Kapittel 19

La oss styrke våre familier

Vi må styrke og beskytte våre familier ved å undervise dem og etterleve evangeliet i vårt hjem.

Fra Spencer W. Kimballs liv

President Spencer W. Kimball understreket ofte behovet for å styrke familier ved å etterleve evangeliet i hjemmet. Han beskrev sin egen erfaring og sa: «Jeg husker hvor godt jeg hadde det i min familie i oppveksten og senere sammen med kone og barn i vårt eget hjem. Vi hadde himmelen i vårt hjem. Når hver av oss gjorde et eller annet, enten det var å synge en sang, lede en lek, si frem en trosartikkel, fortelle en historie, vise et talent eller utføre et oppdrag, hadde vi fremgang og følte godt for hverandre.»¹

President Kimball og hans hustru, Camilla, styrket sine barn ved å undervise og oppmuntre dem, og deretter lot de dem ta ansvar for sine egne valg. Deres datter, Olive Beth, mintes at de «ledet oss istedenfor å dytte oss inn på den veien de ønsket vi skulle følge».²

President og søster Kimball var svært glad i hvert enkelt av sine barn. En sønn, Edward, sa: «Min far var alltid svært kjærlig. Jeg visste at han var glad i meg.» Edward mintes en episode da han overvar en høytidelig forsamling i Salt Lake tempel: «Det var tusenvis av mennesker der. Da møtet var over, fikk [min far] øye på meg der jeg sang i et kor. På veien ut kom han bort til meg, omfavnet meg og kysset meg.»³

Spencer W. Kimballs læresetninger

Familien står sentralt i vår Faders plan og er samfunnets fundament

Familieliv er den beste måte å oppnå lykke på her i denne verden, og det er et klart mønster gitt oss fra Herren på hvordan det skal være i det neste liv.⁴

I begynnelsen organiserte Herren hele planen med en far som avler, forsørger, elsker og leder, samt med en mor som unnfanger, føder, oppfostrer, ernærer og lærer opp. Herren kunne ha organisert det på en annen måte, men han valgte å ha en enhet som er bygget på ansvar og meningsfylt samvær, der barna gir hverandre gjensidig veiledning, og der de lærer å elske, respektere og verdsette hverandre. Familien er livets store plan, slik vår Fader i himmelen utarbeidet og organiserte den.⁵

Familien er den grunnleggende enhet innen Guds rike på jorden. Kirken kan ikke være sunnere enn sine familier.⁶

Fra begynnelsen av har Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige lagt vekt på familieliv. Vi har alltid forstått at grunnvollen til familien, som en evig enhet, ble lagt endog før denne jord ble skapt! Et samfunn uten det grunnleggende familieliv er uten grunnvoll og vil smuldres opp til intet…

Vi av alle mennesker … skulle ikke bli bedradd av de besnærende argumenter om at familieenheten på en eller annen måte er knyttet til en bestemt utviklingsfase et jordisk samfunn gjennomgår. Vi er fri til å stå imot de trekk som reduserer betydningen av familien, og som legger vekt på betydningen av selvisk individualisme. Vi vet at familien er ment å være evig. Vi vet at når noe går galt i familien, så er det ting som går galt i enhver annen institusjon i samfunnet…

Våre politiske institusjoner … kan ikke redde oss hvis vår grunnleggende institusjon, familien, ikke er intakt. Fredstraktater kan ikke redde oss når det råder fiendskap istedenfor kjærlighet i hjemmet. Arbeidsledighetsprogrammer kan ikke redde oss når det er mange som ikke lenger blir opplært til å arbeide eller ikke har anledning til å arbeide, eller som i noen tilfeller ikke ønsker å gjøre det. Å håndheve loven kan ikke redde oss hvis for mange mennesker er uvillige til å disiplinere seg eller bli disiplinert.⁷

