Læresetninger fra Kirkens presidenter
Kapittel 45: Joseph Smiths følelser for sin profetiske misjon


Kapittel 45

Joseph Smiths følelser for sin profetiske misjon

«Jeg har intet annet ønske enn å gjøre godt for alle mennesker.»

Fra Joseph Smiths liv

Helt fra begynnelsen av profeten Joseph Smiths tjenestegjerning var hans liv ofte i fare. Selv om Herren mange ganger utfridde ham fra hans fiender, visste profeten at så snart han hadde fullført sin jordiske oppgave, kunne han dø. «Noen har antatt at bror Joseph ikke kan dø,» sa han i en begravelse i Nauvoo i 1842, «men det stemmer ikke. Det er sant at jeg noen ganger har blitt lovet å få leve for å utrette det ene eller det andre, men nå som alt dette er utrettet, har jeg for tiden ingen avtale om å få leve. Jeg kan dø like snart som enhver annen mann.»1

Profeten var fullt klar over at han og alle de hellige som bodde i Nauvoo, befant seg i en stadig farligere situasjon. Etter hvert som Nauvoo vokste seg større, begynte noen av dem som bodde i området, å frykte de helliges voksende politiske og økonomiske makt, og mobber begynte igjen å plage dem. Profeten var i særskilt fare, for myndighetene i Missouri gjorde gjentatte forsøk på å arrestere ham, og frafalne fra Kirken ble stadig mer fiendtligsinnet i sine forsøk på å ødelegge ham. 6. august 1842 erklærte profeten at tiden ville komme da Kirkens medlemmer ville bli tvunget til å forlate Nauvoo:

«Jeg profeterte at de hellige ville fortsette å lide stor trengsel, og at de ville bli fordrevet til Rocky Mountains. Mange ville falle fra, andre ville bli drept av våre forfølgere eller miste livet som følge av strabaser eller sykdom, men noen av dem ville leve lenge nok til å hjelpe til med å etablere bosetninger og bygge byer og få oppleve at de hellige blir et mektig folk midt i Rocky Mountains.»2

I profetens taler og det han skrev de siste få årene av sitt liv, fikk man følelsen av at han hadde det travelt. Ettersom han visste at hans tid var kort, arbeidet han iherdig med å undervise de hellige om de tingene som Gud hadde åpenbart for ham, og oppmuntret dem til å forberede seg til å motta disse sannhetene. Han uttrykte også sin store kjærlighet til de hellige, og erklærte til og med at han var villig til å legge ned sitt liv for dem: «Jeg er rede til å bli ofret på en måte som kan avstedkomme mest mulig godt.»3

Det er bemerkelsesverdig at mens profeten utholdt så mye forfølgelse og lå under konstant press på grunn av sine plikter i den voksende kirke, fant han tid til å vise at han brydde seg om Kirkens medlemmer personlig. Mange hellige mintes senere den kjærlighet og vennlighet profeten Joseph viste dem.

Aroet L. Hale fortalte: «Profeten … pleide ofte å komme ut fra Mansion [House] for å spille ball med oss gutter. Hans sønn Joseph var på min alder. [Profeten] Joseph holdt seg alltid til reglene. Han sto ute og fanget ballen til det var hans tur til å bruke balltreet. Som den sterke mannen han var, slo han ballen så langt at vi pleide å rope etter gutten som skulle hente den, at han fikk ta med seg niste på veien. Dette fikk profeten til å le. Joseph var alltid i godt humør og full av moro.»4

Margarette McIntire Burgess mintes en annen opplevelse med profeten i Nauvoo: «Min eldre bror og jeg var på vei til skolen, som lå nær bygningen som var kjent som Josephs teglstensbutikk. Det hadde regnet dagen før, og bakken var svært gjørmete, spesielt langs den gaten. Min bror Wallace og jeg satte oss fast i gjørmen og kom ikke løs. Små barn som vi var, begynte vi naturligvis å gråte, ettersom vi trodde vi måtte bli der. Men da jeg kikket opp, så jeg alle barns kjærlige venn, profeten Joseph, komme mot oss. Han fikk oss snart opp på høyere og tørrere grunn. Deretter bøyde han seg ned og fjernet den tunge gjørmen fra våre små sko, tok lommetørkleet sitt og tørket våre tårevåte ansikter. Han talte vennlige og oppmuntrende ord til oss og sendte oss av gårde til skolen glade og fornøyde. Var det noe rart at jeg var glad i denne store, gode og edle Guds mann?»5

Joseph Smiths læresetninger

Profeter forkynner det Gud åpenbarer for dem, og vi gjør vårt beste for å forstå og gi akt på deres ord.

