Kapittel 7
Dåp og Den hellige ånds gave
«Dåpen i vann er til ingen nytte med mindre den ledsages av dåp med ild og Den hellige ånd, for de er nødvendigvis uadskillelig forenet.»
Fra Joseph Smiths liv
På Joseph Smiths tid fløt Susquehanna-elven i store, buktende svinger gjennom løv- og furuskog, omgitt av bølgende åser og kornåkrer. Som den største elven i Pennsylvania spilte den en sentral rolle i landskapet rundt Harmony, Pennsylvania. Ettersom elven var så nær hans hjem og det var mange fredelige, avsondrede steder i tilknytning til den, hendte det at profeten gikk dit for å tenke og be.
Det var til bredden av denne elven profeten og Oliver Cowdery gikk 15. mai 1829 for å be angående viktigheten av dåp. Som svar på deres bønn viste Døperen Johannes seg for dem og overdro Det aronske prestedømme til dem og befalte dem å døpe hverandre. Den velsignelsen de hadde søkt, kunne nå utføres på den rette måten og med kraft og myndighet fra Gud. De gikk ut i elven og døpte hverandre. Joseph døpte Oliver først ifølge Johannes’ instruksjoner. Joseph la så sine hender på Olivers hode og ordinerte ham til Det aronske prestedømme, og Oliver gjorde det samme for Joseph. Profeten fortalte senere:
«[Vi] opplevde store og strålende velsignelser fra vår himmelske Fader. Jeg hadde knapt døpt Oliver Cowdery før Den Hellige Ånd falt på ham, og han sto opp og profeterte mange ting som snart skulle skje. Og videre, så snart jeg var blitt døpt av ham, hadde jeg også profetiens ånd da jeg sto opp og profeterte om denne Kirkes fremvekst og om mange andre ting i forbindelse med Kirken og denne generasjon av menneskenes barn. Vi var fylt med Den Hellige Ånd og frydet oss i vår frelses Gud» (Joseph Smith – Historie 1:73).
Dåpens velsignelser ble snart gitt til andre troende. Senere i mai måned kom profetens yngre bror Samuel på besøk til Joseph og Oliver i Harmony. «Vi … arbeidet for å overbevise ham om Jesu Kristi evangelium, som nå var i ferd med å bli åpenbart i sin fylde,» sa profeten. Samuel fikk et vitnesbyrd om verket, og Oliver Cowdery døpte ham, og detter dro Samuel «tilbake til sin fars hus og priste og herliggjorde Gud, idet han var fylt av Den hellige ånd»1. I juni døpte profeten sin eldre bror Hyrum, som lenge hadde trodd fullt og fast på profetens budskap. «Etter dette var det mange som begynte å tro,» skrev Joseph, «og noen ble døpt mens vi fortsatte å instruere og overtale.»2
Profeten var spesielt takknemlig for at hans far, Joseph Smith sr., ble døpt. Profeten følte stor kjærlighet til sin far, som hadde vært den første til å tro på hans budskap etter at Moroni hadde vært hos ham første gang. Joseph Smith sr. ble døpt 6. april 1830, den dagen Kirken ble organisert. Profetens mor, Lucy Mack Smith, fortalte senere: «Joseph sto på bredden da hans far kom opp av vannet, og da han tok ham i hånden, ropte han: “… Jeg har fått se min far bli døpt inn i Jesu Kristi sanne kirke,” og han la sitt kinn mot farens bryst og gråt høyt av glede, slik oldtidens Josef gjorde da han så sin far for første gang etter at han kom til Egypt.»3
Den dagen Kirken ble organisert, var det mange hellige som tidligere var blitt døpt, som mottok Den hellige ånds gave ved Det melkisedekske prestedømmes kraft. Profeten Joseph Smith forkynte ettertrykkelig behovet for både dåp og håndspåleggelse for Den hellige ånds gave. «Dåpen i vann er til ingen nytte med mindre den ledsages av dåp med ild og Den hellige ånd,» erklærte han. «De er nødvendigvis uadskillelig forenet. Et menneske må bli født av vann og ånd for å komme inn i Guds rike.»4
Joseph Smiths læresetninger
Dåpens ordinans er nødvendig for å få opphøyelse.