Vi har intet annet valg … enn å fortsette å fremholde den siste-dagers-helliges familie som et ideal. Det faktum at enkelte i øyeblikket ikke har anledning til å leve i en slik familie, er ikke begrunnelse god nok for å slutte å snakke om det. Men vi drøfter familielivet med stor taktfullhet, for vi innser at mange … for tiden ikke har anledning til å tilhøre eller yte sitt bidrag til en slik familie. Men vi kan ikke sette denne norm til side, for det er så mange andre ting som avhenger av den.⁸

Foreldre må bygge opp forråd av åndelig styrke for å støtte sine barn gjennom livet

Det finnes mange slags reservoarer. Noen reservoarer er til å lagre vann i. Noen er til å lagre mat i, slik vi gjør i familiens velferdsprogram og som Josef gjorde i Egypt gjennom de syv gode årene. Det skulle også finnes reservoarer av kunnskap for å dekke fremtidige behov, reservoarer av mot for å overvinne frykt som gjør oss usikre, reservoarer av fysisk styrke for å hjelpe oss å takle hyppige byrder av arbeid og sykdom, reservoarer av godhet, reservoarer av utholdenhet og reservoarer av tro. Ja, spesielt reservoarer av tro, slik at vi kan stå faste og sterke når verden forsøker å overmanne oss. Når fristelsene i en verden i forfall omkring oss trekker på våre krefter, tapper oss for vår åndelige vitalitet og søker å trekke oss ned, trenger vi et forråd av tro som kan føre de unge og senere voksne gjennom de kjedelige, vanskelige, skremmende øyeblikk, skuffelser, desillusjonering og år med motgang, mangel, forvirring og frustrasjon…

Jeg er mine foreldre takknemlig, for de bygget reservoarer for mine brødre, mine søstre og meg. Reservoarene ble fylt med bønn, studium, aktiviteter, positive tjenester og sannhet og rettferdighet. Hver morgen og kveld knelte vi ned ved stolene rundt bordet og ba etter tur. Da jeg giftet meg, vedvarte denne vanen, og vår nye familie fortsatte å praktisere den.⁹

Familieliv, riktig undervisning i hjemmet, veiledning og lederskap av foreldre – dette er patentløsningen for verdens sykdommer og verdens barn. Dette er kuren for åndelige og følelsesmessige sykdommer og midlet mot problemene. Foreldre skulle ikke overlate barnas opplæring til andre.

Det synes å være en voksende tendens til å overdra dette ansvaret fra hjemmet til andre, som til skolen og Kirken og til noe som volder mer bekymring, til forskjellige daghjemsinstitusjoner. Så viktige disse ytre påvirkningene enn måtte være, kan de aldri erstatte godt nok en mors og fars innflytelse. Det er nødvendig at vi konstant lærer våre barn opp, at vi er konstant årvåkne og er deres kamerater og voktere, for at vi skal kunne holde vårt hjem intakt og for å kunne velsigne våre barn på Herrens egen måte.¹⁰

Kirkens hjelpeorganisasjoner er svært viktige, og vi skulle alle ta del i de velsignelser de har å tilby. Men vi skulle aldri, aldri tillate at de inntar foreldrenes plass, at de fritar foreldrene for det ansvar de har nå det gjelder å undervise sine barn i Jesu Kristi evangelium.¹¹

Hjelpeorganisasjonenes ledere og de som underviser ungdommen, skulle spørre: Hvordan kan jeg hjelpe disse ungdommene til å elske og til å adlyde sine foreldre, hedre dem og støtte dem i deres familieansvar? Hvordan kan vi planlegge møter, gjøremål og aktiviteter så vi unngår å forstyrre hjemmene og deres planer og oppgaver, og slik at det blir tid til familieaktiviteter?

