Kapittel 22

Åpenbaring: «En vedvarende melodi og en tordnende appell»

Vedvarende åpenbaring er selve livskraften i Jesu Kristi evangelium.

Fra Spencer W. Kimballs liv

President Spencer W. Kimball talte en gang under en pressekonferanse som ble holdt i besøkssenteret ved Arizona tempel. En nyhetsreporter spurte ham: «Du ble introdusert som president for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og også som profet. Mitt spørsmål lyder: Taler Gud til deg? Og i så fall, hvordan?» President Kimball svarte: «Ja. Gud taler til sine profeter i dag, på samme måte som han talte til sine profeter i går og på samme måte som han vil tale til dem i morgen. Du husker nok at Amos skrev: “For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbaret sine skjulte råd for sine tjenere profetene” (Amos 3:7). Noen ganger taler han med en hørbar røst. Noen ganger sender han sine engler, slik han gjorde til Josef, Jesu stefar. Vanligvis gjør han det ved Guds milde, lave røst til ånden i oss. Ja. Har jeg besvart spørsmålet, unge mann?»¹

President Kimball hadde tro på prinsippet vedvarende åpenbaring og erklærte at det var «selve livskraften i den levende Herre og Frelsers, Jesu Kristi evangelium».² Denne tilliten, sa eldste Neal A. Maxwell i De tolv apostlers quorum, «var tydelig en del av denne svært spesielle mannens personlighet».³ President Kimball tok sitt ansvar som Kirkens president alvorlig, for han visste at han var den eneste på jorden som hadde myndighet til å motta åpenbaring for Kirken. Han vitnet: «Jeg vet at Herren kalte meg til denne oppgaven. Jeg vet at det kanskje finnes større profeter enn meg, men jeg ønsker å gjøre alt jeg kan for å fremme Herrens verk slik han ønsker det. Hver morgen og kveld kneler jeg og ber i stor oppriktighet om at Herren vil inspirere meg og vise meg hva jeg skulle gjøre og hva jeg skulle si til denne kirkens folk.»⁴

Gjennom hele sitt virke som Kirkens president mottok han åpenbaringer for å lede de hellige. Den best kjente av alle disse åpenbaringene kom i juni 1978, da Herren åpenbarte for ham og også for brødrene i Det første presidentskap og i De tolv apostlers quorum at prestedømmets velsignelser, som hadde hatt restriksjoner for noen, nå kunne gjøres tilgjengelig for alle verdige medlemmer av Kirken (se Lære og pakter, Offisiell erklæring 2). Denne åpenbaringen kom etter noen år da andre av Kirkens presidenter hadde overveiet og bedt angående saken.

President Kimball talte ikke offentlig utførlig om denne åpenbaringen. Men han kom med korte uttalelser om sin personlige forberedelse for å motta den, og av og til fortalte han om hva han følte for den:

«Jeg visste at det lå noe foran oss som var ytterst viktig for mange av Guds barn. Jeg visste at vi kunne motta Herrens åpenbaringer kun ved å være verdige og rede for dem og rede til å akseptere dem og la dem få sin rettmessige plass. Dag etter dag gikk jeg alene og meget høytidelig og alvorlig i rommene ovenpå i templet, og der sa jeg meg villig til å legge all min sjel i arbeidet for å fremme verket. Jeg ønsket å gjøre det han ønsket. Jeg snakket med ham om det og sa: “Herre, jeg ønsker bare det som er riktig. Vi legger ingen planer for å gjøre noe iøynefallende. Vi ønsker bare det du ønsker, og vi ønsker det når du ønsker det og ikke før.”»⁵

«De av oss i dag som dere har oppholdt som profeter, seere og åpenbarere, fikk våren 1978 føle meget av det de tidligste brødre følte da åpenbaringen trådte i kraft om “at hedningene er medarvinger, … og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet” (Efeserbrevet 3:6). Paulus sa at dette «ikke i tidligere tidsaldre [var] gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden” (Efeserbrevet 3:5).

