Kapittel 1

«Så himlen blir mitt hjem»

Den eneste måten vi kan finne glede, sannhet og et rikt liv på, er ved å leve i harmoni med vår himmelske Faders plan.

Fra Spencer W. Kimballs liv

Kirkens medlemmer over hele verden elsker Primær-sangen «Jeg er Guds kjære barn» med dens enkle, men dyptgripende budskap om hvem vi er, hvorfor vi er på jorden og hva Herren lover oss hvis vi er trofaste. Søster Naomi W. Randall skrev teksten til sangen i 1957, da eldste Spencer W. Kimball var medlem av De tolv apostlers quorum. På den tiden sluttet refrenget i sangen med ordene «Lær meg alt som jeg må nå. Jeg vet Gud elsker meg». (Eng.: «Teach me all that I must know to live with him someday».)

En gang da eldste Kimball besøkte en stavskonferanse, lyttet han til en gruppe Primær-barn som sang «Jeg er Guds kjære barn». Ikke lenge etterpå nevnte han sangen i en samtale med et medlem av Primærs generalutvalg. «Jeg liker barnas sang,» sa han, «men det er ett ord som opptar meg. Ville søster Randall ha noe imot at ordet know (vite) ble forandret til ordet do (gjøre)?»¹

Søster Randall gikk med på å forandre sangen. Nå slutter refrenget slik: «Lær meg alt jeg gjøre må så himlen blir mitt hjem».² Disse ordene gjenspeiler et prinsipp som president Kimball la vekt på gjennom hele sitt virke: «Enhver sjel som vil oppfylle kravene, kan oppnå celestialt liv. Det er ikke nok å vite. Man må gjøre. Rettskaffenhet er vesentlig, og ordinanser er nødvendige.»³ Han forkynte at evangeliet er «en livsstil, planen for personlig frelse, og er basert på personlig ansvar. Det er utarbeidet for menneskene, Guds avkom. Mennesket er en gud i sin tilblivelse og har gudespirer i seg. Hvis det vil, kan det nå store høyder.»⁴

Spencer W. Kimballs læresetninger

I det førjordiske liv lærte vår himmelske Fader oss sin plan for vår opphøyelse

Da vi var åndelige vesener, fullt organisert og i stand til å tenke og studere og forstå med ham, sa vår himmelske Fader i alt vesentlig til oss: «Nå, mine kjære barn, i deres åndelige tilstand har dere kommet omtrent så langt som dere kan. For å fortsette deres utvikling trenger dere fysiske legemer. Jeg vil fremlegge en plan hvorved dere kan fortsette veksten. Som dere vet, kan man bare vokse ved å overvinne noe.»

«Nå,» sa Herren, «skal vi ta av de elementene vi har og organisere dem til en jord, og plassere vegetasjon og dyreliv på den og la dere får anledning til å gå ned på den. Dette blir stedet der dere skal prøves. Vi skal gi dere en rik jord, overdådig utstyrt til deres beste og for at dere skal ha glede av den, og vi skal se om dere vil vise dere trofaste og gjøre det dere blir bedt om å gjøre. Jeg vil inngå en kontrakt med dere. Hvis dere vil gå med på å ha kontroll over deres ønsker og fortsette å utvikle dere mot fullkommenhet og guddommelighet ved den planen jeg vil gi dere, vil jeg gi dere et fysisk legeme av kjøtt og ben og en rik og produktiv jord, med sol, vann, skoger, metaller, jord og alle andre ting som er nødvendige for å gi dere mat, klær og hus, samt la dere få nyte alt som er riktig og til beste for dere. I tillegg til dette vil jeg gjøre det mulig for dere til slutt å vende tilbake til meg ved å forbedre deres liv, overvinne hindringer og gå frem mot fullkommenhet.»

