Kapittel 10

Hvordan styrke oss mot ond innflytelse

Jesu Kristi evangelium gir oss kraft og beskyttelse mot vår tids onder.

Fra Spencer W. Kimballs liv

President Spencer W. Kimball forkynte at kampen mot Satan og hans krefter «ikke er en liten trefning med en viljesvak fiende, men en ytterst stor kamp med en fiende som er så mektig, grunnfestet og organisert at vi trolig vil bli beseiret hvis vi ikke er sterke, veltrente og årvåkne».¹

Som ung misjonær i USAs midtre delstater skrev han i dagboken sin om en hendelse som illustrerer hans beslutning om å motstå fristelse. Han reiste med tog til Chicago i Illinois da en mann kom bort til ham. «[Han] prøvde å få meg til å lese en vulgær bok med uanstendige bilder. Jeg fortalte ham at det ikke var noe for meg. Så begynte han å friste meg til å bli med ham i Chicago. Jeg visste at han ville føre meg rett til helvete. Jeg fikk stoppet ham, men etter at han var gått, kunne jeg kjenne at jeg rødmet en hel time. Jeg tenkte: “Å, hvor hardt Satan prøver å lede de unge på avveier ved sine smådjevler.” Jeg takket Herren for at jeg var sterk nok til å overvinne det.»²

Spencer W. Kimballs læresetninger

Satan er reell og vil bruke alle midler for å prøve å ødelegge oss

I denne vår tid som er så raffinert og full av villfarelse, benekter menneskene at Gud er en person, men de benekter også at djevelen er en person. Ut fra en slik forestilling er Satan en myte, nyttig til å holde menneskene på rett vei i en mindre opplyst tid, men avlegs i vår opplyste tidsalder. Intet er fjernere fra virkeligheten. Satan er i høyeste grad et personlig og individuelt åndelig vesen, men han har intet dødelig legeme. Hans ønsker om å besegle hver og en av oss til seg er ikke mindre brennende i sin ondskap enn vår Faders rettferdige ønsker om å kalle oss til sitt eget evige rike.³

Vi blir beskyttet når vi vet hvor farene er og er i stand til å gjenkjenne dem i alle varianter. Den onde er på vakt. Han er alltid rede til å bedra, og alle som er uforsiktige, skjødesløse og opprørske, blir hans offer.⁴

Uansett hvem det er som får ødeleggerens spesielle oppmerksomhet på et hvilket som helst tidspunkt, så søker han å gjøre alle mennesker «ulykkelige likesom han selv er» (2. Nephi 2:27). Han søker virkelig «å gjøre hele menneskeheten ulykkelig» (2. Nephi 2:18). Han er urokkelig i sine hensikter, og dyktig og ubarmhjertig iverksetter han dem.⁵

Peter advarte oss: «Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke» (1. Peter 5:8).

Og Frelseren sa at selv de utvalgte ville bli bedratt av Lucifer om det var mulig [se Joseph Smith – Matteus 1:22]. [Lucifer] vil bruke sin logikk for å forvirre og sine bortforklaringer for å ødelegge. Han vil tilsløre meninger, åpne dører én centimeter om gangen og føre oss fra det reneste hvite gjennom alle nyanser av grått og inn i det tetteste mørke.⁶

Mesterbedrageren har spekulert ut enhver mulig måte til å nå sine mål på, og bruker ethvert redskap, ethvert tenkelig påfunn. Han overtar, forvrenger og endrer og kamuflerer alt som er skapt til nytte og gagn for menneskene, … så han kan innta deres sinn og forderve deres legemer og gjøre krav på dem.