«Gud har anbragt mange tegn både på jorden og på himmelhvelvingen, slik er skogens eketre, treets frukt og markens urt et tegn på at et frø er blitt sådd der, for Herren har fastsatt at ethvert tre, enhver plante og enhver urt som sår seg, skulle bære frem av sitt eget slag og kan ikke komme frem etter noen annen lov eller noe annet prinsipp.
Ifølge det samme prinsipp hevder jeg at dåpen er et tegn fastsatt av Gud, og som den som tror på Kristus, må påta seg for å komme inn i Guds rike, for “uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike,” sa Frelseren [se Johannes 3:5]. Det er et tegn og et bud Gud har fastsatt, hvis mennesket vil komme inn i hans rike. De som forsøker å komme inn på noen annen måte, vil søke forgjeves, for Gud vil ikke motta dem, og englene vil heller ikke anerkjenne deres gjerninger, for de har ikke vært lydige mot ordinansene og heller ikke rettet seg etter de tegn som Gud fastsatte for menneskets frelse, og som skulle forberede mennesket til og gi ham rett til en celestial herlighet. Gud har fastsatt at alle som ikke vil adlyde hans røst, ikke skal unnfly helvetes fordømmelse. Og hva er helvetes fordømmelse? Å gå sammen med den gruppe som ikke har vært lydige mot hans bud.
Dåpen er for Gud, engler og himmelen et tegn på at vi gjør Guds vilje, og det finnes ingen annen måte under himlene fastsatt av Gud som gjør det mulig for mennesket å komme til ham for å bli frelst og gå inn i hans rike, enn ved tro på Jesus Kristus, omvendelse og dåp til syndenes forlatelse. Enhver annen fremgangsmåte vil være nytteløs, men deretter har dere løfte om Den hellige ånds gave.»5
«Når vi gjennomgår Bibelens hellige skrift og gransker hva profeter og apostler har sagt, finner vi intet emne som er så nøye forbundet med frelse som dåpen… La oss være klar over at ordet døpe (eng. baptise) stammer fra det greske verbet baptiso, som betyr å nedsenke…
Det ville ikke være av veien å presentere de bud og befalinger Jesus selv har gitt om emnet. Han sa til De tolv, eller rettere sagt til de elleve på det daværende tidspunkt: “Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.” Slik er det nedtegnet i Matteus [Matteus 28:19-20]. Hos Markus leser vi følgende viktige uttalelse: “Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt” [Markus 16:15-16]…
Nikodemus, en av jødenes rådsherrer, “kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham. Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike” [Johannes 3:1-5].
Dette sterke og positive svaret av Jesus med hensyn til dåp i vann besvarer spørsmålet: Hvis Gud er den samme i går, i dag og for evig, da er det ikke til å undres over at han sier så klart og tydelig: “Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.” [Markus 16:16.] Det fantes intet annet navn gitt under himmelen, og heller ikke noen annen ordinans innstiftet, hvorved menneskene kunne bli frelst. Det er ikke til å undres over at apostelen sa at de etter å ha blitt “begravet med ham i dåpen”, skulle oppstå fra de døde. [Kolosserne 2:12.] Det er ikke til å undres over at Paulus måtte stå opp og bli døpt og få sine synder vasket bort [se Apostlenes gjerninger 9:17-18].»6
I alle evangelieutdelinger har de hellige blitt døpt i Jesu Kristi navn.