Som vår himmelske Faders sønner og døtre reagerte vi med takknemlighet på dette meget generøse tilbudet.⁵

Herren fremla planen klart og tydelig, samt hvilke betingelser og fordeler som var knyttet til den… Mennesket ville få handlefrihet, slik at det kunne treffe sine egne valg.

Livet skulle leves i tre avdelinger eller tilstander: den før-dødelige (før-jordiske), den dødelige (jordiske) og den udødelige (etter-jordiske)… Det et menneske gjorde i én tilstand, ville få avgjørende betydning for den eller de etterfølgende tilstand(er). Hvis en person holdt sin første prøvestand, ville han få lov til å tre inn i den annen, eller det jordiske liv, for å bli prøvet ytterligere og for å tilegne seg mer erfaring. Hvis vedkommende foredlet sin annen prøvestand, sitt jordeliv, ville evig liv vente ham.⁶

Selv om vi ikke kan huske noe fra vårt før-jordiske liv, forsto vi alle klart, før vi kom til jorden, hensikten med at vi skulle være her. Det ville bli ventet av oss at vi skulle tilegne oss kunnskaper, oppdra og opplære oss selv. Vi skulle beherske våre ønsker og lyster, ha herredømme over og kontrollere våre lidenskaper, og overvinne våre svakheter, små og store. Vi skulle eliminere unnlatelsessynder og synder i form av begåtte gjerninger, og vi skulle følge de lover og bud som vår Fader hadde gitt oss…

Vi forsto også at vi, etter å ha levd en tid som kunne variere fra sekunder til flere tiår, her i det dødelige liv, ville dø, at våre legemer ville gå tilbake til Moder jord, av hvilken de var blitt skapt, og at våre ånder ville gå til åndeverdenen, hvor vi ville få videre opplæring med henblikk på vår evige fremtid. Etter en tid ville det finne sted en oppstandelse eller en gjenforening av legeme og ånd, noe som ville gjøre oss udødelige og gjøre det mulig for oss å arbeide oss videre frem henimot fullkommenhet og til å bli guder. Denne oppstandelse er blitt gjort tilgjengelig for oss gjennom det offer som den Herre Jesus Kristus, denne jordens Skaper, ga. Det var han som utførte denne uforlignelige tjeneste for oss – et mirakel som vi ikke kunne utrette for oss selv. På denne måten ble veien åpnet til vår udødelighet og – hvis vi beviser at vi er verdige – til en fremtidig opphøyelse i Guds rike.⁷

Før vi kom til denne tårenes dal, forsto vi godt at det her ville være sorger, skuffelser, hardt arbeid, blod, svette og tårer. Men tross alt så vi ned og så at denne jorden ble gjort klar for oss, og vi sa i alt vesentlig: «Ja, Fader, tross alt dette kan jeg se store velsignelser som jeg kunne nyte godt av som en av dine sønner eller døtre. Jeg kan se at jeg ved å få et legeme til slutt vil bli udødelig i likhet med deg, at jeg kan overvinne syndens virkninger og bli fullkommengjort. Derfor er jeg ivrig etter å komme til jorden ved første anledning.» Og så kom vi.⁸

Jordelivet er tiden til å forberede seg til å møte Gud

Vi dødelige som nå lever på denne jorden, befinner oss i vår annen prøvestand. Det at vi er her i dødelige legemer, bekrefter den kjensgjerning at vi «holdt» vår første prøvestand. Det åndelige stoff vi ble dannet av, var evig og eksisterte samtidig med Gud, men det ble organisert i åndelige legemer av vår himmelske Fader. Våre åndelige legemer gjennomgikk en lang periode med vekst, utvikling og opplæring; og da vi hadde bestått prøven, fikk vi til sist lov til å komme til denne jorden og bli dødelige.

