Omvendelse fra synd

«La oss i dag begynne på nytt, og nå si av hele vårt hjerte at vi vil avstå fra våre synder og være rettskafne.»

Fra Joseph Smiths liv

14. juni 1828 forlot Martin Harris Harmony, Pennsylvania, med de første 116 manuskriptsidene som var oversatt fra gullplatene, for å vise dem til noen medlemmer av sin familie i Palmyra, New York. Dagen etter ble Joseph og Emmas første barn født, en sønn de kalte Alvin. Barnet døde samme dag, og Emmas helse forverret seg i den grad at hun selv var døden nær. Profetens mor skrev senere: «En god stund virket det som om [Emma] sto på randen til å slutte seg til sitt barn i hans stille hjem. Så usikker virket hennes skjebne en tid at i løpet av to uker sov aldri hennes mann en eneste time i uforstyrret fred. På slutten av denne perioden ble hans bekymring for manuskriptet så stor at han besluttet, ettersom hans hustru nå var litt bedre, at så snart hun hadde gjenvunnet litt mer av sin styrke, ville han reise til New York for å undersøke saken.»¹

I juli, etter forslag fra Emma selv, overlot profeten Emma i morens omsorg og reiste med diligence til sine foreldres hjem i bykommunen Manchester i New York. Profetens reise var på ca. 20 mil og tok 2-3 dager. I fortvilelse over tapet av sin førstefødte sønn og sin hustrus tilstand, og alvorlig bekymring for manuskriptet, hverken spiste eller sov Joseph på hele reisen. Den eneste andre passasjeren på diligencen la merke til profetens svekkede tilstand og insisterte på å følge ham på den 3 mil lange gåturen fra diligencestasjonen til familien Smiths hjem. De siste 6 kilometerne av turen, mintes profetens mor, «måtte den fremmede holde Joseph i armen, for han var for utslitt til å holde seg oppreist, og han holdt på å sovne stående».² Så fort han kom frem til sine foreldres hjem, sendte profeten bud på Martin Harris.

Martin kom til familien Smiths hjem tidlig på ettermiddagen, nedslått og ulykkelig. Han hadde ikke manuskriptet, sa han, og visste ikke hvor det var. Da Joseph hørte dette, utbrøt han: «Å! Min Gud, min Gud… Alt er tapt, er tapt. Hva skal jeg gjøre? Jeg har syndet. Det er jeg som har vekket Guds vrede ved å be ham om det som jeg ikke hadde rett til å be ham om… Hvordan skal jeg kunne komme frem for Herren? Hvilken irettesettelse fortjener jeg ikke å få av Den aller høyestes engel?»

Hele dagen gikk profeten rastløst frem og tilbake i sine foreldres hjem i store kvaler, idet han «gråt og sørget». Dagen etter reiste han tilbake til Harmony, hvor, sa han: «Jeg begynte å ydmyke meg i kraftig bønn til Herren … om at jeg om mulig måtte få nåde ved hans hender og få tilgivelse for alt jeg hadde gjort som var i strid med hans vilje.»³

Herren refset profeten strengt for å ha fryktet mennesker mer enn Gud, men forsikret ham om at han kunne få tilgivelse. «Du er Joseph,» sa Herren, «og du var utvalgt til å utføre Herrens verk, men på grunn av overtredelse, hvis du ikke er påpasselig, vil du falle. Men kom i hu, Gud er barmhjertig, omvend deg derfor fra det du har gjort som er i strid med det bud jeg ga deg, og du er fremdeles utvalgt og er igjen kalt til arbeidet» (L&p 3:9-10).

I en periode tok Herren urim og tummim og platene fra Joseph. Men disse tingene ble snart gitt tilbake til ham. «Engelen frydet seg da han ga meg tilbake urim og tummim,» mintes profeten, «og sa at Gud var tilfreds med min trofasthet og ydmykhet, og elsket meg for min anger og flittige bønn, noe jeg hadde gjort så godt at jeg … kunne ta fatt på oversettelsesarbeidet igjen.»⁴ Da Joseph gikk videre med det store arbeidet som lå foran ham, var han nå styrket av de gode følelsene av å ha mottatt Herrens tilgivelse og en fornyet beslutning om å gjøre hans vilje.

Joseph Smiths læresetninger

Ved å omvende oss fra våre synder kommer vi nærmere Gud og blir ham mer lik.

