Kapittel 43: «Han var en Guds profet» – Joseph Smiths samtidige vitner om hans profetiske misjon

Kapittel 43

«Han var en Guds profet» – Joseph Smiths samtidige vitner om hans profetiske misjon

«Jeg får lyst til å rope halleluja hele tiden når jeg tenker på at jeg en gang kjente Joseph Smith, profeten.» (Brigham Young)

Fra Joseph Smiths liv

I Nauvoo kom de hellige ofte sammen for å høre profeten Joseph Smith tale. Ettersom det ikke fantes noen bygning i Nauvoo som var stor nok til å romme alle de hellige, talte profeten ofte ute. Han talte ofte i et skogholt like vest for templet, hvor det var plass til mange tusen. Det ble laget en flyttbar forhøyning til Kirkens ledere og talere, og forsamlingen satt på gresset eller på tømmerstokker eller murstener. Profeten talte også på andre steder i Nauvoo, blant annet i det uferdige templet og i private hjem. En besøkende i Nauvoo tidlig i 1843 fortalte at han hadde sett møter holdt «på det grove gulvet i templets kjeller, og det er ofte profeten som taler»¹.

Når profeten talte utendørs, innledet han ofte sine taler med å be de hellige be om at vinden eller regnet måtte stilne til han var ferdig med å tale. På en konferanse i Nauvoo 8. april 1843 innledet profeten en tale med å si: «Jeg har tre anmodninger til forsamlingen. Den første er at alle som har tro må utøve den og be Herren stilne vinden, for slik det blåser nå, kan jeg ikke tale lenge uten å skade min helse alvorlig. Dernest ønsker jeg at dere skal be Herren styrke mine lunger, slik at jeg kan tale så alle kan høre. Den tredje anmodningen er at dere må be om at Den hellige ånd må hvile på meg, slik at jeg må kunne uttale de tingene som er sanne.»²

Profetens taler var svært viktige for Kirkens medlemmer, og det hendte at han talte til forsamlinger på flere tusen. «Ingen som lyttet til ham, ble noensinne trett av å høre ham tale,» fortalte Parley P. Pratt. «Jeg har endog sett ham holde på en forsamling av villige og ivrige lyttere i mange timer, enten det var kaldt eller varmt, regn eller vind, og de lo i ett øyeblikk og gråt i det neste.»³ Alvah J. Alexander, som var ung gutt i Nauvoo-perioden, fortalte at «ingen adspredelser eller leker var like interessante for meg som å høre ham tale»⁴.

Amasa Potter fortalte at han hadde vært tilstede under en mektig tale profeten Joseph Smith holdt for en stor gruppe hellige i Nauvoo:

«Da [profeten] hadde talt i ca. 30 minutter, blåste det kraftig opp. Støvet var så tett at vi ikke kunne se hverandre på litt avstand, og noen var i ferd med å dra da Joseph ropte og ba dem stoppe og la sine bønner stige opp til Den allmektige Gud om at vinden måtte stilne og regnet måtte opphøre, og hvis de gjorde det, skulle det skje. På noen få minutter opphørte vinden og regnet, og det ble så stille som en sommermorgen. Uværet delte seg og gikk på nord- og sydsiden av byen, og vi kunne se trærne og buskene i det fjerne svaie i vinden, mens det der vi befant oss var stille i en time, og på denne tiden holdt profeten en av sine største taler noensinne om det viktige emne de døde.»⁵

De hellige som hørte profeten Joseph Smith tale, bar mektige og levende vitnesbyrd om hans profetiske misjon. Mange av dem skrev ned sine minner fra taler de hørte ham holde og erfaringer de hadde med ham, for de ønsket at kommende generasjoner skulle vite, slik de visste, at Joseph Smith virkelig var en Guds profet.

Vitnesbyrd om Joseph Smith

I likhet med de tidlige hellige kan vi vite at Joseph Smith er den profet Herren gjenga sitt evangeliums fylde gjennom.