«Hele dagen tenker jeg, i større grad enn på hva jeg skal spise og drikke, på hvordan jeg skal få Guds hellige til å forstå de syner som ruller som en brottsjø for mitt sinn. For en glede det ville vært for meg å forklare for dere ting dere aldri har tenkt på! Men fattigdom og verdens bekymringer forhindrer det…

Hosianna, hosianna, hosianna til Den allmektige Gud for det lys som overstrømmer oss allerede nå. Jeg kan ikke uttrykke det med ord. Jeg er ikke lærd, men jeg har like gode følelser som noen mann. Å, om jeg hadde erkeengelens språk til å uttrykke mine følelser en gang til mine venner! Men jeg regner ikke med å kunne det i dette liv.»6

«Det har bydd på store vanskeligheter å banke noe inn i hodene på denne generasjon. Det har vært omtrent like lett som å bite seg i nakken eller snekre med sløvt verktøy. Selv de hellige er sene til å forstå.

I en årrekke har jeg forsøkt å forberede de helliges sinn til å motta det som er av Gud, men ofte ser vi at enkelte av dem, etter å ha lidd alt det de har gjort for Guds verk, knuses som glass så snart det skjer noe som er i strid med deres tradisjoner, og de tåler ikke ilden i det hele tatt. Hvor mange som vil greie å utholde en celestial lov og fortsette videre og motta sin opphøyelse, kan jeg ikke si, da mange er kalt, men få er utvalgt [se L&p 121:40].»7

«Jeg er ikke som andre mennesker. Mine tanker er stadig opptatt med dagens oppgaver, og i alt jeg sier ved slike anledninger som denne [en begravelse], må jeg stole fullt og helt på den levende Gud…

Hvis jeg hadde inspirasjon, åpenbaring og lunger til å formidle det min sjel har studert i den senere tid, da fantes det ikke en eneste sjel i denne forsamling som ikke ville gå til sitt hjem og lukke sin munn i evig taushet hva religion angår, inntil de hadde lært noe.

Hvorfor være så sikre på at dere forstår ting som er av Gud, når dere er så usikre på alt annet? Dere kan mer enn gjerne få del i all den kunnskap og intelligens jeg kan gi dere.»8

«Enkelte sier jeg er en fallen profet fordi jeg ikke frembringer mer av Herrens ord. Men hvorfor gjør jeg ikke det? Er vi i stand til å motta det? Nei, ikke en eneste i dette rommet.»9

«Fra tid til annen vil jeg åpenbare for dere de emner som Den hellige ånd har åpenbart for meg. Alle de løgner som nå klekkes ut om meg, er av djevelen, og djevelen og hans tjeneres innflytelse vil bli brukt mot Guds rike. Guds tjenere underviser ikke om noe annet enn om det evige livs prinsipper, og av deres gjerninger skal dere kjenne dem. Et godt menneske taler om gode ting og hellige prinsipper, men et ondt menneske om onde ting. Jeg føler trang til i Herrens navn å irettesette alle slike onde prinsipper, løgnere osv., og jeg advarer dere alle og ber dere om å være på vakt overfor hvem dere følger. Jeg oppfordrer dere innstendig til å gi akt på all den dyd og alle de læresetninger jeg har gitt dere…

Jeg vil råde dere til å vurdere nærmere om dere til deres tro bør føye dyd, kjærlighet osv. Jeg sier i Herrens navn at hvis disse ting bor i dere, skal dere bære frukt [se 2. Peter 1:5-8]. Jeg bærer vitnesbyrd om at intet menneske foruten jeg selv har makt til å åpenbare dette – de ting som finnes i himmel, på jord og i helvete… Jeg anbefaler dere alle for Gud slik at dere kan arve alle ting, og måtte Gud tilføye sin velsignelse.»10

Selv om profeter er menn med menneskelige svakheter, er de kalt av Gud til å undervise og lede hans folk.