Det klare budskap for ethvert program i prestedømmet og hjelpeorganisasjonene skulle være en forpliktelse om å etterleve evangeliet i hjemmet, og om nødvendig skjære ned på noen av de valgfrie aktiviteter som kan hindre oss i å rette det riktige søkelys mot familien og hjemmet.¹²

Bare gjennom skikkelig planlegging og tilrettelegging av vårt familieliv kan vi veilede våre barn og holde dem borte fra de fallgruber som fører til synd og ødeleggelse og i stedet plassere dem på den vei som fører til lykke og opphøyelse. I dette arbeidet er det intet som har større gjennomslagskraft enn det eksempel som deres egne foreldre viser og den innflytelse hjemmet øver. Våre barns liv vil for en stor del bli preget av det de er vitne til i sine egne hjem mens de vokser opp og blir menn og kvinner. Derfor skulle vi velge å vandre på den vei som vi ønsker at våre barn også skal følge.¹³

Et barn vil ta med seg meget av det han eller hun ser i sitt familieliv, inn i sitt eget liv. Hvis barnet ser at foreldrene reiser ofte til templet, vil det begynne å planlegge et liv der templet spiller en viktig rolle. Hvis barnet lærer å be for misjonærene, vil det gradvis bli tiltrukket av misjonærprogrammet. Alt dette er svært enkelt, men det er livets vei. Og vi lover deg at dine barn vil bringe deg heder og ære når du er et godt eksempel for dem og underviser dem.¹⁴

Av og til har jeg sett at barn fra gode familier gjør opprør, setter seg opp mot foreldre og foresatte, kommer på villspor, synder, ja, de kjemper faktisk mot Gud. Derfor bringer de sorg over sine foreldre, som har gjort sitt beste for å … undervise og være gode eksempler. Men jeg har også gjentatte ganger sett at mange av de samme barna – etter å ha flakket hvileløse omkring i mange år – er blitt mer modne og innser hva de har gått glipp av, de omvender seg og yter store bidrag til samfunnets åndelige liv. Når slikt kan skje, tror jeg årsaken er at disse menneskene, tross all den motvind de har vært utsatt for, har blitt påvirket enda mer, og langt mer enn de selv var klar over, av atmosfæren i det hjemmet de har vokst opp i. Når de senere i livet lengter etter å skape den samme atmosfære i sine egne familier som de selv kunne glede seg over som barn, da er det store sjanser for at de vil vende seg til den tro som var meningsfylt for deres foreldre.¹⁵

Det fremste ansvar dere som er fedre og mødre har, er deres familie. Ved å arbeide sammen kan dere få den type hjem som Herren venter dere skal ha. Ved å vise kjærlighet og omtanke for hverandre og for barna kan dere bygge opp et forråd av åndelig styrke som aldri vil ta slutt.¹⁶

Vi må styrke vår familie mot de onde krefter som finnes rundt oss

Tiden vil komme da bare de som tror fullt og fast på familien, vil være i stand til å bevare sin familie midt blant de onde kreftene som samles rundt oss.¹⁷

Den onde vet hvor han skal angripe oss. Han kommer til å angripe hjemmet. Han vil bryte ned familien. Det er det han ønsker å gjøre… La oss bestemme oss for at han ikke skal lykkes i vår familie.¹⁸

Vi må vedvarende styrke våre hjem og familier og forsvare dem mot angrep fra onde krefter, som skilsmisse, ødelagte familier, brutalitet og overgrep, spesielt mot hustru og barn. Vi må konstant være på vakt mot umoral, pornografi og seksuell frihet som vil ødelegge familiemedlemmers renhet, både unge og gamle…

Vi finner disse onde krefter nesten overalt hvor vi er. Vi utsettes for dem nesten konstant. Vi følger sporet etter dem inn i hjemmet fra skolen, fra lekeplassen, fra teatret, kontoret og torvet. Det er svært få steder i vår hverdag hvor vi kan unngå dem.

Hva må så vår oppgave være? Hva må vi gjøre? Vi må konstant være på vakt mot at de onde krefter kommer inn i vårt hjem, og ødelegge dem på samme måte som vi ville ødelegge sykdomsbakterier og skitt. Vi må jage dem ut fra vårt sinns avkroker, befri oss selv fra slik verdslighet, kvele ondskapens ulmende glør før de blir ødeleggende flammer. Hvordan kan vi gjøre dette?

