Læresetninger fra Kirkens presidenter
Kapittel 25: Sannheter fra Frelserens lignelser i Matteus 13


Kapittel 25

Sannheter fra Frelserens lignelser i Matteus 13

«Hjulene på rikets vogn ruller fortsatt videre, styrt av Jehovas mektige arm, og på tross av all motstand vil de fortsette å rulle frem til alle hans ord er oppfylt.»

Fra Joseph Smiths liv

Idet byggingen av Kirtland tempel nærmet seg slutten, begynte Joseph Smith og de hellige å forberede seg til de store velsignelsene de skulle motta der. For å hjelpe brødrene å forberede seg til tempelinnvielsen ble Eldstenes skole arrangert fra november 1835. Denne skolen ble etablert i 1834, som en videreføring av Profetenes skole som ble holdt tidligere.

Blant andre emner studerte Joseph Smith og de andre brødrene hebraisk, det språket mesteparten av Det gamle testamente opprinnelig ble skrevet på. Profetens dagbok for denne perioden viser at han studerte hebraisk nesten hver dag, ofte i mange timer om dagen. Hans dagbokoppføringer inneholder ting som: «Studerte hebraisk hele dagen» eller: «Deltok på skolen og studerte hebraisk».1 19. januar 1836 skrev han: «Var på skolen hele dagen. Herren velsignet oss i våre studier. I dag begynte vi å lese i våre hebraiske bibler, noe som gikk veldig bra. Det virker som om Herren åpner våre sinn på en forunderlig måte, så vi kan forstå hans ord på det opprinnelige språket.»2 En måned senere skrev han: «Gikk på skolen og leste og oversatte sammen med klassen som vanlig. Min sjel fryder seg over å lese Herrens ord på originalspråket.»3

Joseph Smiths opplevelse av Eldstenes skole er bare ett tegn på hans kjærlighet til Skriftene. Han studerte Skriftene flittig, og fant trøst, kunnskap og inspirasjon i dem hele sitt liv. Det er megetsigende at det var et skriftsted i Bibelen som fikk ham til å søke visdom fra Gud og motta Det første syn da han var bare 14 år gammel (se Jakobs brev 1:5).

Profetens skrivelser og taler er fulle av sitater og tolkninger av Skriftene, for han hadde studert Skriftene så inngående at de ble en integrert del av hans tankegang. Når han underviste, siterte han skriftsteder direkte, han hentydet til dem, han omskrev dem og han benyttet dem som grunnlag for sine taler. «Jeg kjenner Skriftene og forstår dem,» erklærte han i april 1844.4

Hans usedvanlig gode kjennskap til Skriftene gjorde ham i stand til å undervise fra dem og tolke dem med stor kraft og klarhet, og mange som hørte ham tale, husket denne evnen. President Brigham Young fortalte at profeten kunne «ta Skriftene og gjøre dem så klare og enkle at alle kunne forstå».5

Wandle Mace sa: «Jeg har lyttet til profeten Joseph Smith både offentlig og privat, i solskinn og regn, slik mange andre har gjort når han har undervist dem fra talerstolen. Og i mitt eget og i hans hus har jeg kjent ham … og vet at ingen kunne forklare Skriftene, legge dem så tydelig frem at ingen kunne misforstå deres betydning, uten at han var blitt undervist av Gud.

Enkelte ganger har jeg skammet meg over meg selv for at jeg, etter å ha studert Skriftene så mye helt siden jeg var barn, ikke hadde sett det som var så tydelig når han forklarte dem. Det var som om han vred om nøkkelen, og kunnskapens dør åpnet seg på vidt gap og avdekket dyrebare prinsipper, både nye og gamle.»6

Profetens kjennskap til Skriftene kommer tydelig frem i det følgende brevet, hvor han ga profetisk fortolkning av Frelserens lignelser i Matteus 13. Han sa at disse lignelsene beskriver Kirkens grunnleggelse på Frelserens tid og dens fantastiske vekst og fremgang i de siste dager.

Joseph Smiths læresetninger

Frelseren underviste ved hjelp av lignelser for at de som trodde på hans læresetninger, kunne få større lys, mens de som forkastet hans læresetninger, ville miste det lyset de hadde.

«“Disiplene kom da til [Frelseren] og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser? [La meg her få innskyte at “dem” som er brukt i spørsmålet … henviser til menneskemengden.] Han svarte dem [det vil si disiplene] og sa: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes hemmeligheter, men dem [det vil si de vantro] er det ikke gitt. For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har.” [Matteus 13:10-12.]

