Kapittel 20

Kirkens kvinner

Rettferdige kvinner som utfører sine store ansvarsoppgaver som Gud har gitt dem, er en stor velsignelse for sin familie, for Kirken og for verden.

Fra Spencer W. Kimballs liv

«Jeg synes den trofasthet som mange av våre søstre viser, er enestående. De har en usvikelig hengivenhet for rettferdighetens sak,» skrev president Spencer W. Kimball. Så fortalte han følgende:

«Min egen gode mors dagbok forteller om et langt liv i takknemlighet for enhver anledning til å tjene, og sorg fordi hun ikke kunne gjøre mer. Jeg smilte da jeg nylig leste noen linjer som var datert 16. januar 1900. Hun var da førsterådgiver i Hjelpeforeningen i Thatcher i Arizona. Presidentskapet dro hjem til en av søstrene som hadde et sykt barn og derfor ikke fikk sydd det hun skulle. Mor tok med seg symaskinen sin, niste, minstemann og en høy barnestol, og de satte i gang. Hun skrev samme kveld: “Vi sydde fire forklær, fire par bukser og begynte på en skjorte til en av guttene.” De måtte gi seg klokken fire for å gå i en begravelse, så “vi fikk ikke gjort noe mer”. Jeg ville heller ha vært imponert over det som var utført, enn å tenke at “ja, ja, det var jo ikke så mye”.

To dager senere møttes Hjelpeforeningen hjemme hos oss til et arbeidsmøte. “Det var mange som troppet opp,” skrev mor, og “vi fikk gjort en hel del.” Og etter dette arbeidsmøtet dro hun, uten å klage, av sted til et utvalgsmøte.

I et slikt hjem ble jeg født, et hjem som ble ledet av en kvinne som var innstilt på tjeneste i all sin ferd. Et slikt hjem har også min hustru skapt. Et slikt hjem skaper tusenvis av flotte kvinner i hele Kirken.»¹

President Kimball underviste om hvilken betydning alle rettferdige kvinner har i vår himmelske Faders plan for sine barn. Han sa: «En dag da hele historien om denne og forutgående evangelieutdelinger skal fortelles, vil den være fylt av heltemodige beretninger om våre kvinner, om deres visdom, hengivenhet og mot, for man føler at kanskje på samme måte som kvinner var de første som kom frem til Jesu Kristi grav etter hans oppstandelse, har våre rettferdige kvinner så ofte instinktivt vært følsomme overfor ting av evige konsekvenser.»²

Spencer W. Kimballs læresetninger

Kvinner og menn har fått forskjellige oppgaver og skal samarbeide som likeverdige partnere med respekt for hverandre

Skriften og profetene har klart lært oss at Gud, som har en fullkommen dømmekraft, «ikke gjør forskjell på folk» (Apostlenes gjerninger 10:34)… Vi var helt likestilt som hans åndebarn. Vi er likestilt når det gjelder å motta av den fullkomne kjærlighet Gud har til hver av oss. Avdøde eldste John A. Widtsoe skrev:

«Kvinnens plass i Kirken er å vandre ved siden av mannen, ikke foran ham eller bak ham. I Kirken er det fullstendig likestilling mellom mann og kvinne. Evangeliet … ble uttenkt av Herren både for menn og kvinner.» (Improvement Era, mars 1942, 161.)

Innenfor disse sterke forsikringene er imidlertid våre roller og oppgaver forskjellige. Dette er evige forskjeller – hvor kvinnene har fått mange store ansvarsoppgaver som mødre og søstre, og hvor menn har fått store ansvarsoppgaver som fedre og prestedømsbærere – men mannen er intet uten kvinnen og kvinnen er heller intet uten mannen i Herren (se 1. Korinterbrev 11:11). Både en rettferdig mann og en rettferdig kvinne er en velsignelse for alle dem som de kommer i kontakt med gjennom livet.

Husk at i den verden vi levde i før vi kom hit, fikk trofaste kvinner visse oppgaver, mens trofaste menn ble forutordinert til visse oppgaver i prestedømmet. Selv om vi nå ikke husker enkelthetene, forandrer ikke dette den strålende realitet av det vi en gang sa oss enige i.³

Av og til hører vi foruroligende rapporter om hvordan søstre blir behandlet. Når slikt skjer, skyldes det kanskje manglende følsomhet og tankeløshet, men slik skulle det ikke være, brødre. Kvinnene i denne kirken har et arbeid å gjøre som, selv om det er annerledes, er det like viktig som det arbeidet vi gjør. Deres arbeid er faktisk det samme grunnleggende arbeid som vi er bedt om å gjøre, selv om vi har forskjellige roller og oppgaver…