Han sover aldri – han er flittig og utholdende. Han analyserer omhyggelig sitt problem og setter så i gang, flittig og metodisk for å oppnå hensikten. Han bruker alle de fem sansene og menneskets naturlige hunger og tørst til å lede ham bort. Han regner med motstand og befester seg mot den. Han bruker tid og sted og fritid. Han er der konstant, er overtalende og dyktig. Han benytter slike nyttige saker som radio, fjernsyn, det trykte ord, fly og bil for å forvrenge og gjøre skade. Han benytter menneskenes behov for selskapelighet, deres ensomhet og ethvert behov for å lede dem bort. Han utfører sitt arbeid på det gunstigste tidspunkt på de mest imponerende steder overfor de mest innflytelsesrike personer. Han overser ingenting som vil bedra og forvrenge og forderve. Han bruker penger, makt, kraft. Han lokker menneskene og angriper dem på deres svakeste punkt. Han tar det gode og skaper det heslige… Han benytter enhver undervisningsmetode for å nedbryte mennesker.⁷

Motstanderen er lur. Han er slu. Han vet at han ikke kan overtale gode menn og kvinner til å begå store feiltrinn med en gang. Derfor går han meget forsiktig frem og hvisker halve sannheter inntil han klarer å fange menneskene i sitt garn.⁸

Med Herrens hjelp kan vi motstå ond innflytelse

Hvis vi vil unnslippe de dødelige fremstøt fra den onde og holde våre hjem og familier fri og trygt befestet mot all ødeleggende innflytelse som holder på å ta overhånd rundt oss, må vi ha hjelp fra selveste grunnleggeren og organisatoren av denne familieplan – Skaperen selv. Det finnes bare en sikker vei, og det er vår Herre Jesu Kristi evangelium og å adlyde dets dype og inspirerte læresetninger.⁹

I alle menneskers liv oppstår det en kamp mellom godt og ondt, mellom Satan og Herren. Ethvert menneske som har nådd eller passert ansvarsalderen, dvs. er 8 år eller mer, og som blir døpt på riktig måte med et hjerte fullt av omvendelsens ånd, vil uten tvil motta Den hellige ånd. Hvis den blir respektert, vil dette medlem av Guddommen veilede, inspirere og advare, og vil motvirke den ondes tilskyndelser.¹⁰

Han som har større styrke enn Lucifer, han som er vår festning og vår styrke, han kan støtte oss når fristelsene strømmer på. Selv om Herren aldri med makt vil bringe noen vekk fra synden eller ut av fristerens armer, påvirker han sin Ånd til å bevege synderen til å gjøre det med guddommelig hjelp. Og det menneske som lytter til Åndens edle påvirkning og anmodninger og gjør alt som overhodet er mulig for å holde seg på omvendelsens vei, er garantert beskyttelse, makt, frihet og glede.¹¹

Satan … stred for å få Moses til å underordne seg…

«Moses, menneskesønn, tilbe meg,» fristet djevelen og lovet verdener og luksus og makt…

Profeten befalte: «Vik bort, Satan…» (Moses 1:16). Løgneren, fristeren, djevelen ville ikke oppgi dette mulige offer og var nå sint og rasende og «ropte … med høy røst, raste mot jorden, befalte og sa: Jeg er den Enbårne, tilbe meg» (Moses 1:19).

Moses forsto bedraget og så mørkets krefter og «helvetes bitterhet». Her var krefter som det ikke var lett å hanskes med eller jage bort. Forferdet påkalte han Gud og befalte så med fornyet kraft:

«Jeg vil ikke opphøre med å påkalle Gud, … for hans herlighet har hvilt på meg, derfor kan jeg skjelne mellom ham og deg… I den Enbårnes navn, vik fra meg, Satan» (Moses 1:18, 21).

Ikke engang Lucifer, … menneskehetens erkefiende, kan stå imot kraften i Guds prestedømme. Skjelvende, rystende, bannende, gråtende, jamrende og med tenners gnissel vek han bort fra den seirende Moses.¹²

Vi må være forberedt på å stå standhaftig imot Satan … og imot mørkets fyrster og krefter og herskere. Vi trenger Guds fulle rustning, slik at vi kan stå imot. [Se Efeserbrevet 6:12-13.]¹³

«Ta på dere Guds fulle rustning,» slik Paulus formante efeserne til [Efeserbrevet 6:11]. Med denne guddommelige innflytelse og beskyttelse kan vi skjelne motstanderens bedrag uansett hvilke appellerende ord og bortforklaringer som brukes, og vi «kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt». [Se Efeserbrevet 6:13.]¹⁴

Vi må ikke gi etter for selv de minste fristelser

Alvorlig synd kommer inn i vårt liv når vi først gir etter for små fristelser. Det er sjelden man synker ned i en dyp overtredelse uten først å ha gitt etter for små feiltrinn som åpner den dør som fører inn til større overtredelser. Som et eksempel på en form for synd er det blitt sagt: «Et ærlig menneske blir ikke plutselig uærlig noe mer enn et jordstykke som er rent for ugress, plutselig blir fullt av ugress.»