Brigham Young, Kirkens andre president: «Jeg får lyst til å rope halleluja hele tiden når jeg tenker på at jeg en gang kjente Joseph Smith, profeten som Herren oppreiste og ordinerte, og som han ga nøkler og kraft til å bygge opp Guds rike på jorden og oppholde det. Disse nøkler er gitt dette folk, og vi har kraft til å fortsette det verk som Joseph begynte.»⁶

Eliza R. Snow, Hjelpeforeningens generalpresident fra 1866 til 1887: «I sannhetens og rettferdighetens sak – i alt som var til gagn for hans medmennesker, var hans integritet like utrokkelig som himmelens pilarer. Han visste at Gud hadde kalt ham til arbeidet, og alle jordens og helvetes krefter i forening klarte hverken å avskrekke eller avlede ham fra hans mål. Med Guds og sine brødres hjelp la han grunnvollen til det største verk som noensinne er opprettet av mennesker – et verk som omfatter ikke bare alle levende og alle kommende generasjoner, men også de døde.

Han imøtegikk frimodig og tappert verdens falske tradisjoner, overtro, religioner, hykleri og uvitenhet – og viste seg trofast mot ethvert prinsipp som var åpenbart fra himmelen, trofast mot sine brødre og trofast mot Gud, for så å besegle sitt vitnesbyrd med sitt blod.»⁷

Bathsheba W. Smith, Hjelpeforeningens generalpresident fra 1901 til 1910: «Jeg vet at han var den han hevdet å være – en sann Guds profet, og gjennom ham gjenga Herren det evige evangelium og enhver ordinans og begavelse som vil lede oss til det celestiale rike.»⁸

Wilford Woodruff, Kirkens fjerde president: «Jeg har frydet meg overmåte over det jeg så hos bror Joseph, for både i sitt offentlige og private liv ble han ledsaget av Den allmektiges ånd, og han tilkjennega en sjelens storhet som jeg aldri hadde sett hos noe annet menneske.»⁹

Daniel D. McArthur, et tidlig medlem av Kirken som senere ledet et av de første håndkjerrekompaniene til Salt Lake City: «Det er mitt vitnesbyrd at han var en sann profet av den levende Gud, og jo mer jeg hørte av det han sa og så av det han gjorde, jo sterkere ble min overbevisning om at han virkelig hadde sett Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus, og også Guds hellige engler… Jeg følte alltid at om jeg i det hele tatt visste noe på denne jord, så visste jeg uten tvil at han var en profet.»¹⁰

Alexander McRae, en av dem som satt i Liberty fengsel sammen med Joseph Smith: «Vi hadde slik tiltro til [Joseph Smith] som profet at når han sa: “Så sier Herren,” var vi sikre på at det ville bli som han sa, og jo mer vi prøvde det, jo sterkere ble vår tillit til ham, for ikke en eneste gang opplevde vi at hans ord slo feil.»¹¹

Lyman O. Littlefield, et medlem av Sions leir: «Hele den energi hans sjel var i besittelse av, var oppslukt i det strålende siste dagers verk han hadde blitt kalt til av sin guddommelige Mester.»¹²

Mary Alice Cannon Lambert, en engelsk konvertitt som emigrerte til Nauvoo i 1843: «Jeg så Joseph Smith for første gang våren 1843. Da båten som førte oss opp Mississippi-elven, nådde bryggen i Nauvoo, var flere av de ledende brødre der for å møte de hellige som kom med båten. Blant dem var profeten Joseph Smith. Jeg visste hvem han var straks jeg fikk øye på ham, og i samme øyeblikk fikk jeg mitt vitnesbyrd om at han var en Guds profet… Han ble ikke utpekt for meg. Jeg kjente ham blant alle de andre mennene, og selv om jeg bare var et barn (jeg var bare fjorten), visste jeg at jeg så en Guds profet.»¹³

Angus M. Cannon, et medlem av Kirken som bodde i Nauvoo som ungdom og senere ble stavspresident i Salt Lake City: «Jeg husker spesielt én anledning da bror Joseph talte til en forsamling av hellige våren 1844. Det var under noen store eiketrær, i et søkk syd for templet, nær Parley Street. Han talte om det faktum at Gud, da han etablerte sin kirke, hadde forutsatt at bare én mann var bemyndiget av Gud til å motta åpenbaringer som skulle være bindende for Kirken… Det var ved denne samme anledning jeg hørte profeten erklære at han hadde mottatt Det melkisedekske prestedømme av Peter, Jakob og Johannes.