I profetens dagbokoppføring for 6. november 1835, står det: «I formiddag ble jeg presentert for en mann østfra. Etter å ha hørt mitt navn, sa han at jeg ikke var noe annet enn et menneske, og med det mente han å antyde at han hadde antatt at en person som Herren fant skikket å åpenbare sin vilje til, måtte være noe mer enn et menneske. Han syntes å ha glemt den bemerkning Jakob kom med da han sa at Elias [Elijah] var et menneske med de samme lidenskaper som oss, men allikevel hadde han så mye av Guds kraft at Han, som svar på hans bønner, lukket himlene slik at de ikke ga noe regn i et tidsrom av tre år og seks måneder, og så, som svar på hans bønn, ga himmelen regn, og jorden bar sin grøde [se Jakobs brev 5:17-18]. Så stor er denne generasjons mørke og uvitenhet at den betrakter det som utrolig at et menneske skulle kunne ha noen [kontakt] med sin Skaper.»11

«Når forkynte jeg noensinne noe galt fra denne forhøyning? Når var jeg noen gang forvirret? Jeg ønsker å seire i Israel før jeg går hinsides og ikke lenger kan ses. Jeg har aldri sagt at jeg var fullkommen, men det finnes ingen feil i de åpenbaringer jeg har fremsatt. Skal jeg så bli vraket som noe verdiløst?»12

«Selv om jeg begår feil, begår jeg ikke de feil man beskylder meg for, og de feil jeg gjør, skyldes – i likhet med andre mennesker – menneskenaturens skrøpelighet. Intet menneske lever et feilfritt liv. Tror dere at selv Jesus, om han var her, ville fortone seg som feilfri i deres øyne? Hans fiender talte alt mulig ondt om ham, og de var på vakt for å se om han syndet.»13

I profetens dagbokoppføring for 29. oktober 1842, står det: «Jeg … gikk bort til forretningen [i Nauvoo, Illinois], hvor en rekke av de brødre og søstre var forsamlet som om morgenen hadde ankommet fra traktene omkring New York… Jeg fortalte dem at jeg bare var et menneske, og at de ikke måtte vente at jeg skulle være fullkommen. Hvis de ventet fullkommenhet av meg, da ville jeg også vente fullkommenhet av dem, men hvis de ville bære over med mine svakheter og brødrenes svakheter, da ville jeg også bære over med deres svakheter.»14

Til tross for motgang fullfører profeter de oppdrag som er gitt dem av Gud.

«Jeg er glad og takknemlig for at jeg har anledning til å være tilstede her i dag. Våre fiender har gjort store anstrengelser for å føre meg til Missouri og ta mitt liv, men Herren har stengt veien for dem, og foreløpig har de ikke greid å realisere sine hensikter. Gud har gjort det mulig for meg å holde meg utenfor deres rekkevidde. Jeg har stridt den gode strid…

Jeg skal seire over mine fiender. Jeg har begynt å seire over dem hjemme, og jeg skal også gjøre det ute. Alle som reiser seg mot meg, vil komme til å føle vekten av sine misgjerninger på sine egne hoder.»15

«Jeg taler frimodig og tydelig og med myndighet… Jeg vet hva jeg snakker om, og jeg forstår min misjon og oppgave. Gud den allmektige er mitt skjold, og hva kan mennesket gjøre hvis Gud er min venn? Jeg vil ikke bli ofret før min tid kommer, og da vil jeg ofre meg frivillig… Jeg takker Gud for at han beskytter meg mot mine fiender, og jeg har ingen andre fiender enn de jeg har for sannhetens skyld. Jeg har intet annet ønske enn å gjøre godt for alle mennesker. Jeg har lyst til å be for alle mennesker.»16