«De som levde i fordums tid, som faktisk var Kirkens fedre i forskjellige tidsaldre da Kirken blomstret på jorden, … ble innlemmet i riket ved dåp, noe som kommer klart frem i Skriftene – Gud forandrer seg ikke. Apostelen sier at evangeliet er Guds kraft til frelse for dem som tror, og at liv og udødelighet ble ført frem i lyset ved evangeliet [se Romerne 1:16; 2. Timoteus 1:10]…
Hvis vi nå tar det for gitt at Skriften sier det den mener, og mener det den sier, da har vi tilstrekkelig grunnlag å bygge på og til å vise ut fra Bibelen at evangeliet alltid har vært det samme, ordinansene for å tilfredsstille kravene har vært de samme, embedsmennene som forretter har vært de samme, og tegnene og fruktene som fulgte av løftene, har vært de samme. All den stund Noah forkynte rettferdighet, må han derfor ha vært døpt og ordinert til prestedømmet ved håndspåleggelse, osv. For ingen tiltar seg selv den ære, men den som kalles av Gud, likesom Aron [se Hebreerne 5:4]…
Vi forstår og erkjenner at hver gang menneskene synder, har det vært like nødvendig å omvende seg i én tidsalder som i en annen – og at intet menneske kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, nemlig Jesus Kristus. Hvis Abel derfor var en rettferdig mann, ble han det ved å holde budene; hvis Enok var rettferdig nok til å komme i Guds nærhet og vandre med ham, må han ha blitt det ved å holde hans bud, og det samme gjelder for enhver rettferdig person, enten det var Noah, som forkynte rettferdighet; Abraham, som var de trofastes far; Jakob, som kjempet med Gud; Moses, som skrev om Kristus og frembragte loven med bud og forskrifter, som skulle være en tuktemester for å bringe menneskene til Kristus; eller om det så var Jesus Kristus selv, som ikke trengte til omvendelse fordi han var syndfri – i henhold til hans høytidelige uttalelse til Johannes: La meg bli døpt, for ingen kan komme inn i riket uten å adlyde denne ordinans, for slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet [se Joseph Smiths oversettelse, Matteus 3:43]. Og sikkert er det at hvis det var riktig for Johannes og Jesus Kristus, Frelseren, å fullføre all rettferdighet ved å bli døpt – da vil det også være riktig for enhver annen person som søker himmelens rike, å gå bort og gjøre det samme, for han er døren, og hvis noen forsøker å komme inn noen annen vei, da er han en tyv og en røver! [Se Johannes 10:1-2.]
I tidligere tider og før Frelseren kom i kjødet, ble “de hellige” døpt i Jesu Kristi navn, den Jesus Kristus som skulle komme, for det har aldri vært noe annet navn som menneskene kunne frelses ved, og etter at han kom i kjødet og ble korsfestet, ble de hellige døpt i Jesu Kristi navn – han som ble korsfestet, sto opp fra de døde og fór opp til himmelen – slik at de kunne bli begravet i dåpen som ham og oppstå i herlighet som ham. Like fullt som det bare er én herre, én tro, én dåp og én Gud, som er vår alles Fader [se Efeserne 4:5-6], like fullt er det bare én dør inn til lykkens boliger.»7
Barn som dør før ansvarsalderen trenger ikke å bli døpt, de er forløst ved Jesu Kristi forsoning.
«Dåp er til syndenes forlatelse. Barn har ingen synder. Jesus velsignet dem og sa: “Gjør som dere har sett meg gjøre.” Alle barn er levendegjort i Kristus, og de som er kommet i mer moden alder, gjennom tro og omvendelse.»8
«Læren om at barn må døpes eller bestenkes hvis de skal slippe å velte seg i helvete, er en lære som ikke er sann, som ikke støttes av Den hellige skrift og som ikke er i overensstemmelse med Guds karakter. Alle barn er forløst ved Jesu Kristi blod, og i samme øyeblikk som et barn forlater denne verden, blir det ført til Abrahams skjød.»9
Profeten Joseph Smith beskrev følgende som en del av et syn han mottok 21. januar 1836, som senere ble tatt med i Lære og pakter 137:1, 10: «Himlene ble åpnet for oss, og jeg så Guds celestiale rike og dets herlighet… Og jeg så også at alle barn som dør før de når ansvarsalderen, blir frelst i himmelens celestiale rike.»10
Etter dåpen i vann mottar vi Den hellige ånd ved håndspåleggelse.