Av dette forstår vi at de som tidligere hadde sett frem til at Messias skulle komme i henhold til profetenes vitnesbyrd, og som også på den tiden så hen til Messias, men som på grunn av sin vantro ikke hadde tilstrekkelig lys til å skille ham ut som sin Frelser, enda han var den sanne Messias, følgelig måtte bli skuffet og til og med miste all sin kunnskap, eller bli fratatt alt lys, all forståelse og all tro som de hadde hatt om dette emnet. Derfor vil den som ikke vil motta det større lys, også bli fratatt alt det lys han har hatt, og hvis det lyset som bor i dere blir til mørke, se, hvor stort er ikke dette mørket! “Derfor,” sier Frelseren, “taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke. På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne.” [Matteus 13:13-14.]

Vi ser av dette at den egentlige grunn denne profeten [Jesaja] angir til at de ikke ville motta Messias, var at de ikke forsto og ikke ville forstå, og at de så og ikke kunne skjelne, «for dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem.” [Matteus 13:15.] Men hva sier han til sine disipler? “Salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. Sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har lengtet etter å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.” [Matteus 13:16-17.]

Vi vil også her få innskyte en bemerkning – for vi ser at den prinsipielle årsak til at disiplene ble regnet for velsignet var at de fikk anledning til å se med sine øyne og høre med sine ører – og at den menneskeskare som ikke mottok hans ord, sto fordømt fordi de ikke var villige til å se med sine øyne og høre med sine ører, ikke fordi de ikke var i stand til og ikke hadde anledning til å se og høre, men fordi deres hjerter var fylt av ugudelighet og avskyelighet. “Som deres fedre, så også dere!” [Apostlenes gjerninger 7:51.] Profeten, som forutser at de slik ville forherde sine hjerter, sa det rett ut, og dette er verdens dom (fordømmelse) – at lyset er kommet til verden, og menneskene velger mørket fremfor lyset, for deres gjerninger er onde. Dette er så tydelig forklart av Frelseren at ingen veifarende skal fare vill.

… Når sannheten blir fremlagt av Guds tjenere, har menneskene for vane å si: Alt er et mysterium. De har talt i lignelser, og kan derfor ikke forstås. Det er riktig at de har øyne til å se med og ikke ser, men ingen er så blinde som dem som ikke vil se, og selv om Frelseren talte dette til slike personer, utla han det likevel så det ble klart og tydelig for hans disipler. Vi har grunn til virkelig å være ydmyke for våre fedres Gud for at han har gitt oss disse ting i opptegnelser så klare at de, til tross for alle anstrengelser og den samlede innflytelse fra Baals prester, ikke har maktet å forblinde våre øyne og formørke vår forstand hvis vi bare et øyeblikk ville åpne våre øyne og lese med oppriktighet.»7

Lignelsen om såmannen viser virkningen av å forkynne evangeliet. Den viser også at Frelseren etablerte sitt rike i tidenes midte.

«Den gangen Frelseren uttalte disse vakre ordene og lignelsene som finnes i [Matteus 13], befant han seg i en båt fordi folkemengden trengte seg frem for å få høre hans ord. Han begynte å undervise dem og sa:

“Se, en såmann gikk ut for å så. Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp. Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord. Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det. Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll, og noe tretti foll. Den som har ører, han høre!” [Matteus 13:3-9.] …

Men lytt til forklaringen av lignelsen om såmannen: “Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet.” Legg merke til dette uttrykket – det som er sådd i hjertet. “Dette er den som ble sådd ved veien.” [Matteus 13:19.] De som ikke eier rettferdighetens prinsipper, hvis hjerter er fulle av ugudelighet og som ikke trakter etter sannhetens prinsipper, forstår ikke sannhetens ord når de hører det. Djevelen fjerner sannhetens ord fra deres hjerter fordi de ikke trakter etter rettferdighet.

“Den som ble sådd på steingrunn, er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det, men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt. Men den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt, og en gir hundre foll, en seksti foll, en tretti foll.” [Matteus 13:20-23.]

Slik forklarte Frelseren selv for sine disipler den lignelsen han fortalte, og etterlot intet mysterium eller mørke i deres sinn som fullt og fast tror på hans ord.