«Hvis det ikke var Gud som hadde kalt meg til dette arbeidet, ville jeg ha trukket meg ut. Men jeg kan ikke trekke meg, for jeg tviler ikke på at det er sant.»17

«Jeg er en ujevn sten. Lyden av hammer og meisel hørtes aldri på meg før Herren tok meg ved hånden. Jeg ønsker bare himmelens lærdom og visdom.»18

«Jeg profeterer i dag og bærer vitnesbyrd om at alle jordens og helvetes samlede krefter ikke skal, og heller aldri kan, felle eller overvinne denne gutten, for jeg har et løfte fra den evige Gud. Hvis jeg har syndet, har jeg syndet i det ytre, men jeg har så avgjort tenkt nøye over de ting som er av Gud.»19

«Når menneskene står frem og bygger på andre menneskers grunnvoll, gjør de dette på eget ansvar, uten myndighet fra Gud, og når skyllregnet kommer og vindene blåser, vil man oppdage at grunnvollen sto på sand, og hele byggverket vil smuldre til støv.

Har jeg bygget på noe annet menneskes grunnvoll? Jeg har all den sannhet som den kristne verden er i besittelse av, og har dessuten mottatt selvstendige åpenbaringer, og Gud vil sørge for at jeg seirer.»20

Profeter elsker dem de tjener og ønsker å lede dem godt, selv om dette innebærer å irettesette dem.

«Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner [se Johannes 15:13]. Jeg har funnet brødre i hundre- og tusenvis som er villige til å ofre sitt liv for meg.

De byrder jeg bærer, er meget store. Mine forfølgere levner meg ingen hvile, og midt oppe i alle oppgaver og bekymringer oppdager jeg at ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. Selv om jeg av min himmelske Fader ble kalt til å legge grunnvollen til dette store verk og rike i denne evangelieutdeling, og bære vitnesbyrd om hans åpenbarte vilje til det adspredte Israel, har jeg de samme lidenskaper som andre mennesker og som profetene i oldtiden hadde…

Jeg ser ingen feil i Kirken, og la meg derfor oppstå sammen med de hellige enten jeg stiger opp til himmelen eller ned til helvete eller går et annet sted. Og hvis vi går til helvete, da vil vi kaste djevlene på dør og gjøre det til en himmel. Der hvor dette folk er, er det godt å være.»21

«De hellige behøver ikke tro at jeg ikke vet hva som foregår fordi jeg er vennskapelig med dem og leker og er munter. Synd av enhver art kan ikke tåles i Kirken, og den vil ikke få slå rot der hvor jeg befinner meg, for så lenge jeg leder Kirken, er jeg fast bestemt på å lede den på riktig måte.»22

«Dersom jeg er i den lykkelige situasjon at jeg er det menneske som kan forstå Gud og forklare eller overbringe prinsippene til deres hjerter slik at Ånden besegler dem på dere, la da hver mann og kvinne fra nå av sitte i taushet, legge hånden på munnen og aldri igjen heve sin hånd eller røst eller si noe imot Guds mann eller Guds tjenere… Hvis jeg bringer dere til kunnskap om ham, burde alle forfølgelser mot meg opphøre. Dere vil da vite at jeg er hans tjener, for jeg taler som en som har myndighet…

Jeg finner behag i det evige livs prinsipper, og det samme kan dere gjøre. De er gitt meg ved åpenbaringer fra Jesus Kristus, og jeg vet at når jeg forteller dere dette om det evige liv slik jeg har mottatt det, da kan dere smake på det, og jeg vet at dere vil tro det. Dere sier at honning er søt, og det samme gjør jeg. Jeg kan også fornemme det evige livs ånd. Jeg vet at det smaker godt, og når jeg forteller dere om disse ting, som ble gitt meg ved inspirasjon fra Den hellige ånd, er dere nødt til å motta det som noe søtt, og dere fryder dere mer og mer…

Det jeg har sagt, er myntet på alle, både fattig og rik, trell og fri, store og små. Jeg nærer ikke fiendtlige følelser overfor noe menneske. Jeg elsker dere alle, men jeg hater noen av deres gjerninger. Jeg er deres beste venn, og hvis noen ikke når det mål de har satt seg, er det deres egen skyld. Hvis jeg irettesetter et menneske og vedkommende hater meg, er han en dåre, for jeg er glad i alle mennesker, spesielt i disse mine brødre og søstre.