Hvis vi vil unnslippe de dødelige utfall fra den onde og holde vårt hjem og vår familie fri og trygt befestet mot all ødeleggende innflytelse som holder på å ta overhånd rundt oss, må vi ha hjelp fra selveste grunnleggeren og organisatoren av denne familieplanen – Skaperen selv. Det finnes bare en sikker vei, og det er ved vår Herre Jesu Kristi evangelium og ved å adlyde dets dype og inspirerte læresetninger. Vi må komme til å innse at prisen for å holde vår familie fri fra slik ond innflytelse er å holde Guds bud.¹⁹

Når foreldre leser aviser og tidsskrifter og ser hva verden forsøker å lære deres barn, skulle de bli desto mer besluttet på at deres barn ikke skal bli skadet av slike synder og feilgrep. Foreldrene skulle da sørge for det familieliv, den disiplin og den opplæring som vil oppveie og nøytralisere det onde som blir gjort i verden. Når barn lærer om det onde i verden, må de også lære om det gode i verden og riktig reaksjon og riktige holdninger.²⁰

For noen år siden besøkte vi et land hvor det ble undervist i underlige ideologier og «fordervelig lære» hver eneste dag på skolen og i den statskontrollerte pressen. Hver eneste dag hørte barna på den lære, filosofi og de idealer som deres lærere fortalte om.

En eller annen har sagt at «konstante drypp vil slipe ned den hardeste sten». Dette var jeg klar over, så jeg stilte spørsmål om barna. «Bevarer de sin tro? Blir de ikke overvunnet av det konstante presset fra sine lærere? Hvordan kan dere være sikre på at de ikke vil forlate sin enkle tro på Gud?»

Svaret lød i korte trekk: «Vi reparerer skaden i reservoaret hver kveld. Vi lærer våre barn positiv rettskaffenhet så de falske filosofiene ikke får feste. Våre barn vokser opp i tro og rettferdighet på tross av det nærmest overveldende presset utenfra.»

Selv demninger med sprekker kan repareres og reddes, og sandsekker kan holde vannflommen tilbake. Og gjentatt sannhet, fornyet bønn, undervisning i evangeliet, uttrykk for kjærlighet og foreldres interesse kan frelse barnet og holde det på den rette sti.²¹

Det er i hjemmet man skulle undervise om åndelighet og gi denne næring

Et ekte siste-dagers-hellig hjem er en havn mot livets stormer og kamper. Vi oppnår åndelighet ved daglig bønn, skriftstudium, samtaler om evangeliet i hjemmet og lignende aktiviteter, hjemmeaften, familieråd, ved å arbeide og leke sammen, ved å hjelpe hverandre og ved å dele evangeliet med mennesker rundt oss. Vi oppnår også åndelighet ved å være tålmodige og vennlige og ved å tilgi hverandre og anvende evangeliets prinsipper i familien. Hjemmet er det sted hvor vi vokser i den rettferdighet som evangeliet forkynner, fordi vi lærer og etterlever evangeliets sannheter sammen.²²

Hjemmet skulle være et sted hvor man har for vane å stole på Herren, og hvor dette ikke er forbeholdt spesielle anledninger. En måte å få i stand dette på er å holde regelmessige og oppriktige bønner. Det er ikke nok bare å be. Det er viktig at vi virkelig taler med Herren og har tro på at han vil åpenbare til oss som foreldre det vi trenger å vite og gjøre for å ivareta vår families ve og vel.²³

Det er av vesentlig betydning at vi studerer Skriften enkeltvis og som familie for å lære evangeliet. Vi har lenge anbefalt at man skal lese daglig i Skriftene og drøfte dem sammen for å oppnå en kraftig motvekt mot uvitenhet og Satans fristelser. Dette vil føre til stor lykke og vil bidra til at familiens medlemmer lærer å elske Herren og hans godhet.