Derfor kan vi trekke den slutning at vantro var den egentlige årsaken til at menneskeskaren – eller verden, som Frelseren kalte dem – ikke fikk noen forklaring av hans lignelser. “Dere,” sier han (idet han taler til sine disipler), “er det gitt å få kjenne himlenes rikes hemmeligheter” [se Matteus 13:11]. Hvorfor? På grunn av den tro og tillit de hadde til ham. Denne lignelsen ble fortalt for å vise hvilken virkning ordets forkynnelse har. Vi tror at den henspiller direkte på Guds rike som ble påbegynt eller etablert på den tid. Derfor skal vi fortsette å følge hans uttalelser om dette riket fra den tid av og helt til verdens ende.»8

Lignelsen om hveten og ugresset lærer oss at de rettferdige og de urettferdige skal vokse sammen helt til verdens ende, når de rettferdige vil bli samlet og de urettferdige vil bli brent.

«“En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: [denne lignelsen henspiller på at riket også ble opprettet på den tid] Himlenes rike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da ugresset fra? Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham: Vil du at vi skal gå og sanke det sammen? Han sa: Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen. La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.” [Matteus 13:24-30.]

Av denne lignelsen lærer vi ikke bare at riket ble etablert på Frelserens tid, hvilket representeres av de gode frøene som frembragte frukt, men også om Kirkens fordervelse, som er representert ved ugresset som blir sådd av fienden og som hans disipler gladelig ville ha sanket sammen, eller renset Kirken for, hvis Frelseren hadde sagt seg enig i deres synspunkter. Men han som kjenner alle ting sier: Nei, ikke slik. Det er som om han vil si at dere tar feil, Kirken er i sin spede barndom, og hvis dere går til dette drastiske skritt, vil dere ødelegge hveten – eller Kirken – sammen med ugresset. Derfor er det bedre å la dem vokse sammen til innhøstingen skal finne sted, eller inntil verdens ende, som betyr de ugudeliges tilintetgjørelse, noe som ennå ikke har gått i oppfyllelse…

“… Hans disipler gikk til ham og sa: Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren. Han svarte og sa: Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn. Ugresset er den ondes barn.” [Matteus 13:36-38.]

La våre lesere legge merke til uttrykket: “Åkeren er verden… Ugresset er den ondes barn. Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er enden på denne tidsalder. [Legg merke til dette uttrykket: verdens ende.] Høstfolkene er engler.” [Matteus 13:38-39.]

Menneskene har overhodet ingen dekning for å si at dette er billedlig tale, eller at det betyr noe annet enn det som står, for han forklarer her hva han tidligere hadde talt om i lignelser, og i henhold til denne forklaringen betyr verdens ende at de ugudelige skal utryddes, idet høsttid og verdens ende henspiller direkte på den menneskelige familie i de siste dager, og ikke på jorden slik mange har forestilt seg. Det henspiller også på det som skal gå forut for Menneskesønnens komme, og på gjenopprettelsen av alle ting slik det er blitt omtalt av alle hellige profeters munn siden verdens begynnelse. Og englene skal være delaktige i spillet i dette store arbeidet, for det er de som er høstfolkene.

“Likesom ugresset blir sanket sammen og oppbrent med ild, slik skal det gå ved enden på denne tidsalder” [Matteus 13:40]. Med andre ord, når Guds tjenere drar ut for å advare nasjonene – både prester og folk – og når de forherder sine hjerter og forkaster sannhetens lys, de førstnevnte blir overgitt til Satans tuktelse, loven og vitnesbyrdet besegles, … da befinner de seg i mørke og blir overlatt til oppbrenningens dag. Og når de slik er fastlåst i sine trosbekjennelser og båndene er blitt gjort sterke av deres prester, er de beredt til at følgende uttalelse av Frelseren kan gå i oppfyllelse: “Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet. Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.” [Matteus 13:41-42.]

Vi forstår med dette at arbeidet med å samle hveten skal finne sted mens ugresset bindes i knipper og forberedes til oppbrenningens dag – og at de rettferdige – etter oppbrenningens dag – skal “skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, han høre!” [Matteus 13:43].»9

Lignelsen om sennepsfrøet lærer oss at Kirken og Guds rike, som er etablert i disse siste dager, vil spre seg ut over hele jorden.

«Og videre fortalte han dem en annen lignelse som henspilte på det rike som skulle opprettes like før eller samtidig med innhøstingen, og den lyder slik: “Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det vokser opp, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at fuglene under himmelen kommer og bygger rede i grenene.” [Matteus 13:31-32.] Det er tydelig at denne lignelse representerer den kirke som skal komme frem i de siste dager. Se, himlenes rike sammenlignes med det. Hva er det så som kan sammenlignes med dette?