Wilford Woodruff skrev følgende mens han var medlem av De tolvs quorum: «Seeren Joseph reiste seg i Guds kraft, og foran forsamlingen irettesatte og refset han all ugudelighet i den Herre Guds navn. Han sa noen få ord om forholdene i sin alminnelighet, og så fortsatte han:

“Jeg skal tale med prestedømmets myndighet i den Herre Guds navn… Til tross for at denne forsamling hevder å være sistedagers- hellige, står jeg likevel midt iblant alle (slags) mennesker og typer av mennesker. Hvis dere ønsker å komme dit Gud er, da må dere være som Gud er eller følge de samme prinsipper som Gud følger, for hvis vi ikke nærmer oss Gud hva prinsipp angår, da fjerner vi oss fra ham og nærmer oss djevelen. Ja, jeg står midt iblant alle slags mennesker.

Gransk deres hjerter og se om dere er Gud lik. Jeg har gransket mitt og føler at jeg må omvende meg fra alle mine synder.

Vi har iblant oss tyver, horkarler, løgnere og hyklere. Hvis Gud kunne tale fra himmelen, ville han befale dere ikke å stjele, ikke bedrive hor, ikke begjære, ikke bedra, men være tro over lite… Er ikke Gud god? Så vær dere også gode, og hvis han er trofast, så vær dere også trofaste. Legg til deres tro dyd, og til dyden kunnskap og søk etter alt som er godt. Kirken må renses, og jeg hever min røst mot all ugudelighet.”»⁵

«Dere må være uskyldige, ellers kan dere ikke komme frem for Gud. Hvis vi vil komme frem for Gud, må vi holde oss rene, slik han er ren. Djevelen har stor makt til å bedra, og han vil forvandle tingene slik at man blir stående og måpe av dem som gjør Guds vilje… Ugudelighet må renses ut fra de helliges midte, så vil sløret revne og himmelens velsignelser strømme ned – ja, de vil strømme ned som som elven Mississippi.»⁶

«Ingen behøver å utbasunere at han selv er rettferdig, for det er noe andre kan se; la ham heller bekjenne sine synder, for så vil han bli tilgitt og frembringe mer frukt.»⁷

«Alle må omvende seg og være rene, og Gud vil akte dem og velsigne dem på en måte som de aldri ville kunne bli velsignet på noen annen måte.»⁸

Det er Guds vilje at vi avstår fra våre synder og fjerner det onde som finnes blant oss.

«Hør, alle jordens ender – alle prester, alle syndere og alle mennesker. omvend dere omvend dere og adlyd evangeliet. Vend dere til Gud.»⁹

«La oss i dag begynne på nytt, og nå si av hele vårt hjerte at vi vil avstå fra våre synder og være rettskafne.»¹⁰

«Den vantro klamrer seg til hvert eneste halmstrå for å få hjelp inntil døden stirrer ham i øynene, men da blir hans vantro drevet på flukt, for den evige verdens realiteter hviler over ham med stor kraft, og når enhver jordisk støttepilar svikter, da vil han sårt fornemme de evige sannheter om sjelens udødelighet. Vi skulle lytte til advarslene og ikke vente med å omvende oss til vi ligger på dødsleiet, for på samme måte som et spedbarn blir innhentet av døden, kan også ungdom og middelaldrende bli det slik spedbarnet plutselig blir kalt inn i evigheten. La derfor dette tjene som en advarsel til alle om ikke å utsette omvendelsen eller vente til de ligger på dødsleiet, for det er Guds vilje at mennesket skulle omvende seg og tjene ham fullt og helt og av hele sitt sinns kraft og styrke for å sikre sine velsignelser og ikke vente til han blir hjemsøkt av døden.»¹¹

«Nadverden ble forrettet for Kirken [1. mars 1835]. Før den ble forrettet, talte jeg om den riktige orden for denne ordinansen i Kirken, og understreket hvor viktig det er å være akseptert av Herren når man utfører den. Jeg spurte også hvor lenge de trodde at man kunne delta i denne ordinansen uverdig uten at Herren trekker sin Ånd bort fra vedkommende. Hvor lenge kan han slik ringeakte hellige ting uten at Herren overgir ham til Satans tuktelse inntil forløsningens dag? … Vi burde derfor være ydmyke og omvende oss fra våre synder og kvitte oss med all ugudelighet.»¹²

«Omvendelse er ikke noe man kan sysle med til daglig og omgås lettsindig. Daglig overtredelse og daglig omvendelse er ikke velbehagelig i Guds øyne.»¹³

Profeten Joseph Smith skrev følgende til sin bror William Smith etter at William ble sint på ham og behandlet ham med forakt: «[Jeg har talt til deg] i den bestemte hensikt å advare og formane deg og redde deg fra å komme i vanskeligheter og sorg, noe jeg forutså at du ville, ved å gi etter for den ugudelige ånd som du kaller dine lidenskaper, som du skulle dempe og bryte ned og tråkke under dine føtter. Hvis ikke, kan du slik jeg ser det aldri bli frelst i Guds rike. Gud krever at hans skapningers vilje skal bli oppslukt i hans vilje.»¹⁴

Vår himmelske Fader er villig til å tilgi dem som omvender seg og vender tilbake til ham av hele sitt hjerte.