Det er uhyre vanskelig, for ikke å si umulig, for djevelen å gå inn gjennom en dør som er lukket. Tilsynelatende har han ingen nøkler til lukkede dører. Men hvis en dør står på klem, kan han sette en tå i dørsprekken, om ikke lenge får han plass til hele foten, deretter hele benet, hele kroppen og hele hodet, og til sist er han kommet helt innenfor.

Dette er en situasjon som minner om eventyret om kamelen og dens eiermann som reiste gjennom ørkenen, da det plutselig blåste opp til storm. Mannen satte raskt opp teltet sitt, kom seg innenfor og lukket igjen for å beskytte seg mot sandkornene som skar seg inn i huden. Kamelen ble selvfølgelig stående utenfor. De voldsomme vindkastene slynget sanden mot kroppen dens og inn i øyne og nesebor så det nesten ikke var til å holde ut. Til sist bønnfalt den sin eiermann om å få komme inn i teltet.

«Men her er det ikke plass til flere enn meg,» svarte mannen.

«Ja, men kan jeg ikke bare få stikke nesen innenfor, slik at jeg kan puste inn luft som ikke er fylt med sand?» spurte kamelen.

«Vel, det kan du vel saktens få gjøre,» svarte mannen, og laget en liten åpning i teltet så den lange nesen til kamelen fikk plass innenfor. Så deilig dette var for kamelen! Men snart ble kamelen meget trett av sanden som sved i øyne og ører…:

«Sanden som blåser med vinden, gnager i hodet mitt, kan jeg ikke bare få stikke hodet innenfor?»

På ny tenkte mannen at det neppe kunne skade å etterkomme et slikt ønske, for kamelen kunne stikke hodet inn øverst i teltet som han selv ikke brukte. Og så stakk kamelen hodet innenfor, og dyret var tilfreds – men det varte ikke lenge.

«Kan jeg ikke bare få ha forkroppen innenfor,» sa den bønnfallende. På ny ga mannen etter, og ikke lenge etterpå hadde kamelen hele forkroppen inne i teltet. Ved å følge samme fremgangsmåte med at kamelen bønnfalt mannen og han ga etter, greide kamelen til sist å få bakkroppen og det hele innenfor teltet. Men nå ble det altfor trangt for to, og kamelen sparket mannen ut i stormen.

I likhet med kamelen vil Lucifer uten vanskelighet bli mester så snart man bukker under for hans innledende lokketoner. Om ikke lenge er samvittigheten fullstendig bragt til taushet, og den onde makt får fritt spillerom, og døren som fører inn til frelse, er lukket inntil den atter blir åpnet av en gjennomgripende omvendelse.

Frelseren viser ved sitt eksempel hvor viktig det er ikke å gi plass for den minste form for fristelse. Forsto han ikke faren da han befant seg på fjellet sammen med sin falne broder Lucifer og ble intenst fristet av denne mesteren blant fristere? Han kunne ha åpnet døren, han kunne ha lekt med faren og sagt: «Vel, vel, Satan, jeg skal lytte til hva du har å si. Jeg behøver ikke bukke under, jeg behøver ikke gi etter, og jeg behøver ikke å gå med på det du sier – men jeg skal lytte.»

Kristus resonnerte ikke slik. Øyeblikkelig og resolutt avsluttet han diskusjonen og sa: «Bort fra meg, Satan», hvilket sannsynligvis betydde: «Forsvinn fra mine øyne, gå vekk fra min nærhet, jeg vil ikke lytte, jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre.» Og deretter leser vi at «da forlot djevelen ham». [Matteus 4:10-11.]