La oss ta Mormons bok, som en mann tok og skjulte i jorden og som han ved sin tro forvisset seg om skulle komme frem i de siste dager, eller når tiden var inne; se hvordan den skyter frem av jorden og i sannhet betraktes som det minste av alle frø, men se hvordan den brer seg utover, ja, hvordan de store grenene rager høyt i været i sin gudlignende majestet inntil den, i likhet med sennepsfrøet, blir den største av alle urter. Og det er sannheten som har spiret og kommet frem av jorden, rettferdigheten begynner å skue ned fra himmelen [se Salmene 85:12; Moses 7:62], og Gud sender sine krefter, gaver og engler ned for å ta bolig i dens grener.

Himlenes rike er likt et sennepskorn. Se, er det da ikke himlenes rike som reiser sitt hode i de siste dager i sin Guds majestet, ja, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, som en ugjennomtrengelig og ubevegelig klippe midt i det store dyp, utsatt for Satans stormer og uvær, men som hittil har holdt stand og som fortsatt trosser skyhøye bølger av opposisjon drevet frem av nedrig sluhets heftige vindkast, og som har [slått] og fortsatt slår så skumsprøyten står høyt til værs over seirende bølgekammer og drives frem med dobbelt raseri av rettferdighetens fiende? …

Mørke skyer har lenge slått som enorme bølger mot Kirkens urokkelige klippe i de siste dager, og til tross for dette rager fremdeles sennepsfrøet med sine store grener, høyere og høyere og bredere og bredere. Hjulene på rikets vogn ruller fortsatt videre, styrt av Jehovas mektige arm, og på tross av all motstand vil de fortsette å rulle frem til alle hans ord er oppfylt.»10

De tre vitners vitnesbyrd og de siste dagers skrifter er som surdeig som var skjult i mel. Lignelsen om noten lærer oss om den verdensomspennende innsamlingen.

«“En annen lignelse fortalte han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne skjulte i tre skjepper mel, til alt var blitt gjennomsyret.” [Matteus 13:33.] Dette kan forstås slik at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har sprunget frem av en liten surdeig som ble anbragt i tre vitner. Hvor mange likhetspunkter er det ikke her med lignelsen! Den gjennomsyrer raskt deigen, og vil snart gjennomsyre alt…

“Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slag. Når den er full, drar fiskerne den opp på stranden. De setter seg ned og samler de gode fiskene i kar, men kaster ut de dårlige.” [Matteus 13:47-48.] Et eksempel på dette mønster er Josefs ætt som sprer evangeliets garn over hele jordens overflate og samler inn alle slag slik at de gode kan samles i kar som er beredt for dette øyemed, mens englene vil ta hånd om de råtne. “Slik skal det skje ved verdens ende. Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige, og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. Har dere forstått alt dette? De sier til ham: Ja!” [Matteus 13:49-51.] Og vi sier også: Ja! De hadde all grunn til å si: Ja! For dette er så klart og strålende at enhver hellig i de siste dager må besvare dette med et hjertelig amen.

“Da sa han til dem: Derfor er hver skriftlærd som er opplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem av sitt forråd, nytt og gammelt.” [Matteus 13:52.]

Et eksempel på dette er Mormons bok som kommer frem av hjertets skattkammer. Det samme gjelder også de pakter som er gitt til de siste-dagers-hellige [Lære og pakter] og bibeloversettelsen, som slik frembragte nytt og gammelt fra hjertet og tilsvarte de tre skjeppene med mel som gjennomgikk en rensende innflytelse ved åpenbaring fra Jesus Kristus og englers betjening, engler som allerede har påbegynt dette arbeidet i de siste dager og som svarer til den surdeigen som gjennomsyret hele deigen. Amen.»11

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. vii-xii for ytterligere hjelp.

  • Gjennomgå s. 289-90. Hva kan vi lære av Joseph Smiths eksempel som kan hjelpe oss i vårt eget skriftstudium?

  • Gjennomgå Joseph Smiths forklaring på hvorfor Frelseren av og til underviste ved hjelp av lignelser (s. 291-92). Hva tror du det vil si å se med våre øyne og høre med våre ører når vi lærer evangeliets sannheter? Hvorfor tror du lys vil bli fratatt oss om vi er uvillige til å motta større lys? Tenk over hva du må gjøre for å motta mer av evangeliets lys.

  • Studer lignelsen om såmannen (s. 292-94). I denne lignelsen viser Frelseren at det samme evangeliebudskapet skaper forskjellige virkninger alt etter hvordan menneskene mottar det. Hvorfor kan ikke Guds ord vokse i noen «hvis hjerter er fulle av ugudelighet»? Hvorfor får motgang og forfølgelse noen til å sette Guds ord til side? På hvilke måter kan «tidens bekymring » og «rikdommens bedrag» kvele ordet vi har i oss?