Vi fikk del i den herlige opplevelse at Herren klart og tydelig tilkjennega at tiden var inne da alle verdige menn og kvinner over hele verden kan bli medarvinger og ta del i alle evangeliets velsignelser. Som et spesielt vitne for Frelseren vil jeg dere skal vite hvor nær jeg har følt meg til ham og til vår himmelske Fader da jeg ved utallige anledninger har besøkt templets øvre rom, og noen dager har jeg gått dit flere ganger alene. Herren gjorde det helt klart for meg hva som måtte gjøres. Vi forventer ikke at verdens mennesker skal forstå dette, for de vil alltid være raske til å finne sine egne årsaker eller til å undervurdere åpenbaringens guddommelige prosess.»⁶

I tillegg til å vitne om at åpenbaring rettleder avgjørelsene Kirkens ledere tar, forkynte president Kimball at vi alle kan motta åpenbaring som rettleder oss og som styrker oss i vårt ansvar. Han sa: «Åpenbaringens velsignelse er en velsignelse som alle skulle trakte etter.»⁷

Spencer W. Kimballs læresetninger

Gud Faderen og Jesus Kristus er ivrige etter å kommunisere med menneskene

En eller annen har sagt at vi lever i en tid da Gud, hvis det er noen Gud, velger å forholde seg taus, men Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige erklærer til verden at hverken Faderen eller Sønnen er tause. De taler og kommuniserer når det er riktig og nødvendig, og gir alltid uttrykk for at de er villige til, ja, ivrige etter å opprettholde kommunikasjon med menneskene.⁸

En teolog hevdet at det var umulig for mennesker å finne Gud eller kjenne Gud. Dette er det samme som å si: «Jeg har aldri klatret opp fjellet Ararat – ingen kan klatre opp Ararat. Eller: Jeg har aldri badet i det klare og varme vannet i Adriaterhavet – det finnes ikke noe Adriaterhav. Eller: Jeg har aldri sett dyrelivet i Krüger-parken – det er ingen Krüger-park. Eller: Jeg har alltid hatt god helse – derfor må smerten folk sier de har, være et fantasifoster. Jeg har aldri vært astronaut i verdensrommet. Derfor kan ingen reise i rommet.»

Hvilken forskjell er det da å si at jeg har aldri hørt eller sett Gud – derfor har ingen noen gang sett eller hørt Gud eller vandret med ham. Så formastelig og arrogant det er å si at Gud er utilnærmelig og at han ikke kan erfares, ses eller høres fordi man selv ikke har forberedt seg til dette.⁹

Vi må huske at Gud ikke kan finnes ene og alene ved forskning, og hans evangelium kan heller ikke forstås og verdsettes bare ved studium, for ingen kan kjenne Faderen eller Sønnen «uten … den som Sønnen vil åpenbare det for» (Lukas 10:22). Den skeptiske vil en dag enten i tid eller evighet til sin sorg oppdage at hans arroganse har berøvet ham mye glede og vekst.¹⁰

Vi er lykkelige over vår kunnskap om at dette universets Gud er en åpenbaringens Gud. Vår Herre meddeler sitt sinn og sin vilje til sine barn på jorden. Hvis vi søker det, vil han åpenbare seg mer og mer og i større og større grad, og vi vil forstå ham så langt det er mulig for oss dødelige å forstå Gud. Vi kan ikke tilbe et vesen vi selv har skapt eller som vi selv har funnet opp. Vi tilber en som lever, som har skapt, som meddeler oss sin karakter og sine egenskaper og sin storhet.¹¹

Hverken Fader Elohim eller Sønnen Jehova ville trekke seg bort fra menneskenes barn. Det er de, menneskene, som trekker seg unna hvis det skjer en adskillelse. Både Faderen og Sønnen vil med glede kommunisere og ha forbindelse med menneskene…

Til tross for alle de guder som menneskene lager seg og den forvirring dette fører til, er den levende og sanne Gud i sin himmel og er tilgjengelig for sine barn.¹²

Noen åpenbaringer er iøynefallende, men de fleste kommer til sinnet og hjertet som sterke inntrykk

I våre dager, som i tidligere tider, er det mange som mener at hvis det skulle forekomme åpenbaring, ville den komme som overveldende tilkjennegivelser som rystet jorden. For mange er det vanskelig å godta som åpenbaring de mange i Moses’ tid, i Josefs tid og i vår egen tid – de åpenbaringer som kommer til profeter som dype, uangripelige tilskyndelser til profetens sinn og hjerte som dugg fra himmelen eller som daggryet som splitter nattens mørke.