«Evangeliet krever dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse, og det er dette som er ordets betydning på originalspråket – nemlig å begrave eller nedsenke… Jeg tror også på Den hellige ånds gave ved håndspåleggelse slik det fremgår av Apostlenes gjerninger 2:38, hvor det fortelles om Peters forkynnelse på pinsedagen. Dere kan like gjerne døpe en sandsekk som et menneske hvis det ikke gjøres med henblikk på syndsforlatelse og for å motta Den hellige ånd. Dåp i vann er bare en halv dåp og er til ingen nytte uten den annen halvpart, eller med andre ord dåp ved Den hellige ånd. Frelseren sier: “Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.” [Johannes 3:5.]»11
Daniel Tyler fortalte om en tale profeten holdt i Springfield, Pennsylvania, i 1833: «Under sitt korte opphold forkynte han i min fars hjem, en beskjeden tømmerhytte. Han leste Johannes kapittel 3… Idet han forklarte det femte verset, sa han: Å bli “født av vann og Ånd” betyr å bli nedsenket i vann til syndenes forlatelse og deretter motta Den Hellige Ånds gave. Denne meddeles ved håndspåleggelse av en som har myndighet fra Gud.»12
«Å bli født på ny er noe som skjer ved Guds ånd gjennom ordinanser.»13
«Dåp er en hellig ordinans og en forberedelse til å motta Den hellige ånd, og er den kanal og den nøkkel som formidler Den hellige ånd. Den hellige ånds gave ved håndspåleggelse kan ikke mottas ved hjelp av noe annet prinsipp enn ved rettferdighetens prinsipp.»14
«Hva om vi skulle forsøke å få Den hellige ånds gave på en annen måte enn den Gud har foreskrevet – ville vi da motta den? Avgjort ikke, alle andre fremgangsmåter ville slå feil. Herren sier: Gjør det slik og slik, så vil jeg velsigne dere.
Det er bestemte nøkkelord og handlinger henhørende til prestedømmet som må iakttas dersom man ønsker å motta velsignelsen. Det tegn som Peter forkynte, var at man måtte omvende seg og bli døpt til syndenes forlatelse, med løftet om å motta Den hellige ånds gave. Den hellige ånds gave kan ikke mottas på noen annen måte [se Apostlenes gjerninger 2:38].
Det er forskjell på Den hellige ånd og Den hellige ånds gave. Kornelius mottok Den hellige ånd før han ble døpt, og denne Guds kraft overbeviste ham om at evangeliet var sant, men han kunne ikke motta Den hellige ånds gave før han var blitt døpt. Dersom han ikke hadde gjort dette og ikke hadde gjennomgått denne ordinans, ville Den hellige ånd, som hadde overbevist ham om Guds sannhet, ha forlatt ham. [Se Apostlenes gjerninger 10:1-48.] Ikke før han var lydig mot disse ordinansene og mottok Den hellige ånds gave ved håndspåleggelse i henhold til Guds orden, kunne han ha helbredet de syke eller ha befalt en ond ånd å komme ut av et menneske – og den onde ånd var ham lydig – for åndene ville ha sagt til ham som de sa til Skevas’ sønner: “Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, men dere, hvem er dere?” [Se Apostlenes gjerninger 19:13-15.]»15
I desember 1839, mens de var i Washington, D.C., for å søke oppreisning for den urett som ble begått mot de hellige i Missouri, skrev Joseph Smith og Elias Higbee følgende til Hyrum Smith: «I vår samtale med [De forente staters] president spurte han oss på hvilken måte vår religion adskilte seg fra andre av datidens religioner. Bror Joseph sa at vi skilte oss fra andre når det gjaldt dåpsmåte og Den hellige ånds gave ved håndspåleggelse. Vi anså alle andre faktorer for å være inkludert i Den hellige ånds gave.»16
Den hellige ånds gave gir oss fred, glede, guddommelig veiledning og andre gaver.