… Dere kjenner meg ikke og vet ikke hva som bor i mitt hjerte. Intet menneske kjenner min historie, og jeg kan ikke fortelle den – det vil jeg aldri innlate meg på. Jeg klandrer ingen for at de ikke tror min historie. Hvis jeg ikke hadde opplevd det jeg har opplevd, ville jeg ikke selv ha trodd det. Jeg har aldri gjort noe menneske fortred helt siden jeg ble født i denne verden. Min røst har alltid forkynt fred.

Jeg kan ikke legge meg ned før hele min gjerning er fullendt. Jeg tenker aldri dårlige tanker, og jeg gjør heller aldri noe for å skade mine medmennesker. Når jeg blir kalt av erkeengelens basun og veid i vektskålen, da vil dere kjenne meg. Jeg sier ikke mer. Gud velsigne dere alle.»23

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se side vii-xii for ytterligere hjelp.

  • Les om den forfølgelsen Joseph Smith opplevde i Nauvoo på side 511. Gå deretter til side 512, og gjennomgå beretningene om at han hjalp og lekte med barna i Nauvoo. Hvordan tror du han klarte å alltid være så munter og omsorgsfull? Tenk over hva du kan gjøre for å være glad og kjærlig i tider med prøvelser.

  • Les tredje og fjerde avsnitt på side 513, og legg merke til profeten Josephs skuffelse over at de hellige ikke var rede til å motta alt han ønsket å lære dem (se side 513-14). Hva kan komme i veien for din evne til å motta mer sannhet? Hva kan vi gjøre for å være beredt til å «motta det som er av Gud»?

  • Gjennomgå avsnittet som begynner nederst på side 514 og de to påfølgende avsnittene. Hvilket råd ville du gitt en som nekter å rette seg etter en leder i Kirken fordi lederen har en eller annen karakterbrist? Les det tredje hele avsnittet på side 515, og tenk over hvordan denne uttalelsen gjelder i alle våre forhold.

  • Joseph Smith uttrykte tro på at Gud ville beskytte ham og gjøre ham i stand til å fullføre sin misjon i livet (side 515-16). Hvilke erfaringer har du hatt hvor Gud har hjulpet deg å utføre dine ansvarsoppgaver i din familie eller i et kall i Kirken?

  • Studer de første to avsnittene på side 518. Når har du kjent sannhetens søte smak? Hvordan kan vi glede oss over ordene til en profet eller en annen leder i Kirken, selv når han irettesetter oss for våre feiltrinn?

  • Gå raskt gjennom hele kapitlet på utkikk etter én eller to uttalelser som er spesielt til hjelp for deg. Hva er det du setter pris på med de uttalelsene du har valgt ut? Hvordan har dette kapitlet påvirket ditt vitnesbyrd om profeten Joseph Smith?

Aktuelle skriftsteder: Daniel 2:44-45; 2. Timoteus 4:6-8; Jakobs bok 1:17-19; Mosiah 2:9-11; Mormon 9:31

Noter

  1. History of the Church, 4:587; tegnsetning modernisert; fra en tale holdt av Joseph Smith 9. april 1842, i Nauvoo, Illinois; referert av Wilford Woodruff.

  2. History of the Church, 5:85; fra «History of the Church» (manuskript), bok D-1, s. 1362, Kirkens arkiver, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Salt Lake City, Utah.

  3. History of the Church, 5:159; fra et brev fra Joseph Smith til James Arlington Bennet, 8. sept. 1842, Nauvoo, Illinois; James Bennets etternavn er feilstavet «Bennett» i History of the Church.

  4. Aroet L. Hale: «First Book or Journal of the Life and Travels of Aroet L. Hale», s. 23-24; Aroet Lucius Hale, Reminiscences, ca. 1882, Kirkens arkiver.

  5. Margarette McIntire Burgess, i «Recollections of the Prophet Joseph Smith», Juvenile Instructor, 15. jan. 1892, s. 66-67.