En klar hensikt med at våre ånder skulle komme til denne jorden og tre inn i den dødelige tilstand, var at de skulle få et fysisk legeme. Dette legeme skulle bli underlagt alle dødelighetens svakheter, fristelser, skrøpeligheter og begrensninger, og skulle bli stilt overfor den utfordring å overvinne seg selv.⁹

Vi er ikke sendt til jorden bare for å ha en fin tid eller for å tilfredsstille lyster, lidenskaper eller ønsker … og ha det som verden kaller «moro».

Vi er sendt til denne verden i en meget alvorlig hensikt. Vi er så å si blitt sendt til en skole for å begynne som et lite menneskebarn og vokse til utrolige dimensjoner med hensyn til visdom, dømmekraft, kunnskap og kraft.¹⁰

Én av de alvorligste menneskelige feil i alle tidsaldre er at man utsetter ting, er uvillig til å påta seg personlig ansvar her og nå. Menneskene var vel vitende om at de skulle komme til jorden for å få undervisning, opplæring og utviklingsmuligheter, samt for å perfeksjonere seg, men mange har tillatt seg å bli … henfalne til mental og åndelig dovenskap og til å jage etter verdslige gleder.¹¹

Dette jordelivet er tiden til å forberede seg til å møte Gud, og det er vårt fremste ansvar. Når vi har fått vårt legeme, som blir et permanent tabernakel for vår ånd gjennom evighetene, skal vi nå trene opp vårt legeme, vårt sinn og vår ånd. Først og fremst skal vi da bruke dette liv til å fullkommengjøre oss, til å temme kjødet, til å underlegge legemet ånden, til å overvinne alle svakheter, til å styre oss selv så vi kan lede andre, og til å utføre alle nødvendige ordinanser.¹²

Jesu Kristi evangelium viser oss veien tilbake til vår himmelske Fader

For å lokalisere et sted vi ikke tidligere har besøkt, ser vi vanligvis etter på et kart… Den Herre Jesus Kristus, vår Frelser og Forløser, har gitt oss et kart – en samling lover og bud hvorved vi kan oppnå fullkommenhet og til sist bli guder. Dette sett med lover og ordinanser er kjent som Jesu Kristi evangelium og er den eneste plan som vil opphøye menneskeheten. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er det eneste sted hvor man finner dette uvurderlige program i dets fylde, et program som blir gjort tilgjengelig for dem som godtar det.¹³

Herren har gjenopprettet sitt rike i denne tid med alle dets gaver, krefter og velsignelser. Alle kirker du kjenner til, kan muligens ta deg med et godt stykke på veien og gi deg en viss grad av fred, lykke og velsignelse, og de kan bringe deg til dødens slør og sette deg av der. Jesu Kristi Kirke plukker deg opp på denne siden av sløret, og hvis du etterlever dens bud og befalinger, fører den deg rett gjennom sløret som om det ikke var der, og videre gjennom evighetene til opphøyelse.¹⁴

Jesu Kristi evangelium er den evige frelsesplan. Det er den plan som er utarbeidet og bekjentgjort av Gud den evige Fader til frelse for alle som vil tro og være lydige.¹⁵

For å kunne nå det mål som består i evig liv, opphøyelse og guderang, må man opptas i riket ved å la seg døpe på riktig måte; videre må man motta Den hellige ånd ved håndspåleggelse av dem som har myndighet; dertil må en mann bli ordinert til prestedømmet av bemyndigede prestedømsbærere, så må man få sin tempelbegavelse og bli beseglet i Guds hus av den profet som innehar nøklene, eller av en av dem til hvem nøklene er blitt delegert; og deretter må man leve et rettskaffent og rent liv, samt et liv i tjenestegjerning. Ingen kan oppnå evig liv uten å gå inn gjennom den riktige døren, som er Jesus Kristus og hans bud og befalinger.¹⁶

Jesus gjorde sitt liv fullkomment og ble vår Kristus. En guds dyrebare blod ble utgytt, og han ble vår Frelser. Han ga sitt fullkomne liv, og han ble vår Forløser. Hans forsoning for oss gjorde det mulig for oss å vende tilbake til vår himmelske Fader.¹⁷