Når man venter det overveldende, vil man kan hende ikke være fullt ut oppmerksom på den kontinuerlige strøm av åpenbaring i form av kommunikasjon. Jeg sier i dypeste ydmykhet, men også med kraft fra et brennende vitnesbyrd i min sjel, at fra gjenopprettelsens profet til profeten av i dag har denne kommunikasjonslinjen vært ubrutt, myndigheten er vedvarende, og det strålende, gjennomtrengende lys fortsetter å skinne. Herrens røst er en vedvarende melodi og en tordnende appell.¹³

Åpenbaring betyr ikke alltid «å vandre med Gud» eller «ansikt til ansikt» eller «lepper til øret». Det er mange former for åpenbaring – noen mer og andre mindre spektakulære.¹⁴

Noen åpenbaringer kommer som drømmer. De fleste drømmene våre er flyktige og har ingen mening, men Herren bruker faktisk drømmer for å opplyse sitt folk… Nebukadnesar hadde en drøm. (Se Daniel 2.) Det var en sterk drøm som han glemte, men Daniel kom og minte kongen på drømmen og tolket den. Herren gjorde den kjent for Daniel i en bestemt hensikt.

Så var det Peters drøm der han så en duk komme ned fra himmelen fylt av alle slags dyr, og den hadde en svært spesiell betydning. (Se Apostlenes gjerninger 10:9-35.) …

Paulus hadde en stor opplevelse med samme slags åpenbaring gjennom en drøm. «Om natten hadde Paulus et syn.» Og han mottok instruksjoner som var nødvendige for ham og for riket. (Apostlenes gjerninger 16:9.) …

Det nevnes andre spektakulære åpenbaringer. Som oppstanden person kom Moroni for å bringe tilbake den store opptegnelsen over Amerikas oldtidsbeboere og evangeliets gjenopprettelse…

Så kom døperen Johannes, som var blitt halshugget av kongen i et øyeblikks svakhet… , [deretter] Peter, Jakob og Johannes… Så fulgte, trinn for trinn, en gjengivelse av alle ting, og alt kom ved åpenbaring, ved syner, ved drømmer eller ved sterke innskytelser.

Men alle åpenbaringene i den hellige skrift kom ikke ved spektakulære tilkjennegivelser. Når du leser Det gamle testamente, vil du se at Herren taler. Han talte til Jesaja, til Jeremia og andre, men det var ikke alltid ved at han tilkjennega seg personlig. Det var omtrent som det Enos opplevde, for som du leser i Enos’ bok i Mormons bok, hadde han fastet og bedt, og han anstrengte seg og ba om opplysninger og spesielt om tilgivelse for sine synder: «Og mens jeg kjempet slik i ånden, se, da kom Herrens røst til mitt sinn igjen og sa: …» (Enos 1:10). På den måten har mange, mange av åpenbaringene kommet.

Så åpenbaring fant sted: noen ganger ved faktiske personlige besøk av himmelske personer… Men de fleste av profeten Joseph Smiths åpenbaringer i denne hellige opptegnelse, Lære og pakter, kom ikke på den måten. De kom som sterke innskytelser.¹⁵

De fleste nedtegnede åpenbaringer i Lære og pakter og i Bibelen var sterke følelser og mektig bevissthet om å bli ledet fra oven. Dette er den form for åpenbaring som enkeltpersoner ofte får for sine egne behov.¹⁶

Noen ganger gjenkjenner vi ikke [åpenbaringer] når de kommer. Vi ber og ber og ber om visdom og dømmekraft, og så føler vi at vi bør velge en bestemt retning. Da fant åpenbaring sted. Herren besvarer spørsmålene som du stiller.¹⁷

Hva slags språk bruker Herren? Gjennom profeten Joseph Smith ga Herren råd til Oliver Cowdery som undret seg over et svar på sine bønner:

«Sannelig, sannelig sier jeg deg, hvis du ønsker enda et vitnesbyrd, så husk den natten da du ropte til meg i ditt hjerte om å få vite sannheten av disse ting.

Talte jeg ikke fred til ditt sinn om saken? Hvilket større vitnesbyrd kan du få enn det som kommer fra Gud?» (L&p 6:22-23.)¹⁸

Herren åpenbarer sin vilje for Kirken gjennom levende profeter

Det som vi fremfor alt skulle være mest takknemlige for i dag, er at himlene er åpne og at den gjenopprettede Jesu Kristi kirke er grunnlagt på åpenbaringens klippe. Vedvarende åpenbaring er i sannhet livsnerven i den levende Herre og Frelser, Jesu Kristi evangelium.¹⁹

Uunnværlige og uvurderlige opptegnelser om oldtidens Amerika, som inneholder Kristi læresetninger, et annet vitne om hans guddommelighet, har kommet i og med Mormons bok. Vi erklærer at den er guddommelig skrift som er sidestillet med Bibelen og støtter den.