«Vi tror at vi er i besittelse av Den hellige ånds gave like mye nå som tilfellet var på apostlenes tid. Vi tror at [Den hellige ånds gave] er nødvendig for å danne og organisere prestedømmet og at intet menneske kan kalles til å bekle et embede i Kirken uten den. Vi tror også på profeti, på tungemålsgaven, på syner, på åpenbaringer, på gaver og på helbredelse, og at man ikke kan få del i disse ting uten Den hellige ånds gave. Vi tror at de hellige Guds menn talte drevet av Den hellige ånd og at hellige menn i våre dager taler ved det samme prinsipp. Vi tror den er en trøster som bærer vitnesbyrd, at den minner oss om ting som har hendt, veileder oss til hele sannheten og viser oss de tilkommende ting. Vi tror at ingen kan vite at Jesus er Kristus uten ved Den hellige ånd. [Se 1. Korinterbrev 12:3.] Vi tror på den [denne hellige ånds gave] i all dens fylde, kraft, storhet og herlighet.»17
I februar 1847, nesten tre år etter at profeten Joseph Smith led martyrdøden, viste han seg for president Brigham Young og ga ham dette budskapet: «Si til folket at de må være ydmyke og trofaste og passe på å bevare Herrens ånd, og den vil lede dem på rett vei. Vær forsiktig med å avvise den stille, lave røsten. Den vil lære [deg] hva [du] skal gjøre og hvor [du] skal gå. Den vil gi rikets frukter. Si til brødrene at de må holde sine hjerter åpne for overbevisning, så de, når Den hellige ånd kommer til dem, må være rede i sine hjerter til å ta imot den. De kan skjelne Herrens ånd fra alle andre ånder. Den vil hviske fred og glede til deres sjel. Den vil fjerne ondskap, hat, misunnelse, strid og alt ondt fra deres hjerte, og de vil ikke ha noe høyere ønske enn å gjøre godt, fremme rettferdighet og bygge opp Guds rike. Fortell brødrene at dersom de vil følge Herrens ånd, vil de være på rett vei.»18
Forslag til studium og undervisning
Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se side vii-xii for ytterligere hjelp.
-
Gjennomgå side 90-91, hvor profeten Joseph Smith ga uttrykk for de følelsene han hadde da han og Oliver Cowdery ble døpt og da hans far ble døpt. Hvilke minner har du fra din egen dåp eller dåpen til familiemedlemmer eller venner? Vurder å skrive ned disse minnene i din dagbok eller livshistorie.
-
Uttalelsene på side 91-94 er hentet fra taler Joseph Smith holdt for personer som allerede var døpt. Hvorfor tror du at døpte medlemmer av Kirken trenger å bli minnet på disse sannhetene? Hvilken ny innsikt har du fått mens du har studert disse læresetningene?
-
Hva kan du si til en venn som ikke tror at det er nødvendig å bli døpt? Hva kan du si til en venn som tror at spedbarn trenger å døpes? (Du finner noen eksempler på side 95.)
-
Les det første hele avsnittet på side 96. Hvorfor er dåpen «til ingen nytte» uten Den hellige ånds gave? Joseph Smith sa: «Det er forskjell på Den hellige ånd og Den hellige ånds gave» (side 97). Hva er, ifølge din erfaring, noen av velsignelsene som kan bli oss til del når vi mottar Den hellige ånds gave?
-
Gjennomgå det andre avsnittet på side 98. Hvorfor er dåpsmåten en viktig forskjell mellom Den gjenopprettede kirke og andre kirker? Hvorfor er Den hellige ånds gave en viktig forskjell? På hvilke måter er «alle andre faktorer … inkludert i Den hellige ånds gave»?
-
Studer kapitlets siste avsnitt (side 98). Tenk over hvordan du må leve for å være verdig til å motta og gjenkjenne Den hellige ånds tilskyndelser.
Aktuelle skriftsteder: Johannes 15:26; Romerne 6:3-6; 2. Nephi 31:13; 3. Nephi 11:18-41; Moroni 8:1-23
Profetens far, Joseph Smith sr., ble døpt 6. april 1830. Da hans far kom opp av vannet, la profeten «sitt kinn mot farens bryst og gråt høyt av glede».
Alma døper i Mormons vann. Joseph Smith sa: «Før Frelseren kom i kjødet, ble “de hellige” døpt i Jesu Kristi navn, den Jesus Kristus som skulle komme, for det har aldri vært noe annet navn som menneskene kunne frelses ved.»
Den hellige ånd «meddeles ved håndspåleggelse av en som har myndighet fra Gud».