Vi kan ikke dra full nytte av Frelserens store og mirakuløse forsoning hvis vi ikke omvender oss.¹⁸

Vi er så takknemlige for at vår himmelske Fader har velsignet oss med omvendelsens evangelium. Omvendelse spiller en sentral rolle i hele evangelieplanen. Omvendelse er Herrens lov for vekst, hans prinsipp for utvikling og hans plan for lykke. Vi er dypt takknemlige for at vi har hans klare løfte om at synd og villfarelse kan fjernes ved oppriktig og tilstrekkelig omvendelse, som så blir belønnet med tilgivelse.

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile,» sa Mesteren. (Matteus 11:28.)

Det storartede ved omvendelse er at Skriften inneholder like mange forsikringer fra Herren om at han vil tilgi oss, som den inneholder hans påbud om at vi må omvende oss, forandre vårt liv og leve i full overensstemmelse med hans guddommelige lære.

Gud er god. Han har et sterkt ønske om å tilgi. Han ønsker at vi skal forbedre oss og ha kontroll over oss selv. Han ønsker ikke at Satan eller andre skal kontrollere vårt liv. Vi må lære at vår himmelske Faders bud er det eneste middel til fullstendig kontroll over oss selv, det eneste middel til glede, sannhet og fylde i dette liv og i evigheten.¹⁹

Lykkens skattkammer står ulåst for dem som etterlever Jesu Kristi evangelium i all dets renhet og enkelhet… De som vil være sikre på å bli lykkelige, som vil være forvisset om at deres liv blir vellykket og at de siden hen blir opphøyet og arver evig liv, er de mennesker som planlegger å leve sitt liv i fullstendig harmoni med Jesu Kristi evangelium – og deretter konsekvent følger den kurs de har stukket ut.²⁰

Bare de tapre og trofaste vil bli opphøyet

Hvis vi er sanne og trofaste, skal vi oppstå, ikke bare til udødelighet, men til evig liv. Udødelighet vil si å leve for bestandig i det rike vi blir tildelt. Evig liv vil si opphøyelse i den høyeste himmel og å leve i familieenheten.²¹

En mann sa forleden dag at det eneste han ikke likte med vår kirke, var at den hevder å være den eneste kirke som menneskene kan oppnå frelse gjennom. Jeg sa: «Å nei, vi hevder ikke det. Vi sier at ethvert godt, religiøst menneske og ethvert godt menneske som ikke er religiøst, vil bli frelst, men det er grader av frelse…»²²

De som har levd etter verdens vis, skal gå til et telestialt rike hvis herlighet er som stjernenes.

De som har vært anstendige og rettskafne og som har levd et respektabelt og godt liv, vil gå til et terrestrialt rike hvis herlighet er som månens.

De som har trodd på Kristus, som har forsaket verden, som har antatt Den hellige ånd som sin veileder og har vært villige til å legge alt de har på alteret, de som har holdt Guds bud – de skal gå til et celestialt rike, hvis herlighet er som solens.²³

Livets vei er tydelig oppmerket ifølge guddommelig hensikt. Det kart som Jesu Kristi evangelium utgjør, er gjort tilgjengelig for de reisende, og bestemmelsesstedet – det evige liv – er fastsatt med all ønskelig tydelighet. Ved dette bestemmelsessted venter vår Fader full av håp, ivrig etter å ønske sine barn velkommen tilbake. Dessverre er det mange som ikke vil nå frem.²⁴

Hvorfor vil bare noen få nå opphøyelse i det celestiale rike? Ikke fordi det ikke var tilgjengelig for dem, ikke fordi de ikke visste at det var tilgjengelig, ikke fordi de ikke fikk høre vitnesbyrd om det, men fordi de ikke ville anstrenge seg for å innrette sitt liv slik og ta etter Frelserens liv og grunnfeste sitt liv og ikke vike fra dette, men holde fast ved det til enden.²⁵