I 1835 fikk Joseph Smith et brev fra Harvey Whitlock som hadde falt fra Kirken, men nå ønsket å få komme tilbake til fullt fellesskap. Profeten svarte: «Jeg har mottatt ditt brev av 28. september 1835. Jeg har lest det to ganger, og det ga meg følelser som er lettere å forestille seg enn å beskrive. La det være nok å si at mitt hjertes sluser ble åpnet, og jeg klarte ikke å holde tårene tilbake. Jeg takker Gud for at du har fått et ønske om å vende tilbake til Herren og til dette folket, om det er slik at Han vil vise deg nåde. Jeg har adspurt Herren angående deg, og følgende ord kom til meg:

«Åpenbaring til Harvey Whitlock.

“Sannelig, så sier Herren til deg, la ham som var min tjener Harvey, vende tilbake til meg og til min kirkes midte, og avstå fra alle de synder han har krenket meg med. La ham heretter leve i dyd og rettskaffenhet, og la ham underkaste seg rettledning fra dem jeg har utnevnt til å lede min kirke. Og se, sier Herren din Gud, hans synder skal bli utslettet under himmelen og skal bli glemt blant menneskene og skal ikke komme opp for mine ører og skal heller ikke nedtegnes som et vitne mot ham, men jeg vil løfte ham opp, som ut av en dyp sump, og han skal opphøyes på de høye steder og skal anses som verdig til å stå blant fyrster og skal ennå bli en blank pil i mitt kogger som skal være med og bryte ned ugudelighetens sterke festninger blant dem som setter seg selv høyt og rådslår sammen mot imot meg og mine salvede i de siste dager. La ham derfor hastig forberede seg og komme til dere, ja, til Kirtland. Og i den grad han skal rette seg etter all din rettledning fra denne dag, skal han bli gjengitt det han tidligere hadde, og skal motta den høyeste frelse, så sant Herren din Gud lever. Amen.”

Du ser altså, min kjære bror, vår himmelske Faders villighet til å tilgi synder og ta inn i varmen igjen alle som er villige til ydmyke seg for ham, bekjenne sine synder og avstå fra dem og vende tilbake til ham av hele sitt hjerte, uten hykleri, og tjene ham til enden [se 2. Nephi 31:13].

Undre deg ikke over at Herren har nedlatt seg til å tale fra himmelen og gi deg instruksjoner for at du kan lære din plikt. Han har hørt dine bønner og sett din ydmykhet og rekker ut en kjærlig Faders hånd og ber deg komme tilbake. Englene gleder seg over deg, og de hellige er villige til å motta deg i fullt fellesskap igjen.»¹⁵

«Ikke på noe tidspunkt blir ånden for gammel til å tre frem for Gud. Alle befinner seg innenfor rekkevidden av den tilgivende barmhjertighet med mindre man har begått den utilgivelige synd.»¹⁶

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se side vii-xii for ytterligere hjelp.

Hvilken innsikt får du om Joseph Smith når du leser beretningen om profetens reaksjon på tapet av de 116 sidene (side 71-72)? Hva lærer du om omvendelse av hans eksempel?
Gjennomgå avsnittet som begynner på side 73. Mens du grunner på læresetningene i dette kapitlet, ta deg tid til å granske ditt hjerte, slik profeten sa. Tenk over hva du må gjøre – og hva du må slutte å gjøre – for å bli mer lik Gud.
Grunn på Joseph Smiths advarsler om ikke å utsette vår omvendelse (side 74-75). Hva er noen mulige konsekvenser av å utsette vår omvendelse?
Studer profeten Josephs råd om å vende oss til Gud og ydmyke oss for ham (side 74-77). Hvorfor ville omvendelsen være ufullstendig uten ydmykhet? Hva tror du det vil si å vende tilbake til Gud av hele vårt hjerte? (side 77).
Les åpenbaringen Joseph Smith mottok for Harvey Whitlock, og legg merke til Herrens løfter om bror Whitlock ville omvende seg av hele sitt hjerte (side 76). Hvilke tanker eller følelser får du når du grunner på «vår himmelske Faders villighet til å tilgi synder og ta [oss] inn i varmen igjen»?

Aktuelle skriftsteder: 2. Korinterbrev 7:9-10; Mosiah 4:10-12; Alma 34:31-38; L&p 1:31-33; 58:42-43