  • Hvordan kan vi sikre at vår «grunn» er god når ordet plantes i oss? Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barn å forberede seg til å motta ordet?

  • I lignelsen om hveten og ugresset (s. 294-96) representerer hveten de rettferdige, eller «rikets barn». Ugresset representerer «den ondes barn». Hvordan kan vi holde oss trofaste selv om «ugresset» får lov til å vokse blant «hveten»? Hvordan hjelper Lære og pakter 86:1-7 deg å forstå lignelsen?

  • På hvilke måter er Kirken i dag som det voksende treet i lignelsen om sennepsfrøet? (Du finner noen eksempler på s. 296-97.)

  • Gjennomgå s. 297-99. Surdeig får brøddeig til å heve seg. På hvilke måter er de siste dagers skrifter som surdeig for Kirken? Hvordan er de som surdeig for deg personlig? Hvordan er de siste dagers skrifter som skatter som er «nye og gamle»?

  • Hvorfor tror du det er av betydning at noten samler fisk av alle slag i lignelsen om evangeliets not (s. 298)? Hvordan blir denne lignelsen oppfylt i dag?

Aktuelle skriftsteder: Lukas 8:4-18; Alma 12:9-11; L&p 86:1-11; 101:63-68

Noter

  1. History of the Church, 2:326, 387; fra Joseph Smiths dagbok, 7. des. 1835 og 29. jan. 1836, Kirtland, Ohio.

  2. History of the Church, 2:376; fra Joseph Smiths dagbok, 19. jan. 1836, Kirtland, Ohio.

  3. History of the Church, 2:396; fra Joseph Smiths dagbok, 17. feb. 1836, Kirtland, Ohio.

  4. History of the Church, 6:314; fra en tale holdt av Joseph Smith 7. april 1844 i Nauvoo, Illinois; referert av Wilford Woodruff, Willard Richards, Thomas Bullock og William Clayton.

  5. Brigham Young, Deseret News, 30. des. 1857, s. 340; rettskrivning modernisert.

  6. Wandle Mace, Autobiography, ca. 1890, s. 45, Kirkens arkiver, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Salt Lake City, Utah.

  7. History of the Church, 2:265-66; andre, tredje og fjerde gruppe ord i hakeparentes i det første avsnittet i originalen; tegnsetning og grammatikk modernisert; fra et brev fra Joseph Smith til Kirkens eldster, des. 1835, Kirtland, Ohio, utgitt i Messenger and Advocate, des. 1835, s. 225–26.

  8. History of the Church, 2:264-67; tegnsetning og grammatikk modernisert; avsnittinndeling endret; fra et brev fra Joseph Smith til Kirkens eldster, des. 1835, Kirtland, Ohio, utgitt i Messenger and Advocate, des. 1835, s. 225–26.

  9. History of the Church, 2:267, 271; første gruppe ord i hakeparentes i første avsnitt og første gruppe ord i hakeparentes i fjerde avsnitt i originalen; tegnsetning og bruk av store bokstaver modernisert; avsnittinndeling endret; fra et brev fra Joseph Smith til Kirkens eldster, des. 1835, Kirtland, Ohio, utgitt i Messenger and Advocate, des. 1835, s. 226–29.

  10. History of the Church, 2:268, 270; ord i hakeparentes i tredje avsnitt i originalen; tegnsetning, bruk av store bokstaver og grammatikk modernisert; fra et brev fra Joseph Smith til Kirkens eldster, des. 1835, Kirtland, Ohio, utgitt i Messenger and Advocate, des. 1835, s. 227–28. Se s. xvi for informasjon om endringer i Kirkens offisielle navn.

  11. History of the Church, 2:270, 272; tegnsetning og bruk av store bokstaver modernisert; avsnittinndeling endret; fra et brev fra Joseph Smith til Kirkens eldster, des. 1835, Kirtland, Ohio, utgitt i Messenger and Advocate, des. 1835, s. 228–29.

Joseph teaching

Profeten Joseph Smith underviser en gruppe brødre, heriblant Brigham Young (til venstre). Brigham Young sa at profeten kunne «ta Skriftene og gjøre dem så klare og enkle at alle kunne forstå».

man sowing seeds

«Se, en såmann gikk ut for å så. Og da han sådde, falt noe ved veien… Men noe falt i god jord og bar frukt.»

waves

Kirken er «som en ugjennomtrengelig og ubevegelig klippe midt i det store dyp, utsatt for Satans stormer og uvær, men som hittil har holdt stand».