Dette er den riktige oppskrift vi skal følge dersom vi vil forhindre at synden får innpass, istedenfor at vi må ta fatt på den oppgave som er langt vanskeligere, nemlig å helbrede den. Når jeg studerer historien om Forløseren og hans fristelser, er jeg sikker på han brukte sine krefter på å styrke seg mot fristelser istedenfor å kjempe for å overvinne dem.¹⁵

Riktige avgjørelser nå kan hjelpe oss å stå imot fristelser senere

En av de grunnleggende oppgaver for oss alle er å ta avgjørelser. Flere ganger om dagen står vi ved et skille og må avgjøre hvilken vei vi vil følge. Noen alternativer er lange og vanskelige, men de fører oss i riktig retning mot vårt endelige mål. Andre er korte, brede og morsomme, men de går i feil retning. Det er viktig at vi har våre fremste mål klart i tankene så vi ikke blir forvirret ved hvert veiskille av de ubetydelige spørsmålene: Hvilken vei er lettest og morsomst? eller: Hvilken vei tar de andre?

Det er lettest å ta riktige avgjørelser når vi har tatt dem i god tid på forhånd med våre fremste mål i tankene. Dette sparer oss for mye kval ved veiskillet, når vi er trette og sårt fristet.

Da jeg var ung, tok jeg en uforanderlig bestemmelse om at jeg aldri skulle smake te, kaffe, tobakk eller alkohol. Jeg oppdaget at denne faste avgjørelsen reddet meg mange ganger gjennom forskjellige erfaringer. Det bød seg mange anledninger da jeg kunne ha tatt en liten tår eller røkt litt eller prøvesmakt, men den uforanderlige avgjørelsen som sto helt fast, ga meg god grunn og stor styrke til å stå imot.

… Nå er tiden inne til å bestemme oss for at vi ikke vil slå oss til ro med noe mindre enn anledningen til å leve for evig sammen med vår Fader, slik at hvert valg vi tar vil påvirkes av vår avgjørelse om ikke å la noe hindre oss i å nå dette høyeste målet.¹⁶

Utvikle selvdisiplin, slik at du i større og større grad ikke trenger å bestemme og ombestemme hva du vil gjøre når du konfronteres med den samme fristelsen gang på gang. Du trenger bare å bestemme deg for enkelte ting én gang!

Hvor stor velsignelse er det ikke å slippe å måtte kjempe mot samme fristelse gang på gang. Å gjøre det er tidkrevende og svært risikalbelt.¹⁷

Vi kan skyve noen ting vekk fra oss en gang for alle og være ferdig med dem! Vi kan ta en eneste beslutning angående visse ting som vi vil gjøre til en del av vårt liv, og så står vi ved dem – uten å behøve å gruble og bestemme om igjen hundre ganger hva vi vil gjøre og hva vi ikke vil gjøre.

Ubesluttsomhet og motløshet er god grobunn for Satan, for han kan tilføye menneskeheten mange ulykker i de omgivelsene… Hvis dere ennå ikke har gjort det, så bestem dere for å bestemme dere!¹⁸

Hvor fantastisk det ville være om vi bare kunne få hver eneste siste-dagers-hellig gutt og pike til å bestemme seg i løpet av barndommen til å si: «Jeg vil aldri gi etter for Satan eller noen som ønsker at jeg skal ødelegge meg selv.»¹⁹

Tiden er inne til å forlate onde veier endog før de begynner. Hemmeligheten ved et godt liv er beskyttelse og forebyggelse. De som gir etter for det onde, er vanligvis de som har plassert seg selv i faresonen.²⁰

Vi står imot Satan når vi innrømmer våre svakheter og streber etter å overvinne dem

Fordi jeg er oppvokst på en gård, vet jeg at når grisene rømte, så jeg først etter i de hullene som de tidligere hadde rømt gjennom. Når kuene var ute på marken og lette etter en grønnere eng enn der de var, visste jeg hvor jeg først skulle lete dersom de vandret bort. Sannsynligvis var det der hvor de hadde hoppet over gjerdet tidligere, eller hvor gjerdet hadde vært i stykker. På samme måte vet djevelen hvor han skal friste og hvor han skal få inn effektive slag. Han finner et sårbart punkt. Der hvor man tidligere var svak, vil man også lettest bli fristet igjen.²¹