Det finnes … mange medlemmer av Kirken som er slappe og likegyldige, og som stadig utsetter tingene. De etterlever evangeliet på en noe tilfeldig, men ikke hengiven måte. De har rettet seg etter noen av kravene, men de er ikke tapre. De begår ikke noen stor forbrytelse, men unnlater ganske enkelt å gjøre det som kreves av en – som for eksempel å betale tiende, etterleve Visdomsordet, holde familiebønn, faste, være tilstede på møtene og å tjene…

Herren vil ikke forvandle ens gode håp, ønsker og forsetter til gjerninger. Hver og en av oss må selv gjøre dette…

Det er bare de tapre som vil bli opphøyet og motta den høyeste herlighetsgrad, derfor er «mange … kalt, men få er utvalgt» (L&p 121:40). Frelseren sa det på denne måten: «… trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» Og omvendt: «… vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.» (Matteus 7:13, 14.)

Det er sant at mange siste-dagers-hellige som er blitt døpt og bekreftet som medlemmer av Kirken, og at enkelte som til og med har mottatt sin begavelse og er blitt gift og beseglet i et hellig tempel, har ment at de således er garantert opphøyelsens og det evige livs velsignelser. Men dette er ikke tilfelle. Det er to grunnleggende betingelser som alle sjeler må oppfylle hvis de skal kunne oppnå de store velsignelser som er lovet. De må motta ordinansene, og de må være trofaste og overvinne sine svakheter. Følgelig vil ikke alle som hevder å være siste-dagers-hellige, bli opphøyet.

Men for de siste-dagers-hellige som er tapre, som trofast oppfyller betingelsene fullt ut, er løftene så strålende at de overgår enhver beskrivelse:

«Da skal de være guder, fordi de er uendelige, derfor skal de være fra evighet til evighet, fordi de fortsetter å bestå, da skal de være over alle ting, fordi alle ting er dem underlagt. Da skal de være guder fordi de har all makt og englene er dem underlagt» (L&p 132:20).²⁶

Når man forstår hvilket enormt omfang, hvilken rikdom og hvilken herlighet «alt» som Herren lover å gi sine trofaste, innebærer, er dette verdt alt det koster av tålmodighet, tro, offervilje, svette og tårer. De evighetens velsignelser som inngår i dette «alt», gir menneskene udødelighet og evig liv, evig vekst, guddommelig lederskap, evig avkom, fullkommenhet og gjør dem fremfor alt til guder.²⁷

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

Gjennomgå tredje avsnitt på side 2 og hele tredje avsnitt på side 3, der president Kimball beskriver vår reaksjon i foruttilværelsen på vår himmelske Faders plan. Hvorfor tror du vi reagerte slik?
Gjennomgå hele annet og tredje avsnitt på side 4. Hva gjør du for å finne glede i livet uten å tape av syne livets «alvorlige hensikt»?
Studer president Kimballs læresetninger om jordelivets hensikter på s. 3-5. Hvorfor tror du, i lys av disse læresetningene, at utsettelse er «én av de alvorligste menneskelige feil»? Hvordan kan vi få bukt med denne tendensen?
President Kimball forkynte at Jesu Kristi evangelium er som et kart som fører oss til opphøyelse (side 5-7). Overvei hvor du befinner deg på denne reisen, og hva du kan gjøre for å fortsette din fremgang.
Hva tror du det vil si å være tapper i evangeliet? (Se side 7-9 og historien på side 1 for noen eksempler.) Hvorfor er ikke medlemskap i Kirken og kunnskap om evangeliet nok til å sikre opphøyelse i det celestiale rike?

Aktuelle skriftsteder: Jakobs brev 1:22; Alma 34:30-41; 3. Nephi 27:13-22; L&p 76:50-93; Abraham 3:22-26