Når det gjelder å styre vår familie, har vi med rette blitt fortalt at familierådet er det mest grunnleggende råd i Kirken. Under ledelse av faren og moren, som også skulle rådføre seg med hverandre, kan familierådet drøfte familiesaker, drøfte familiens økonomi, legge planer og støtte og styrke familiens medlemmer.²⁴

Med hensyn til våre hjemmeaftener – en kveld vi tilbringer sammen med familien eller går ut til et interessant sted sammen, dekker bare delvis behovet for en hjemmeaften. Det er av grunnleggende betydning å undervise barna om det som er viktigst i livet. Å gå i teater, på kino, i selskap eller dra på fisketur sammen tilfredsstiller bare halvveis det reelle behov, og derfor er det svært viktig at man er hjemme, underviser barna i evangeliet og i Skriften, og lærer dem å bli glad i hverandre og i sine foreldre.²⁵

Ved å gå inn for å avholde regelmessige og inspirerende familiens hjemmeaftener og ved å forberede kveldens program omhyggelig, sender vi ut et signal som våre barn vil huske for bestandig. Når vi gir barna av vår egen tid, gir vi dem av vårt nærvær, en gave som alltid blir husket.²⁶

Jeg liker å sammenligne hjemmeaften, familiebønn og andre beslektede aktiviteter i Kirken for å frelse familien, når de utføres samvittighetsfullt, med en paraply. Hvis paraplyen ikke er slått opp, er den ikke stort mer enn en spaserstokk og kan gi liten beskyttelse mot naturens uvær. På samme måte har gudgitte planer liten verdi hvis de ikke brukes.

Når paraplyen er oppslått, blir det glatte stoffet stramt. Når det regner, renner vannet av. Når det sner, glir sneen av. Når det kommer hagl, spretter det av. Når det blåser, blir vinden ledet rundt paraplyen. Og på lignende måte er denne åndelige paraplyen en beskyttelse mot fiender i form av uvitenhet, overtro, skepsis, frafall, umoral og andre former for ugudelighet.

Jeg ber om at vi alle vil slå opp våre åndelige paraplyer for å beskytte våre familier.²⁷

Vi skulle elske våre barn slik Gud elsker oss

Gud er vår Fader. Han elsker oss. Han bruker mye energi på å forsøke å lære oss opp, og vi skulle følge hans eksempel og elske våre barn inderlig og oppdra dem i rettferdighet.²⁸

Hvor lenge er det siden du sist tok dine barn – uansett hvor gamle de er – i dine armer og fortalte dem at du er glad i dem og gleder deg over at de kan tilhøre deg i all evighet?²⁹

Å, brødre og søstre, familier kan være sammen for evig! La ikke øyeblikkets fristelser dra dere bort fra dem! Guddommelighet, evighet og familie – de hører sammen, hånd i hånd, og det må vi!³⁰

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

President Kimball viste til sitt eget familieliv og mintes: «Vi hadde himmelen i vårt hjem» (side 205). Hvordan kan vi skape en himmelsk atmosfære i vårt hjem? På hvilke måter kan familielivet forberede oss til evig liv?
Hva er noe av det viktigste foreldre kan gjøre for å sørge for lagre av åndelig styrke for sine barn? (Du finner noen eksempler på side 208-15.)
Hvilken risiko er forbundet med at foreldre overlater barnas opplæring til andre? Hvilke ressurser har Kirken til hjelp for foreldre til å undervise barn? Hvordan kan ledere og lærere i Kirken støtte foreldre? (Du finner noen eksempler på side 211-12.)
Overvei president Kimballs råd på side 213-15. Hvilke tegn har du sett på at familiebønn, familiens skriftstudium, familieråd og familiens hjemmeaften virkelig er utslagsgivende?
Les siste avsnitt på side 205. Tenk deretter over president Kimballs spørsmål på side 215: «Hvor lenge er det siden du sist tok dine barn – uansett hvor gamle de er – i dine armer og fortalte dem at du er glad i dem og gleder deg over at de kan tilhøre deg i all evighet?»

Aktuelle skriftsteder: 5. Mosebok 6:3-7; 2. Nephi 25:26; Mosiah 4:14-15; L&p 68:25-28