Det inntrykk jeg satt igjen med i mitt unge sinn etter Joseph Smiths inspirerte uttalelser, har fulgt meg resten av livet, og når mørket ellers ville ha omsluttet mitt sinn, har jeg fått hans vitnesbyrd klart for meg, og slik har jeg fått det bevist at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har blitt etablert og ledet ved Guds kraft og myndighet.»¹⁴

Hyrum Smith, profetens bror og Kirkens patriark: «Det har vært profeter før, men Joseph har en ånd og en kraft som overgår alle profetene.»¹⁵

Joseph Smith var et eksempel til etterfølgelse når det gjelder å utvikle en Kristus-lik karakter.

Parley P. Pratt, et medlem av De tolv apostlers quorum fra 1835 til 1857: «President Joseph Smith var høy og velbygget, sterk og aktiv. Han var lys i huden og hadde lyst hår, blå øyne, svært lite skjegg og hadde et særegent uttrykk… Hans fremtoning var alltid mild og vennlig, og han strålte av intelligens og kjærlighet til andre mennesker. Han hadde et våkent blikk og et ubevisst smil, eller en viss munterhet. Han virket fullstendig uhemmet, uten påtatt alvor og verdighet. Det var noe med det uforstyrrelige og stødige blikket hans som gjennomtrengte deg til det innerste, skuet inn i evigheten, trengte inn i himmelen og fattet alle verdener. Han hadde en edel dristighet og en uavhengig karakter, hans opptreden var lett og omgjengelig, hans irettesettelse var fryktinngytende som en løve, hans menneskekjærlighet grenseløs som havet, hans intelligens universell.»¹⁶

John Needham, en tidlig engelsk konvertitt: «Joseph Smith er en stor mann, en prinsippfast mann, en ukomplisert mann. Han er ingen helgenaktig type med en alvorlig mine, men det helt motsatte. Det er faktisk noen som snubler fordi han er så likefrem, klar i sine uttalelser og munter av natur, men dette gjør meg bare enda mer glad i ham.»¹⁷

Emmeline B. Wells, Hjelpeforeningens generalpresident fra 1910 til 1921: «Jeg … vitner om at han var den største mann, den største profet og den største personlighet i denne generasjon. Jeg føler jeg trygt kan si at han var den største siden Frelseren. Hans majestetiske fremtoning var noe storartet. Man trodde han var enda høyere og større enn han faktisk var. Kanskje noen av dere har lagt merke til menn som har en slik virkning når de reiser seg og går. Slik var det med profeten Joseph. Det finnes så vidt jeg vet, ingen bilder av ham som kan sammenlignes med skjønnheten og storheten i hans fremtreden.»¹⁸

Mary Alice Cannon Lambert: «Den kjærlighet de hellige følte for ham, kan ikke uttrykkes med ord. De ville uten å nøle ha lagt ned sitt liv for ham. Når han skulle tale, ble enhver oppgave lagt til side så de kunne lytte til hans ord. Han var ingen vanlig mann. Både hellige og syndere følte og erkjente en kraft og en innflytelse som fulgte ham. Det var umulig å møte ham uten å bli imponert over hans sterke personlighet og innflytelse.»¹⁹

John M. Bernhisel, en lege som bodde i Joseph og Emmas hjem i Nauvoo i flere måneder i 1843 og 1844: «Joseph Smith er fra naturens side en mann med stor mental styrke, som har mye energi og besluttsomhet, stor forståelse og en dyp kunnskap om menneskenaturen. Han har en stillferdig dømmekraft, et bredt perspektiv og særpreges i høy grad av sin kjærlighet til rettferdighet. Han er snill og hjelpsom, generøs og velvillig, sosialt anlagt og gladlynt, og han har en ettertenksom og reflekterende væremåte. Han er ærlig, oppriktig, fryktløs og selvstendig, og så fri for tilgjorthet som noen mann kan være… Både som religionslærer og som mann er han høyt elsket av sitt folk.»²⁰