Siden [Joseph Smiths første syn] i 1820 har ytterligere hellig skrift fortsatt å komme, mange og viktige åpenbaringer flyter i en endeløs strøm fra Gud til hans profeter på jorden. Mange av disse åpenbaringene er samlet i en annen hellig skrift, Lære og pakter. I tillegg til disse kommer Den kostelige perle, som også er en opptegnelse av åpenbaring og oversatte skrifter fra både oldtidens og nåtidens profeter.

Det finnes dem som vil anta at i og med trykking og utgivelse av disse hellige skrifter er det «slutt med profetene». Men igjen vitner vi for verden at åpenbaring fortsetter og at Kirkens hvelv og arkiver inneholder alle åpenbaringer som kommer fra måned til måned og fra dag til dag. Vi vitner også om at siden 1830, da Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble organisert, har det vært en profet, kjent av Gud og hans folk. Og slik skal det være til tidenes ende, en profet som fortsetter å tolke Herrens sinn og vilje.²⁰

Når det … etter bønn og faste blir tatt viktige beslutninger [av Kirkens ledere], nye misjoner og nye staver blir opprettet, nye mønstre og retningslinjer blir iverksatt, blir disse nyheter tatt som en selvfølge og kanskje også betraktet som menneskelige kalkulasjoner. Men for dem som sitter i de indre kretser og hører profetens bønner og denne Guds manns vitnesbyrd, for dem som ser dybden i hans overveielser og skarpsindigheten i hans bestemmelser og erklæringer, er han i sannhet en profet. Å høre ham avslutte viktige, nye trinn i utviklingen med slike høytidelige uttrykk som «det behager Herren», «denne beslutningen er riktig» og «vår himmelske Fader har talt» er å vite med sikkerhet.²¹

Åpenbaring har ikke opphørt og vil ikke opphøre. Dette Guds rike har blitt opprettet for resten av tiden og skal aldri ødelegges eller gis et annet folk. Det er et vedvarende program og vil vokse istedenfor å avta. Dets læresetninger er godt etablert, men på grunn av vekst og utvidelse gis det bedre måter å undervise i evangeliet på over hele verden. Flere tjenere blir kalt til den økende arbeidsmengden for en større verden. Åpenbaring og andre mirakler vil aldri opphøre med mindre troen opphører. Der det er tilstrekkelig tro, vil disse tingene fortsette.

Profeten Mormon kom med følgende advarsel: «Ja, ve den som fornekter Herrens åpenbaringer, og som sier at Herren ikke lenger virker ved åpenbaring eller ved profeti eller ved gaver eller ved tungemål eller ved helbredelser eller ved Den Hellige Ånds kraft!» (Nephi 29:6.)²²

Jeg bærer vitnesbyrd om at Kirken går videre ved Guds åpenbaringer til dens guddommelig kalte ledere. Den allmektige er med dette folk.²³

Når vi holder budene, utøver tro og ber oppriktig, kvalifiserer vi oss til å motta personlig åpenbaring

Åpenbaringens velsignelse er en velsignelse som alle skulle trakte etter. Rettferdige menn og kvinner oppdager at de har del i åpenbaringens ånd når de skal lede sine familier, og at den hjelper dem i deres øvrige ansvarsområder. Men … vi må forsøke å bli skikket til å motta slik åpenbaring ved å sette vårt liv i orden og bli kjent med Herren gjennom hyppige og regelmessige samtaler med ham.²⁴

Herren trenger seg ikke på mennesker, og hvis de ikke tror, vil de ikke motta noen åpenbaring. Hvis de er tilfreds med å stole på sine egne begrensede beregninger og fortolkninger, vil Herren selvfølgelig overlate dem til den skjebne de selv har valgt…

Slike åpenbaringer, syner, helbredelser og tungemålsgaver er tilgjengelige i dag som i enhver annen tid, forutsatt at den nødvendige tro er tilstede.²⁵

Den allmektige er med dette folk. Vi vil få alle de åpenbaringer vi trenger hvis vi vil gjøre vår plikt og holde Guds bud…

Husk:

Hvis det er øyne som ser, vil det finnes syner som inspirerer.