Tilsynelatende er vi alltid omgitt av ondskap… Følgelig må vi stadig være på vakt. Vi kartlegger våre svakheter og går til angrep for å overvinne dem.²²

De fleste av oss har sårbare punkter som kan bli katastrofale for oss med mindre vi blir skikkelig beskyttet og immunisert…

Historien gir oss mange … eksempler på styrke og stolthet, både individuelt og nasjonalt, som bukket under når de ble rammet på et sårbart punkt. Selv om disse punktene ofte tilsynelatende var av fysisk art, kjenner Lucifer og hans medløpere alle menneskers vaner, svakheter og svake punkter og benytter seg av dem når de skal forsøke å ødelegge oss åndelig sett. Hos et menneske kan det være tørst etter alkohol, et annet menneske kan ha en umettelig hunger, en annen har latt seksuelle lyster få lov å dominere, en annen elsker penger og all den luksus og komfort han kan kjøpe for dem, en annen trakter etter makt osv.²³

Den som har onde tendenser, må være ærlig og innrømme sin svakhet. Jeg kan fortelle dere at Herren ikke legger noen synd inn i vårt liv. Han har ikke skapt noe menneske ondt… Synd ble tillatt i verden, og Satan ble tillatt å friste oss, men vi har vår handlefrihet. Vi kan synde eller leve i rettskaffenhet, men vi kan ikke unnslippe ansvaret. Å legge skylden for vår synd på Herren og si at den er medfødt og ikke kan kontrolleres, er tarvelig og feigt. Å legge skylden for våre synder på våre foreldre og vår oppvekst er noe unnasluntrere gjør. Våre foreldre kan ha gjort feil, og vår bakgrunn kan ha vært vanskelig, men som sønner og døtre av en levende Gud har vi i oss evne til å heve oss over våre omstendigheter, til å forandre oss.²⁴

Vi ber vårt folk overalt: «Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere.» (Jakobs brev 4:7.) …

Det er kanskje noen som stort sett føler seg urolige på grunn av forholdene i verden og det ondes stadig lengre skygge, men Herren har sagt: «… hvis dere er beredt, skal dere ikke frykte» (L&p 38:30), og igjen: «Fred etterlater jeg dere… La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» (Johannes 14:27).²⁵

Som siste-dagers-hellige må vi alltid være årvåkne. Måten som hver person og hver familie kan beskytte seg på mot Satans slynger og piler, og som vi kan forberede oss på for Herrens store dag, er å holde fast i jernstangen, å utøve større tro, å omvende oss fra våre synder og ufullkommenheter og være ivrig engasjert i arbeidet i hans rike på jorden, som er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Heri ligger den eneste sanne lykke for alle vår Faders barn.²⁶

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

Hvilke av president Kimballs læresetninger om Satan og hans metoder synes du er nyttige og hvorfor? (Se side 105-8.)
Les gjennom avsnittet som begynner på side 108. Hvordan kan Herren hjelpe oss å stå imot det onde? (Du finner et eksempel i historien på side 105.) Når har du mottatt slik hjelp?
Les fabelen på side 110. Hvorfor tror du den reisende lot kamelen komme inn i teltet? Overvei hvordan Frelseren motsto fristelse (se side 111). Hvordan kan foreldre hjelpe sine barn å oppdage og motstå selv de minste fristelser?
Les gjennom hele annet avsnitt på side 112. Sammenlign prosessen med å forhindre synd med å helbrede den.
President Kimball sa: «Det er lettest å ta riktige avgjørelser når vi tar dem i god tid på forhånd» (side 112). Hvordan kan vårt liv bli påvirket av at vi tidlig i livet bestemmer oss for å holde slike bud som Visdomsordet? (Se eksempel på side 112.) Kan du nevne noen faste beslutninger om å etterleve evangeliet som du har tatt?
Tenk over president Kimballs iakttakelser av grisene og kuene sine (side 113). Hva vinner vi ved å innrømme våre svakheter og påta oss ansvar for dem?

Aktuelle skriftsteder: 1. Korinterbrev 10:13; 1. Nephi 15:23-25; Helaman 5:12; Ether 12:27; L&p 10:5