Jesse N. Smith, en fetter av Joseph Smith: «[Profeten var] uten sammenligning den mest Gud-like mannen jeg noensinne har sett… Jeg vet at han av natur var ute av stand til å lyve og bedra, og at han var snillheten og edelheten selv. Når jeg var i hans nærhet, følte jeg at han kunne lese meg som en åpen bok. Jeg vet at han var alt han hevdet å være.»²¹

William Clayton, en engelsk konvertitt som virket som sekretær for Joseph Smith: «Jo mer jeg er sammen med ham, jo høyere elsker jeg ham. Jo mer jeg vet om ham, jo større tillit får jeg til ham.»²²

Joseph F. Smith, Kirkens sjette president: «Han var i besittelse av den edleste og reneste menneskelige natur, noe som ofte ga seg utslag i uskyldig moro – han spilte ball, hadde brytekamper med sine brødre og moret seg. Han var ikke en mann som gikk stiv i ryggen med en så stram maske i ansiktet at han ikke kunne smile og føle glede i hjertet. Å, han var full av glede, han var full av munterhet, han var full av kjærlighet og enhver annen edel egenskap som gjør menn store og gode. Samtidig var han enkel og uskyldig, slik at han kunne sette seg inn i de mest beskjedne omstendigheter. I tillegg hadde han kraft, ved Guds nåde, til å forstå Den allmektiges hensikter. Slik var profeten Joseph Smiths karakter.»²³

Som den profet evangeliet ble gjengitt gjennom, forkynte Joseph Smith Guds frelsesplan rent og kraftfullt.

Brigham Young: «Det enestående med storheten i bror Joseph Smiths karakter var at han kunne forenkle himmelske ting så et begrenset sinn kunne forstå dem. Når han forkynte for folket – åpenbarte det som hører Gud til, Guds vilje, frelsesplanen, Jehovas hensikter, vårt forhold til ham og alt som hører himmelen til – forenklet han sine læresetninger etter evnene til hver mann, hver kvinne og hvert barn, og gjorde dem like tydelige som en tydelig opptråkket sti. Dette burde overbevise alle som noen gang hørte ham, om hans guddommelige myndighet og kraft, for ingen annen mann var i stand til å undervise slik som han kunne, og ingen kan åpenbare det som hører Gud til uten ved åpenbaring fra Jesus Kristus.»²⁴

Howard Coray, som virket som sekretær for Joseph Smith: «Jeg har studert evangeliet slik det ble fremlagt av Joseph Smith, og undret meg over om det er mulig for noe menneske uten hjelp fra Guds ånd å fremlegge et slikt system for frelse og opphøyelse for menneskene. Min konklusjon er at det er umulig. Jeg har sittet og hørt ham tale fra forhøyningen i Nauvoo mange ganger og blitt fullstendig henrykket av hans ubeskrivelige veltalenhet – hans kraftfulle uttrykksform. Han talte som jeg aldri har hørt noe annet menneske tale.»²⁵

Joseph L. Robinson, rådgiver i et biskopsråd i Nauvoo: «Vi har lenge trodd og i sannhet visst at Joseph Smith var en sann og ydmyk Guds profet, men nå ser vi ham med våre øyne og hører hans røst med våre ører. Den er som en mektig tordenrøst fra himmelen. Likevel er hans språk saktmodig, lærerikt og svært oppbyggende. Men det er en kraft og storhet som ledsager hans ord og forkynnelse som vi aldri har sett i noe menneske før, for han er en mektig profet, en hellig Guds mann. Han var i sannhet opplyst om det som tilhører Guds rike, og var gjennomsyret av Den hellige ånd, som var en konstant ledsager.»²⁶

Orson Spencer, en baptistprest som sluttet seg til Kirken i 1841: «Doktrinært er herr Smith i høyeste grad på linje med Skriftene. Jeg har aldri hørt ham benekte eller nedvurdere en eneste sannhet i Det gamle eller Det nye testamente, men han har alltid forklart og forsvart dem på mesterlig vis. Ettersom han er salvet av Gud i den hensikt å undervise og fullkommengjøre Kirken, er det nødvendig at han vet hvordan han skal sette tingene i sin rette orden, frembringe det som mangler og fremsette både nye og gamle ting som en velbevandret skriftlærd. Denne oppgave og dette apostelembede ser han ut til å foredle. Ved hans berøring våkner de gamle profetene til liv, og skjønnheten og kraften i deres åpenbaringer blir spennende og interessante for alle som hører dem.»²⁷