Våre søstre ønsker ikke å bli bortskjemt eller bli behandlet nedlatende, men de ønsker å bli respektert og hedret som våre søstre og likeverdige. Jeg nevner alt dette, brødre, ikke fordi Kirkens læresetninger og lære om kvinner kan trekkes i tvil, men fordi vår oppførsel i enkelte tilfeller er av tvilsom karakter.⁴

Hjelpeforeningen er Herrens organisasjon for kvinner. Den utfyller den opplæring som blir gitt brødrene i prestedømmet. Det er en kraft i denne organisasjonen som ennå ikke har vist sin fulle styrke med hensyn til å verne om Sions hjem og bygge opp Guds rike…

I sin visdom og barmhjertighet skapte Faderen menn og kvinner slik at de skulle være avhengige av hverandre for fullt ut å kunne realisere sitt potensial. Fordi de er noe forskjellige av natur, kan de utfylle hverandre. Fordi de på så mange måter er like, kan de forstå hverandre. Ingen av dem må misunne den annen for forskjellene. Begge må skille mellom det overfladiske og det som er grunnleggende og vakkert, og handle deretter. Og måtte brorskapet i prestedømmet og søsterfellesskapet i Hjelpeforeningen bli til velsignelse for alle medlemmer i denne storslagne kirke ved at vi hjelper hverandre på veien til fullkommenhet.⁵

Gud har kalt kvinner til å berike, beskytte og verne om hjemmet og familien

Å være en rettferdig kvinne er strålende i enhver tidsalder. Å være en rettferdig kvinne i denne jords avslutningsfase, før vår Frelsers annet komme, er et spesielt edelt kall. Den rettferdige kvinnes styrke og innflytelse i dag kan være ti ganger større enn den kunne være i roligere tider. Hun er blitt plassert her for å hjelpe til med å berike, beskytte og verne om hjemmet, som er samfunnets grunnleggende og edleste institusjon. Andre institusjoner i samfunnet kan vakle og endog svikte, men den rettferdige kvinne kan bidra til å redde hjemmet, som kanskje blir det siste og eneste tilfluktssted som enkelte dødelige vil vite om midt i storm og ufred.⁶

Dere leser aviser, dere ser på fjernsyn, hører på radio, leser bøker og tidsskrifter, og mye av det dere får vite, er beregnet på å føre dere på avveier… Noe av det de for tiden forteller dere, er: Det er ikke nødvendig å gifte seg; det er ikke nødvendig å få barn; du kan oppleve alle verdslige fornøyelser uten disse forpliktelsene og dette ansvaret… Det er [mange] måter å gi dere denne løsslupne såkalte frihet på. De forteller dere at dere er lenket til hjemmet, til mann, barn og husarbeid. De snakker og skriver til dere om en frihet som de ikke vet noe om…

Eva, som så nylig var kommet fra den evige trone, syntes å forstå livet, for hun var lykkelig – lykkelig! – fordi de hadde spist av den forbudte frukt… Vår kjære moder Eva startet den menneskelige rase med glede. Hun ønsket barn og var glad for den glede de ville bringe henne, og var villig til å ta problemene som var forbundet med en familie, men også gledene…

Mødre har en hellig oppgave. De er kompanjonger med Gud så vel som med sin ektemann, for det første ved at de føder Herrens åndebarn, og dernest ved at de oppdrar disse barna slik at de vil tjene Herren og holde hans bud… Morsrollen er et hellig kall, en hellig forpliktelse til å gjennomføre Herrens verk, en innvielse og hengivenhet med hensyn til å fostre og oppdra, gi næring til legeme, sinn og ånd til dem som holdt sin første prøvestand og kom til denne jord og sin annen prøvestand for å lære, bli prøvet og arbeide mot guderang.⁷

Altfor mange kvinner bruker mye av sin tid i selskapslivet, i politikk og i det offentlige liv når de burde være hjemme for å undervise, lære opp og motta sine barn og vise dem kjærlighet, så de finner trygghet.⁸

En kvinne kan ikke oppnå større ære enn å hjelpe til i [Guds] guddommelige plan. Jeg ønsker å si, uten å nøle, at en kvinne ikke vil finne noen større tilfredsstillelse, glede og fred, og kan ikke gi noe større bidrag til menneskeheten enn å være en klok og verdig kvinne og oppdra gode barn.⁹

Herren har lovet alle trofaste kvinner velsignelsene som følger et evig familieliv

Enkelte av dere har mistet deres ektemann ved død og andre ved skilsmisse. Andre av dere har ennå ikke mottatt det store privilegium som ekteskap er. Men sett i lys av evigheten skal tapet av disse velsignelsene «kun vare et øyeblikk» (se L&p 121:7)…

Når vi retter søkelyset mot familielivets storhet og betydning her, så husk også at vi alle tilhører vår himmelske Faders evige familie.