Hvis det er ører som hører, vil man oppleve åpenbaringer.

Hvis det finnes hjerter som kan forstå, så vit dette: Kristi evangeliums opphøyende sannheter vil ikke lenger være skjult og gåtefulle, og alle oppriktige sannhetssøkende kan kjenne Gud og hans plan.²⁶

Vår himmelske Fader har gitt sine barn handlefrihet og overtaler og leder dem, men han venter at de skal strekke seg oppover, at de skal be og oppriktig vende seg til ham…

Herren venter ivrig på å se deres første gryende ønsker og deres innledende forsøk på å trenge gjennom mørket. Siden han har gitt dem valgfrihet, må han la menneskene famle seg frem til de strekker seg mot lyset. Men først når menneskene begynner å hungre, når deres armer begynner å strekke seg oppover, når deres knær begynner å bøye seg og røsten blir tydelig, først da og ikke før skyver Herren horisontene tilbake, trekker vekk sløret og gjør det mulig for dem å trenge gjennom usikker dunkelhet til visshet i himmelsk lys.²⁷

Hvis man reiser seg fra sine knær etter bare å ha uttalt ord, skulle man falle ned på sine knær igjen og bli værende der til man har etablert kontakt med Herren, som svært gjerne vil velsigne vedkommende. Men siden Han har gitt menneskene handlefrihet, vil han ikke tvinge seg på dem.²⁸

Ønsker du veiledning? Har du bedt Herren om inspirasjon? Ønsker du å gjøre det rette, eller ønsker du å gjøre det du ønsker enten det er riktig eller ei? Ønsker du å gjøre det som er best for deg i det lange løp, eller det som synes mest forlokkende i øyeblikket? Har du bedt? Hvor meget har du bedt? Hvordan ba du? Har du bedt slik verdens Frelser ba i Getsemane, eller ba du om det du ønsker, uten hensyn til om det er riktig? Sier du i dine bønner: «Din vilje skje»? Sa du: «Himmelske Fader, hvis du vil inspirere meg og la meg forstå hva som er riktig, vil jeg gjøre det»? Eller ba du: «Gi meg det jeg ønsker, ellers så tar jeg det likevel»? Sa du: «Fader i himmelen, jeg elsker deg, jeg tror på deg, jeg vet at du er allvitende. Jeg er ærlig. Jeg ønsker oppriktig å gjøre det rette. Jeg vet du kan se enden fra begynnelsen. Du kan se fremtiden. Du kan se om jeg i den situasjonen jeg fremlegger, vil få fred eller vanskeligheter, lykke eller sorg, medgang eller motgang. Vær så snill å si meg det, kjære himmelske Fader, og jeg lover å gjøre det du sier jeg skal gjøre.» Har du bedt på den måten? Tror du ikke det ville være klokt? Er du modig nok til å be slik?²⁹

Herren vil gi deg svar på dine spørsmål og dine bønner hvis du lytter. Alt trenger ikke komme gjennom profeten… Alle mennesker kan få åpenbaring hvis de er verdige og holder seg nær nok til Herren.³⁰

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

Les beretningen om president Kimball som i 1978 mottok åpenbaringen om prestedømmet (side 241-42). Noe av det president Kimball opplevde i forbindelse med denne åpenbaringen, var unikt, men hvilke sider ved hans opplevelse er felles for all vår innsats for å motta åpenbaring? Hvordan kan vi følge hans eksempel?
Les gjennom avsnittet som begynner på side 242. Hva ville du si til en venn som hevder at Gud er taus? Hvilke skriftsteder eller erfaringer kunne du dele med din venn for å hjelpe ham eller henne?
På hvilke måter kan åpenbaring finne sted? (Du finner noen eksempler på side 243-46.) President Kimball forkynte at de fleste åpenbaringer kommer som sterke innskytelser istedenfor som spektakulære tilkjennegivelser. Hvordan kan vi avgjøre om en tanke eller følelse er fra Herren? (Se side 246).• Hvorfor trenger vi levende profeter i tillegg til Skriftene? (Du finner noen eksempler på side 246-47.) Hvordan har du blitt velsignet på grunn av åpenbaringer til Kirkens president?
Hvilket råd ville du gi noen som søker veiledning fra Herren? (Se side 248-50.)

Aktuelle skriftsteder: 1. Kongebok 19:9-12; Moroni 10:3-5; L&p 1:38; 8:2-3; 43:1-4; 76:5-10