Jonah R. Ball, et medlem av Kirken som bodde i Nauvoo: «Gikk på møtet. Hørte profeten tale i templet. Det var flere tusen som hørte ham. Det er ingen tvil. Måten han fremlegger Skriftene på, er hverken beregnende eller kontroversiell. Teksten hans var det første kapittel i 2. Peter. Han gjorde det så klart som [middags] solen.»²⁸

William Clayton: «Vi har hatt det privilegium å samtale med Joseph Smith jr., og vi fryder oss over hans selskap… Han er … en mann med god dømmekraft som strømmer over av intelligens, og når man lytter til ham, mottar man intelligens som utvider sinnet og får hjertet til å fryde seg. Han er svært naturlig og fryder seg over å undervise den ringeste av de hellige. Jeg kan samtale med ham like lett som jeg kan med deg, og med hensyn til å være villig til å undervise, sier han: “Jeg mottar det fritt og vil gi det fritt.” Han er villig til å besvare ethvert spørsmål jeg stiller ham, og blir glad når vi stiller ham spørsmål. Han virker ytterst velbevandret i Skriftene, og mens han taler om ethvert emne, åpenbares et slikt lys og en slik skjønnhet som jeg aldri før har sett maken til. Hvis jeg skulle ha kommet fra England bare for å samtale med ham i noen få dager, ville det ha vært verd enhver anstrengelse.»²⁹

Mercy Fielding Thompson, en britisk konvertitt hvis mann, Robert B. Thompson, virket som sekretær for Joseph Smith: «Jeg har … lyttet til hans klare og mesterlige forklaringer på dype og vanskelige spørsmål. Det virket som om alt var lett å forstå for ham, og derfor kunne han også klargjøre dem for andre, bedre enn noen annen jeg før hadde hørt.»³⁰

I likhet med de tidlige hellige kan vi samle Joseph Smiths ord og etterleve de prinsippene han forkynte.

Emmeline B. Wells: «I profeten Joseph Smith følte jeg at jeg så den store åndelige kraft som ga de hellige glede og trøst… Guds kraft hvilte på ham i en slik grad at han ved mange anledninger virket forklaret. Hans fremtoning var mild og nesten barnlig når han slappet av, og når han talte til folket, som elsket ham i den grad at de nesten forgudet ham, strålte hans ansikt med en ubeskrivelig herlighet. Ved andre anledninger var det kraften i hans fremtoning, mer enn i hans røst (som for meg virket storslagent veltalende), som lot til å ryste bakken vi sto på og gjennomtrenge tilhørernes sjel til det innerste, og jeg er sikker på at de da ville ha lagt ned sitt liv for å forsvare ham. Jeg lyttet alltid som trollbundet til hans minste uttalelse – Guds utvalgte i denne siste evangelieutdeling.»³¹

Lorenzo Snow, Kirkens femte president: «Første gang jeg så profeten Joseph, var jeg en gutt [ca. 17 år gammel]. Han talte til en liten forsamling. Han fortalte dem om engelens besøk til ham… Folket elsket å høre ham, for åpenbaringens ånd gjennomsyret ham… Ifølge Herrens løfter mottok de som tok til seg de prinsippene han forkynte, et vitnesbyrd fra Herren om deres sannhet.»³²

Edward Stevenson, et medlem av De sytti fra 1844 til 1897: «Jeg så ham første gang i Pontiac [Michigan] i 1834, og det gir meg nå stor glede å beskrive for hans mange venner det inntrykket han gjorde på meg den gangen. En stor kjærlighet til ham, som Guds sanne profet, ble uutslettelig innprentet i mitt sinn, og har alltid fulgt meg siden, selv om det nå er nesten 60 år siden. Det samme året, 1834, vitnet profeten med stor kraft i mange store forsamlinger om Faderens og Sønnens besøk, og den samtale han hadde med dem. Jeg hadde aldri følt en slik kraft som den som tilkjennega seg ved disse anledningene.»³³