  6. History of the Church, 5:362-62; rettskrivning og tegnsetning modernisert; avsnittinndeling endret; fra en tale holdt av Joseph Smith 16. april 1843, i Nauvoo, Illinois; referert av Wilford Woodruff og Willard Richards.

  7. History of the Church, 6:184-85; fra en tale holdt av Joseph Smith 21. jan. 1844, i Nauvoo, Illinois; referert av Wilford Woodruff.

  8. History of the Church, 5:529-30; rettskrivning og tegnsetning modernisert; fra en tale holdt av Joseph Smith 13. aug. 1843, i Nauvoo, Illinois; referert av Willard Richards.

  9. History of the Church, 4:478; fra en tale holdt av Joseph Smith 19. des. 1841, i Nauvoo, Illinois; referert av Wilford Woodruff.

  10. History of the Church, 6:366-67; fra en tale holdt av Joseph Smith 12. mai 1844 i Nauvoo, Illinois; referert av Thomas Bullock.

  11. History of the Church, 2:302; fra Joseph Smiths dagbok, 6. nov. 1835, Kirtland, Ohio.

  12. History of the Church, 6:366; fra en tale holdt av Joseph Smith 12. mai 1844 i Nauvoo, Illinois; referert av Thomas Bullock.

  13. History of the Church, 5:140; fra en tale holdt av Joseph Smith 31. aug. 1842, i Nauvoo, Illinois; referert av Eliza R. Snow.

  14. History of the Church, 5:181; avsnittinndeling endret; fra Joseph Smiths dagbok, 29. okt. 1842, Nauvoo, Illinois.

  15. History of the Church, 5:139-40; fra en tale holdt av Joseph Smith 31. aug. 1842, i Nauvoo, Illinois; referert av Eliza R. Snow; se også tillegget, side 562, punkt 3.

  16. History of the Church, 5:257, 259; avsnittinndeling endret; fra en tale holdt av Joseph Smith 22. jan. 1843, i Nauvoo, Illinois; referert av Wilford Woodruff; se også tillegget, side 562, punkt 3.

  17. History of the Church, 5:336; fra en tale holdt av Joseph Smith 6. apr. 1843, i Nauvoo, Illinois; referert av Willard Richards.

  18. History of the Church, 5:423; fra en tale holdt av Joseph Smith 11. juni 1843, i Nauvoo, Illinois; referert av Wilford Woodruff og Willard Richards; se også tillegget, side 562, punkt 3.

  19. History of the Church, 5:554; avsnittinndeling endret; fra en tale holdt av Joseph Smith 27. aug. 1843, i Nauvoo, Illinois; referert av Willard Richards og William Clayton.

  20. History of the Church, 6:479; fra en tale holdt av Joseph Smith 16. juni 1844, i Nauvoo, Illinois; referert av Thomas Bullock; se også tillegget, side 562, punkt 3.

  21. History of the Church, 5:516-17; fra en tale holdt av Joseph Smith 23. juli 1843, i Nauvoo, Illinois; referert av Willard Richards; se også tillegget, side 562, punkt 3.

  22. History of the Church, 5:411; fra instruksjoner gitt av Joseph Smith 27. mai 1843, i Nauvoo, Illinois; referert av Wilford Woodruff.

  23. History of the Church, 6:304-5, 312, 317; avsnittinndeling endret; fra en tale holdt av Joseph Smith 7. apr. 1844 i Nauvoo, Illinois; referert av Wilford Woodruff, Willard Richards, Thomas Bullock og William Clayton; se også tillegget, side 562, punkt 3.

Prophet Joseph with children

Joseph Smith fant tid til å vise at han brydde seg om de hellige personlig. Margarette McIntire Burgess mintes at profeten, som hun kalte «alle barns kjærlige venn», hjalp henne og hennes bror da de satt fast i gjørme.

Prophet Joseph

«Det jeg har sagt, er myntet på alle, både fattig og rik, trell og fri, store og små… Jeg er glad i alle mennesker, spesielt i disse mine brødre og søstre.»