Vær også forsikret om at alle trofaste søstre som, uten å være selvforskyldt, ikke har fått det privilegiet å bli beseglet til en verdig mann i sin annen prøvestand, vil få denne velsignelsen i evigheten. Ved de anledninger da dere lengter etter den anseelse og hengivenhet som tilhører familielivet på jorden, så vær så snill å huske på at vår Fader i himmelen er oppmerksom på deres lengsler, og at han en dag vil velsigne dere langt mer enn dere kan gi uttrykk for.

For at vi skal bli prøvet, kreves det av og til at vi midlertidig blir fratatt noe – men rettferdige kvinner og menn vil en dag motta alt – tenk over det, søstre – alt som vår Fader har! Det er ikke bare verdt å vente på. Det er også verdt å leve for!

I mellomtiden trenger man ikke nødvendigvis å være gift eller være mor for å kunne holde det første og annet store bud – å elske Gud og våre medmennesker – de som Jesus sa at hele loven og profetene hviler på.¹⁰

De av dere som i dag ikke har kvinnens tradisjonelle rolle – ikke fordi dere selv har valgt det, men av grunner som ligger utenfor deres kontroll – kan likevel gjøre uendelig meget for å hjelpe andre.¹¹

Hver kvinne skulle strebe etter å nå sine guddommelige muligheter

Vi fryder og forundrer oss over våre søstres mange talenter og hvordan disse blir riktig utviklet og kommer til uttrykk.¹²

Vi oppfordrer alle våre søstre til å dra nytte av de muligheter de har til å motta lys og kunnskap gjennom skolegang, personlig bønn og i Hjelpeforeningen.¹³

Dere kan sette dere slike mål, unge kvinner, at dere må strekke og anstrenge dere. Strev uavlatelig for å nå dem. Ta bønnen til hjelp og vær ydmyke når dere søker visdom og kunnskap. Dere befinner dere på et stadium i livet da dere skal studere og forberede dere. Lær alt dere kan. Vekst finner sted når målene settes høyt, og når dere strekker dere etter stjernene.¹⁴

Alle piker, og jeg mener hver eneste pike, skulle forberede seg til ekteskap og til å påta seg ansvar for hjem og familie. Dere leser ikke dette i dagens tidsskrifter, men det er riktig likevel. Hun skulle oppfordres til å være stolt over å forberede seg til kvinnens sanne tjeneste. Hun skulle tilegne seg ferdigheter som er nyttige og berikende for familiens liv. Hun skulle utvikle sine talenter, styrke sin kunnskap og sitt vitnesbyrd om evangeliet og være ivrig etter å tjene andre. Noen piker kan bli kalt på heltidsmisjon, og alle vil få anledning til å være til stor nytte i Guds rike hvis de forbereder seg… Vi ønsker at våre kvinner skal være velutdannet, for barn vil kanskje ikke overvinne mødres uvitenhet.¹⁵

Vi ønsker at dere skal skaffe dere den utdannelsen … som vil passe for dere i evigheten så vel som for full ytelse i jordelivet. I tillegg til de grunnleggende og viktige ferdigheter som hører med til husmoryrket, er det også andre ferdigheter som kan utvikles på en passende måte og som vil øke deres effektivitet i hjemmet, i Kirken og i samfunnet.

Jeg gjentar at dere må være fornuftige i de valg dere tar, men vi ønsker ikke at Kirkens kvinner skal være uvitende eller udugelige. Dere vil bli bedre mødre og hustruer både i dette liv og i evigheten hvis dere utvikler de evner dere har fått og bruker de talenter som Gud har velsignet dere med.¹⁶

Vi er interessert i at våre søstre skal ha alt som er godt. Vi tror at det er riktig at de skal ha alle disse velsignelser – kultur, foredling, kunnskap, perfeksjonering – slik at våre barns mødre kan oppdra og lære dem opp i rettferdighet.¹⁷

Jeg vil nok en gang understreke det store behov hver enkelt kvinne har for å studere Skriften. Vi ønsker at våre hjem skal være velsignet med søstre som har kunnskap om Skriften – enten dere er gifte eller enslige, unge eller gamle, enker eller lever i en familie.

Uansett hvilke spesielle forhold dere lever under, vil dere etter hvert som dere blir bedre og bedre kjent med Skriftens sannheter, bli mer og mer effektive i å overholde det annet store bud – å elske din neste som deg selv. Bli godt kjent med Skriften –ikke for å ydmyke andre, men for å løfte dem opp! Når alt kommer til alt, hvem har større behov for å «samle» evangeliets sannheter (som de kan dra nytte av i stunder da de trenger dem) enn kvinner og mødre som gjør så mye for å stelle for og undervise andre?

Søk etter det beste i alle deres rettferdige gjøremål og i alle livets aspekter.