Mary Ann Stearns Winters, en stedatter av eldste Parley P. Pratt: «Jeg sto i nærheten av profeten mens han forkynte for indianerne i skogholtet ved templet. Den hellige Ånd lyste opp hans ansikt til det var som om en glorie lyste rundt ham, og hans ord gjennomtrengte alles hjerter som hørte ham…

Jeg så legemene til bror Joseph og Hyrum der de lå i Mansion House etter at de ble fraktet fra Carthage, og jeg så også noen av klærne de hadde hatt på seg, stenket med deres livs blod. Jeg vet at de var Guds menn, profet og patriark, sanne og trofaste. Måtte vi være verdige til å møte dem i den kommende verden!»³⁴

Wilford Woodruff, som refererte fra en tale 6. april 1837: «President Joseph Smith jr. reiste seg og talte til forsamlingen i tre timer, ikledd Guds kraft, ånd og bilde. Han utøste sitt sinn og sine følelser i sine venners hus. Han fremla mange ting av stor betydning for Israels eldster. Om de bare kunne skrives for evig i vårt hjerte som med en jerngriffel, så vi alltid måtte følge dem [se Job 19:23-24]. Den kilde til lys, prinsipper og rettskaffenhet som vellet frem fra profeten Josephs hjerte og munn, hvis sjel i likhet med Enoks svulmet og ble stor som evigheten – slike beviser fremlagt på slik en kraftfull måte – burde fordrive den minste antydning til vantro og tvil i tilhørernes sinn, for et slikt språk, slike følelsesytringer, prinsipper og en slik ånd kan ikke strømme fra mørke. Joseph Smith jr. er en Guds profet oppreist for å utfri Israel, like sikkert som at mitt hjerte nå brenner i mitt bryst.»³⁵

Brigham Young: «Helt siden første gang jeg så profeten Joseph, har jeg aldri gått glipp av et eneste ord han har uttalt angående riket. Og dette er nøkkelen til den kunnskap jeg besitter i dag, at jeg lyttet til Josephs ord, samlet dem i mitt hjerte, lagret dem og ba Faderen i hans Sønn Jesu navn om å vekke min erindring om dem når jeg trengte dem. Jeg samlet det som hører Gud til, og dette er den nøkkel jeg har i dag. Jeg var ivrig etter å lære av Joseph og Guds ånd.»³⁶

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se side vii-xii for ytterligere hjelp.

Les vitnesbyrdene om profeten Joseph Smith på side 487-90. Hva er det i disse vitnesbyrdene som gjør inntrykk på deg? Hva er grunnlaget for ditt eget vitnesbyrd om Joseph Smith? Hvordan fikk du dette vitnesbyrdet? Du ønsker kanskje å skrive ditt vitnesbyrd i dagboken din eller dele det med din familie.
Side 490-92 inneholder uttalelser som beskriver Joseph Smiths utseende, personlighet og karakter. Hvordan påvirker disse uttalelsene dine følelser for Joseph Smith? Tenk over hvordan du kan utvikle noen av disse samme egenskapene.
Studer vitnesbyrdene om hvordan profeten Joseph forkynte evangeliet og forklarte Skriftene (side 492-94). Hvordan kan disse vitnesbyrdene hjelpe oss når vi studerer og underviser i evangeliet?
Gjennomgå det siste avsnittet i dette kapitlet (side 495-97). Hvordan kan du følge Wilford Woodruffs og Brigham Youngs eksempel i ditt studium av denne boken? Hvordan kan du følge deres eksempler når du studerer de levende profeters ord? Hva tror du det betyr å la sannheten bli skrevet «i vårt hjerte som med en jerngriffel»?

Aktuelle skriftsteder: 2. Nephi 3:6-19; L&p 24:1-9; 124:1

Joseph Smith teaching — «Folket elsket å høre [profeten Joseph Smith], for åpenbaringens ånd gjennomsyret ham,» erklærte Lorenzo Snow. «Ifølge Herrens løfter mottok de som tok til seg de prinsippene han forkynte, et vitnesbyrd fra Herren om deres sannhet.»