. 368-69.)
Gjennomgå s. 370-71, hvor Joseph Smith forsikrer oss om at Herren vil oppholde oss når vi reagerer på forfølgelsen med tro og mot. Hva tror du det vil si at Gud har «gjort våre skuldre brede til å bære byrden»? Hvordan kan vi «glede oss i våre trengsler» og «glede oss i våre lidelser»? På hvilke måter tror du våre lidelser kan hjelpe oss å bli fullkommengjort?

Aktuelle skriftsteder: Matteus 5:43-44; Romerne 8:35-39; 2. Nephi 26:8; Mosiah 24:8-16; 3. Nephi 6:13

Emma fleeing Missouri — I februar 1839, mens Joseph Smith satt fengslet i Liberty fengsel, gikk Emma Smith og hennes barn over den isbelagte Mississippi-elven på flukt fra sine forfølgere.

Saints fleeing Missouri — I løpet av vinteren 1838-39 ble tusener av siste-dagers-hellige tvunget til å flykte fra sine hjem i Missouri og reise 320 km til Illinois.