Husk, kjære søstre, at de evige velsignelser som er deres gjennom medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, er langt, langt større enn noen andre velsignelser dere noensinne kan motta. Ingen større anerkjennelse kan bli gitt dere i denne verden enn å bli kjent som en Guds kvinne. Ingen høyere rang kan gis deg enn å være en Guds datter som opplever sant søsterfellesskap, å være hustru og mor eller har andre oppgaver som påvirker andres liv i positiv retning…

Dere trenger alle å få en dyp forståelse av evangeliets sannheter om deres individuelle identitets evige natur og deres unike personlighet. Dere trenger i større og større grad å føle den fullkomne kjærlighet som vår Fader i himmelen har til dere og den verdi han setter på hver og en av dere som enkeltperson. Tenk grundig over disse store sannheter, spesielt i de øyeblikk når dere (fylt av slik uro som dere som enkeltpersoner kan føle) ellers kunne bli slått av undring og være rådville…

Det finnes ingen større og mer fantastiske løfter gitt til kvinner enn de som blir gitt gjennom evangeliet og Jesu Kristi Kirke. Hvor kan dere ellers lære hvem dere egentlig er? Hvor kan dere ellers få de nødvendige forklaringer og forsikringer om hvordan livet er? Fra hvilken annen kilde kan dere lære om deres egenart og identitet? Fra hvem andre kan dere lære om vår himmelske Faders storartede plan for lykke?¹⁸

Rettferdige kvinner kan bidra stort til verden og Guds rike

Det har aldri tidligere hersket større forvirring i verden om kvinnens rolle. Kvinner har aldri tidligere i Kirkens historie vært i stand til å gjøre mer enn i dag for å vise hva deres sanne rolle i verden kan og bør være. Kvinners og mødres påvirkning og innflytelse på vår verden er overordentlig viktig. Den tanke at «hånden som beveger vuggen, regjerer verden» er sannere i dag enn noensinne før.¹⁹

Hvor spesielt er det ikke for siste-dagers-hellige kvinner å bli gitt de viktige oppgaver som vår Fader i himmelen har gitt dem, spesielt dere som har fått det privilegium å bli født i denne del av den siste evangelieutdeling. La andre kvinner hensynsløst strebe etter … sine selviske interesser. Dere kan bli en meget nødvendig kraftkilde til kjærlighet, sannhet og rettferdighet på denne planet…

Mine kjære søstre, la meg si dere noe som ikke er blitt sagt tidligere, eller i hvert fall ikke helt på samme måte. Mye av den store vekst vi ser i Kirken i de siste dager, vil finne sted fordi mange gode kvinner i verden (som ofte har en bemerkelsesverdig indre følelse overfor åndelige ting) vil trekkes mot Kirken i store skarer. Dette vil skje i den grad Kirkens kvinner utstråler rettferdighet og er i stand til å uttrykke seg klart, og i den grad Kirkens kvinner – på en positiv måte – blir sett på som annerledes og forskjellige fra alle andre kvinner i verden… På denne måten vil Kirkens kvinnelige eksempler være en betydelig styrke både for Kirkens vekst i antall og for Kirkens åndelige vekst i de siste dager…

Vi er glad i dere søstre. Vi har tillit til dere. Vi gleder oss over deres hengivenhet. Deres nærvær gir oss stor oppmuntring … i denne del av denne evangelieutdeling, hvor deres talenter og åndelige styrke trenges så sårt.²⁰

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

Les historien på side 217 og første avsnitt på side 218. Hvilke inspirerende historier om kvinner i din familie og i Kirken kommer du på?
Studer hele tredje avsnitt på side 220. Hvordan kan menn og kvinner hjelpe hverandre med tanke på deres forskjellige natur og ansvarsoppgaver? Hvordan skulle de samarbeide i familien? I Kirken?
Hvorfor er det å være en rettferdig kvinne i dag et spesielt viktig og «edelt kall»? (side 220). Hvordan prøver verden å avlede kvinner med hensyn til dette kallet? Hvordan kan vi hjelpe unge menn og unge kvinner til å verdsette dette edle kallet?
Mens du leser side 222 og de første tre avsnittene på side 223, overveier du hva disse læresetningene sier om vår himmelske Faders kjærlighet til alle sine barn.
På hvilke måter kan kvinner i Kirken nå sine guddommelige muligheter? (Se side 223-25.) Hvordan kan mennene i Kirken støtte kvinnenes innsats i Kirken? (Se side 219-20.)
Tenk over avsnittet som begynner nederst på side 226. Hva gjør inntrykk på deg med hensyn til denne uttalelsen? Hvordan blir denne profetien om Kirkens vekst oppfylt i dag?

Aktuelle skriftsteder: Ordspråkene 31:10-31; Efeserbrevet 5:22-29; Alma 56:41-48; L&p 25:1, 5-10; Moses 3:18, 21-25